Hvorfor blir de som stadig tar feil fortsatt regnet som eksperter?

0
Jens Stoltenberg var pådriveren for Norges krig mot Libya. Han og Jonas Gahr Støre bære et tungt personlig ansvar. Men de blir ikke konfrontert med det.

Og hvor ofte har flertallet på Stortinget egentlig rett? 

Av Lars Birkelund.

På Stortinget var det unison enighet om å bombe Libya og om å delta i krig mot Syria. Nesten like stor var enigheten i mediene og blant «ekspertene». I alle fall blant de ekspertene som mediene og politikerne foretrekker. Det samme gjelder Ukraina-politikken, som førte til krig i Ukraina og fiendskap mellom Russland og NATO-landene.

Mer eller mindre hele Norge, ja, hele verden vet nå at disse «samfunnets støtter», de som mener at de vet bedre enn andre, tok feil og at disse krigene ble katastrofale, først og fremst for libyere og syrere (og ukrainere), men også for Norge og Vesten, da krigene har bidratt til store flyktningestrømmer som igjen har bidratt til og uro og splid i Europa.

Så kan man alltids diskutere hvor bra eller dårlig det siste er. Men det at millioner ser seg nødt til å flykte fra sine kjære, fra sine hus og hjem, er i alle fall ikke bra, uansett hvor vennlig eller fiendtlig man er til flyktninger og innvandring.

«Hvem fortjener mest sympati, de som flykter eller de som blir?»
Vår egen historie gir etter min mening svar på det.

Omtrent 800.000 nordmenn utvandret til USA i perioden 1825–1920 på grunn av fattigdom og undertrykking, samt eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland. Men det var ikke disse nordmennene som bygde Norge og den norske velferdsstaten. Det var de som holdt ut slit, fattigdom og undertrykking i Norge som gjorde det«.  Der enigheten i de norske elitene var så og si total fant man fornuften, folkevettet og skepsisen utenfor dette miljøet av kameraderi og karrierister, der kritisk tenkning blir straffet med mobbing og utfrysning. Sistnevnte har Tormod Heier vitnet om.

 «Forsvarsforsker Tormod Heier har opplevd å bli forsøkt kneblet og skremt av folk i Forsvarsdepartementet når han presenterer forskningen sin. Nå søker han ikke lenger forskningsmidler i sitt eget navn».
 Forskning.no 2017.

De som fikk rett fant man i de mediene og miljøene som elitene prøver å skremme oss til å holde avstand fra, medier som  Steigan.noAntiwar.com og russiske medier som RT. De som fikk rett regnes fortsatt nærmest som pariaer i det norske samfunnet. De blir stemplet med begreper som konspirasjonsteoretikere og liknende, mens de som tok feil fortsatt dyrkes som eksperter og gode, ansvarlige og anstendige mennesker.

Det er de som tok feil før som også i dag i brukes for å kommentere Libya, Syria, Iran, Venezuela, Brexit, NATO og store begivenheter.

Slik legges det til rette for nye katastrofer. Det er i dette øyeblikk stor fare for at Norge blir med på det som framstilles som USAs «fredspatrulje» i Hormuzstredet, men som i virkeligheten bare er en eskalering av noe som kan føre til nok en katastrofal krig. Iranerne lider og dør allerede av sanksjonene mot landet. Men opptrapping kan føre til at også millioner av iranere flykter mot Europa.

Illustrasjon: Shutterstock

Hormuzstredet har vært trygt siden 1988, da krigen mellom Iran og Irak tok slutt. En krig som den daværende USA-lakeien Saddam Hussein startet etter tilskyndelse fra USA. Den nye utryggheten begynte med at USA sa opp atomavtalen med Iran i fjor og ble framfor alt trappet opp av Storbrittanias kapring av et iransk skip med olje verdt en milliard kroner. Det har blitt holdt i arrest siden 4. juli og utgjør nok en hendelse som norske medier utrolig nok stadig «glemmer» når de oppsummerer situasjonen.   

Forrige artikkelDen kalde krigeren Stoltenberg angriper Russland
Neste artikkelForeign Policy: – Iran eier nå Persiabukta