– Grønn økonomisk vekst er umulig

69
En ny rapport slår fullstendig beina under illusjonene om "det grønne skiftet".

Verdensøkonomien er ikke i stand til å vokse uten at CO2-utslippene også vokser. Det er konklusjonen i en omfattende internasjonal studie som er utarbeidet for European Environmental Bureau (EEB-rapporten), som er en paraplyorganisasjon for 150 grønne organisasjoner i Europa. Dette skriver Dagens Næringsliv.

Rapporten har tittelen «Decoupling Debunked» og den slår fullstendig beina under illusjonene om «det grønne skiftet» som angivelig skal gi oss ny og miljøvennlig grønn vekst.

Forskerne bak studien har gått gjennom over 600 vitenskapelige rapporter og studier og deres konklusjon er entydig: Det finnes ingen bevis for at det er mulig å kople den økonomiske veksten fri fra miljømessig belastning av jorda.

Farvel til grønn vekst

Forskerne oppsummerer sju grunner til at en slik frakopling ikke vil være mulig:

  1. Økende energikostnader. I økonomisk utvikling vil de lettest tilgjengelige energikildene bli utnyttet først. Etterhvert blir man nødt til å investere mer og mer energi for å utvinne mer energikilder og man får da en fallened mengde energi tilbake, energy return on energy invested, EROI. «Alle tilgjengelige beviser tyder på at denne tendensen vil fortsette, både når det gjelder energi og råvarer. … Den grønne økonomien har ikke løst dette problemet.»
  2. Mer effektiv energibruk fører til mer bruk av energi. Rapporten bekrefter det som kalles Jevons paradoks, som er en økonomisk teori om at teknologiske fremskritt som øker effektiviteten i bruken av en ressurs har tendens til å øke (i stedet for å redusere) forbruket av ressursen. Rappporten legger fram tall og data som bekrefter dette.
  3. Flytting av problemet. Rapporten peker på at såkalt fornybar energi ikke nødvendigvis er så fornybar og at andre problemer oppstår når man går fra en energiform til en annen. Den viser for eksempel til at vindindustri og solcelleteknologi krever sjeldne mineraler og økt energiinnsats i andre sektorer. Elektriske biler krever store mengder nikkel, kobolt og lithium. (Vindfarmer krever stor produksjon av vindmøller og omfattende rasering av natur, vil vi si i Norge.) «Å erstatte ett problem som klimaforandring med et annet problem som tap av biologisk mangfold kan ikke kalles problemløsning.»
  4. Undervurdering av tjenestesektorens effekter. Talspersonene for «det grønne skiftet» har ment at overgang fra industrisamfunn til tjenestesamfunn vil redusere energibehovet og materialforbruket. Dette er en illusjon, mener forskerne. Tjenestesektoren er avhengig av en omfattende materiell produksjon. Som eksempel kan navnes alle de elkektriske kjøretøyene, alle styringssystemene, all informasjonsteknologien som krever energi, mineraler og sjeldne metaller som gallium, indium, kobolt og platina, som igjen krever mye energi for å bli utvunnet. Det økologiske fotavtrykket til tjenesteseektoren er kraftig undervurdert, og det kommer ofte ikke istedenfor, men på toppen av industriproduksjonens fotavtrykk.
  5. Resirkulering har begrenset effet. En vanlig forestilling er at resikrulering er veien til et grønt og miljøvennlig samfunn. Det er et poeng i dette, men poenget er overdrevet og misforstått. Økt resirkulering har også sin pris og sitt fotavtrykk, og den fullstendig sirkulære økonomien er en aritmetisk umulighet, som det heter i rapporten. «Det er matematisk umulig å oppnå vekst gjennom resirkulering.» Dessuten viser tallene at resirkuleringsgraden er lav og at den vokser langsomt.
  6. Ufullstendig og feilaktig teknologisk forandring. Innovasjon fører ikke nødvendigvis til mindre energibruk eller grønn økonomi. Innovasjon tar ofte sikte på å spare kapital eller arbeid og fører da gjerne til mer bruk av råvarer og naturressurser. Et eksempel på dette er oljeutvinning gjennom fracking. Rapporten peker på at oppdagelsen av nye energikilder som oftest ikke fører til at den totale energibruken går ned, men at de nye kildene kommer på toppen av de gamle. Den viser blant annet at den relative bruken av kull er gått ned, men at den absolutte mengden av kull som brukes er økt. Teknologi er ikke noen universalløsning. Dessuten har en del nyttige teknologier eksistert en god stund uten å bli tatt i bruk. De nye teknologiene tenderer mot økt ressursbruk istedet for det motsatte og de endringene som trengs er langt mer radikale enn det de foreliggende teknologiene tilbyr.
  7. Flytting av kostnadene. Rapporten peker på erfaringene med at reduksjon av et problem ett sted, som forurensning i de tradisjonelle industrilandene, har ført til at problemet er blitt flyttet til et annet sted av verden. Rappporten legger fram empiriske bevis på hvordan dette har skjedd og sier at «det er ingen grunn til å feire en nedgang i ressursbruken i ett land hvis det skjer på bekostning av ressursbruken i et annet land».

På lang sikt er vekstøkonomien en umulighet

Denne rapporten bekrefter det vi har pekt på i en rekke artikler på steigan.no. I artikkelen

Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

peker vi på at på drøye seksti år er det blitt forbrukt mer lagerressurser enn i hele menneskehetens historie fram til 1945:

La oss si at vår type mennesker, homo sapiens, har eksistert i 200 000 år. I løpet av de siste seksti åra har min generasjon klart å bruke mer olje, kull, mineraler og andre lagerressurser enn alle de foregående generasjonene tilsammen! Det er et uhyrlig faktum. Og fortsatt tror de fleste at neste generasjon kan bruke fire ganger så mye som min generasjon har brukt. (Med bare 2% vekst i 70 år, blir forbruket fire ganger så stort som i dag.) Dette kolliderer ikke bare mot jordas fysiske tåleevne, det kolliderer mot grensene for sunn fornuft.

Prøv å se for deg menneskets 200 000 år på jorda som et døgn. I et døgn er det 1440 minutter. Grovt sett har vi brukt halvparten av karbonlagrene på 150 år. Lagt inn i denne tidsskalaen betyr det at alt dette er brukt det siste minuttet. I de første 1439 minuttene brukte menneskene nesten ikke noe av karbonlagrene. Det siste minuttet er halvparten av lagrene brent opp. Og langt over halvparten av dette igjen er brukt opp de siste 30 sekundene.

Dette er matematikk og geologi. Det har ingenting med profeti å gjøre. De som sier at det er mulig å fortsette på denne måten uten problemer, det er de som har bevisbyrden på seg. De må kjenne til noen fysiske og matematiske lover som vi andre ikke kjenner til. De må ha noen guddommelige løsninger i bakhånd som setter all fysikk og matematikk til side.

Prosentvis vekst er det vi kaller eksponentiell vekst. I et kort tidsrom kan den lykkes. Men i det lange løp er den en umulighet. Dersom Norges befolkning hadde vokst med 4% hvert år fra 1814 til i dag, ville vi ikke ha vært5,5 millioner innbyggere i Norge, men 2,55 milliarder, eller like mange mennsker som det var på jorda da jeg ble født.

Kapitalakkumulasjonens strategiske umulighet

Hele hensikten med den kapitalistiske investeringa er å akkumulere. Som Marx sa: Akkumulere, akkumulere – det er Skriften og profetene.

Kapitalakkumulasjonen kan brytes ned til en enkel formel, og den er slik:

P – V – P’

(der P’>P)

I denne formelen er P lik kapital og V lik varer (energi, råvarer, maskiner, arbeidskraft osv.) Hvis ikke P’ er større enn P opphører vitsen med kapitalismen. Og P – V – P’ der P’>P er ikke noe annet enn en særegen variant av den eksponentielle veksten som altså er en umulighet i det lange løp.

Nå har vi altså fått belegg fra European Environmental Bureau om at det er slik det forholder seg.

Den grønne kapitalismen er en illusjon. «Det grønne skiftet» vil skape flere problemer enn det løser. Skal man ha noe håp om å skape en miljøvennlig økonomi, hvis noe slikt finnes, må man raskest mulig kvitte seg med kapialismen og dens systemkrav om kontinuerlig vekst. Og sjøl da skal det bli uhyre vanskelig.


Blant dem som støtter steigan.no er:

Bli med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken, klikk her!

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Herlig! Og ja, selv Bongard er klar på at lommedemokratiet ikke er noe hokus pokus, men er det beste vi har for hånden. Videre er kosmolokalisme et fundamentalt konsept for framtidas produksjon. Samt at vi må bli kvitt alle øyensårene omkring i kulturlandskapet. For egen del holder jeg dessuten en knapp på husmannstroen.

    Flott ny artikkel om kosmolokalisme: http://commonstransition.org/p2p-accounting-for-planetary-survival/

  2. Mye av dette er veldig selvfølgelig og man trenger ikke engang tenke lenge gjennom det for å forstå at det er sant selv om man ikke har alle nødvendige bakgrunnsdata og analyser. Jeg blei f.eks klar over begrepet “Jevon`s paradox” for noen år siden som er et godt dømme. Hvis jeg f.eks investerer i ei varmepumpe for å redusere strømforbruket til oppvarming vil jeg la oss si spare 5000 kr. årlig. Siden jeg uansett tjener det samme i min jobb er det trolig at jeg vil bruke disse 5000 til noe, la oss si en restplass sydentur som jeg ellers ikke ville tatt meg råd til, eller flere restaurantbesøk. På individnivå trenger det likevel ikke alltid stemme umiddelbart fordi jeg f.eks kan utsette å bruke disse 5000 kr. ved å sette dem i banken, men før eller siden vil de brukes.

    Vil man ha ned energibruken og levestandarden ser det for meg ut som det kun er krig, naturkatastrofer, pest o.l som vil fungere, bortsett fra den ene mulige løsningen som heter kvoter. Det siste er upopulært særlig hvis priskvotering (høye avgifter f.eks for å redusere forbruk) brukes fordi det rammer den fattigere delen av befolkningen uproporsjonalt. Framtidige ledere får mye å stri med når vekst ikke lengre er mulig.

  3. Nei vel - min erfaring er at før eller siden blir alt det. Her på gården residerer jeg over tusenvis av kavdratmeter med skrot, og noe som fortsatt virker - som sveiseapparatet fra krigens dager. Kvalitet i stedet for kvantitet, kunne jo ha vært en tanke…
    Dersom andre hadde fått del i de ressursene som ligger på søpplehaugene våre, så tenker jeg levestandarden villle ha økt betraktelig. Men da må de få det før det tar turen om oss.

  4. Gro Harlem Brundtland kom med rapporten ‘Our Common Future’
    Der argumenterte hun for ‘grønn kapitalisme’
    Denne rapporten har bare forsinket vår erkjennelse av at dette er en umulig ting.
    Og nå har de fått panikk og begynner å snakke om ‘flyskam’ og diverse andre ‘skammer’…
    De som bør skamme seg er de som har ført oss bak lyset og forsterket hele miljøkrisa !!

    https://www.sustainabledevelopment2015.org/AdvocacyToolkit/index.php/earth-summit-history/historical-documents/92-our-common-future

  5. Et bedre ord for “reklame” er atferdsmanipulering, en pådriver for økt konsum, økt ressursbruk, økt vekst. Kanskje reklamen kan bli snudd til noe positivt dersom den fikk en ny misjon: Mindre konsum, mindre ressursbruk, negativ vekst ??? Dette vil i så fall ikke komme fra næringslivet eller fra finansministeren. Det nye ordet må bli: “motreklame”.

  6. Vi må altså bruke mindre og dele mer med andre? Er ikke det i mot menneskenaturen? Ville det ikke hjelpe litt om det ble litt færre av oss? Forsvinner veksten, klapper hele det økonomiske systemet sammen. Kanskje ikke så galt, men trolig nokså tungt å komme gjennom uten at vi skal ta livet av hverandre.

  7. runeulv says:

    Du må da kjenne regla nå? Det er de andre og spesielt de rike som må bruke mindre og dele mer. Som håndtverker må jeg jobbe 4 timer for å leie inn en annen håndtverker i en time, så jeg jobber allerede 3 av fire timer for det offentlige.

    Sosialister anerkjenner ikke noen menneskenatur på området, da vi lever i en verden av borgerkapets undertrykkende sosiale konstruksjoner.

  8. SHO says:

    Det sies i rapporten at: de lettest tilgjengelige energikildene blir utnyttet først.
    Når man ser på det som for tiden skjer i Norge så kan man virkelig lure på om dette er riktig.

    Utbygging av vindkraft i Norge krever bla subsidier og også oppgradering av strømnettet, noe som vil kunne presse opp både strømprisen og nettleien her i landet. Det må da være andre tiltak enn dette som er mer lønnsomt å gjøre, bla følgende tiltak:
    -Oppgradere gamle vannkraftverk (og kanskje også noen nye vannkraftverk)
    -Fjernvarme (bla varmekraftverk drevet av avfall og biomasse)
    -Fortsatt satsing på varmepumper (i dag finnes det ca en million varmepumper installert i Norge, i 2019 regner man med at det kan bli installert så mye som hele 100.000 nye varmepumper i Norge).
    -Etterisolering av bygg.
    -Energieffektisering (enøk).
    -Mulig at solceller på sikt kan bli såpass billig slik at de ikke lenger trenger subsidier
    -Bølgekraftverk? (første norske pilotanlegg kom på plass i 2017)
    -Tidevannskraftverk?

    Men mye av det som står på denne listen kan være for smått for storkapitalen (og vil typisk bli utført av privatpersoner, mindre bedrifter, borettslag, kommuner etc). Storkapitalen trenger større prosjekter enn dette bla slik som utbygging av (subsidiert) vindkraft over store områder sammen med bygging av nye utenlandskabler og strømnett.

    Problemet med dagens satsing på vindkraft er at den gjennomsnittelige kostnad for energi på sikt kan bli alt for høy. I fremtiden kan alt bli mye dyrere å produsere pga økt kostnad/pris for energi (jmfr EROI). Og når dagens vindmøller en gang skal byttes ut om feks 20 år kan fremtidens strøm-miks ha blitt såpass mye dyrere enn dagens strøm-miks, slik at samfunnet på det tidspunkt rett og slett ikke vil ha råd til å bytte ut alle nedslitte vindmøller med nye vindmøller. Altså degrowth. Et land som baserer sin strømforsyning i for stor grad på vindkraft kan risikere å oppleve at landet på sikt ikke vil klare å opprettholde sin strømforsyning på samme nivå. Derfor er det veldig viktig at man i dagens Norge er tilbakeholdne med å satse på vindkraft og annen kostbar energi, og heller isteden satser på energikilder som for samfunnet er billigere og også mer akseptable (selv om storkapitalen vil være motstandere av dette).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

57 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

69 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.