– Vindkraft – en energipolitisk skandale

18
Fra vindkraftprotestene på Frøya. Shutterstock.

Utbyggerne får betalt for å ødelegge norsk natur. Ikke rart at utenlandske energigiganter i økende tempo kaster seg på denne boomen som vil vare til 2021, skriver Sverre Sivertsen, tidligere informasjonsdirektør i NVE i et debattinnlegg i Adresseavisen. Sivertsen fortsetter:

Dagens vindkraftutbygging savner sidestykke i norsk energi – og naturforvaltning. Her har politikerne laget et politisk og økonomisk regime som gjør det mulig for sterke kapitalkrefter å gjøre ubotelig skade på nasjonale naturverdier uten å betale en øre til samfunnet for ødeleggelsene. Bare på Fosen er det bygd 24 mil med anleggsveier i urørt natur for å få fram de enorme maskindelene til det vindkraftbransjen liker å kalle parker, men som i realiteten er gigantiske industrianlegg.

Samtidig skjer utbyggingen i et tempo vi sjelden har sett og under påskudd av å redde klimaet. Regningen betales av strømkundene i form av høyere kraftpriser og nettleie, mens kommunene avspises med lovnader om arbeidsplasser og noen kroner i eiendomsskatt. Utbyggingen kan bare skje fordi myndighetene subsidierer og begunstiger vindkraften så mye at bedre og billigere alternativer som enøk og oppgradering av eldre vannkraftverk er blitt mindre lønnsomt.
Utbyggerne er fritatt fra å betale naturskatt, mens vannkraften betaler gjennomsnittlig 40 prosent. Dernest har de avskrivningsregler på fem år i stedet for 25 som ville ha vært det normale for å avspeile levetiden på anleggene. I tillegg subsidieres de kraftig gjennom grønne sertifikater og får gratis tilgang til et nyetablert strømnett. I forurensningsloven gjelder prinsippet om at forurenserne skal betale for miljø -og naturødeleggelsene de forårsaker. I vindkraftsektoren gjelder det omvendte prinsipp. Utbyggerne får betalt for å ødelegge norsk natur. Ikke rart at utenlandske energigiganter i økende tempo kaster seg på denne boomen som vil vare til 2021, da ordningen med grønne sertifikater skal opphøre.

Dette underbygger det ikke minst Odd Handegård har skrevet på steigan.no i mange artikler.

Les for eksempel:

Alternativene til vindkraft

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Fosen vindparkområde (som består av seks vindparker) er europas største vindkraft utbygging. Årsproduksjonen av strøm vil ligge på ca 3,6 TWh (det er nesten like mye som hele Bergens forbruk av strøm). Utbyggingen av vindparkområdet startet i 2016 og vil bli avsluttet i 2020. Deler av anlegget har allerede blitt satt i drift nå i 2019.

    Det som er spesielt med Fosen prosjektet er at det har vært tilløp til strømmangel i dette området (i Midt-Norge). Det har skjedd trykkfall på Ormen Lange gassfelt (som er et subsea gassanlegg og som må ha all strøm fra land). Det trengs nå mer strøm til pumping og til kunstig trykkstøtte for å kunne opprettholde gasseksporten fra Ormen Lange. Denne økte strømmengde tilsvarer omtrent halve Bergens strømforbruk. Det er en naturlig utvikling at trykket faller i gamle gass og oljefelt (det samme har også skjedd på Troll feltet, men der bygde man den ny Hardangerlinjen som sikrer at strømforbruk til Troll feltet nå fordobles fra en halv Bergen til en hel Bergen). Men slikt som dette blir det altså når man skal opprettholde norsk eksport av gass til Europa. I Midt-Norge har det også blitt bygd en ny overføringslinje (luftlinje) visstnok over til Sverige for å sikre tilgangen på strøm i Midt-Norge.

    Man kan diskutere hva man egentlig skulle ha gjort isteden for å bygge vindmøller i Midt-Norge i 2016, jeg har ikke noe godt svar. Men uansett så ser det ut som Fosen prosjektet har vært med på å utløse en vindkraft-epidemi i Norge hvor bransjen og investorer tror at det nå er helt fritt fram å bygge så mye man vil av vindkraft i Norge.

    Senterpartiet har vært aktivt involvert i det som har skjedd i alle de nevnte utbygginger. Men nå fremmer Senterpartiet likevel et forslag i Stortinget om å gi kommunene vetorett når det gjelder å si nei til nye fremtidige vindkraftutbygginger i sin kommune. Noe av bakgrunnen er trolig at det ikke lenger finnes noen risiko for strømmangel i Norge (eller i deler av Norge) når man ser fremover.

    https://www.fosenvind.no/vindparkene/

  2. SHO says:

    Fra 2016 har det begynt å skje mye i Norge når det gjelder installasjon av solceller.
    Solceller generer også strøm når det er (delvis) overskyet.

    Akkumulert-solcellekapasitet-i-Norge-2016

  3. “Man kan diskutere hva man egentlig skulle ha gjort isteden for å bygge vindmøller i Midt-Norge i 2016, jeg har ikke noe godt svar.”

    Si det. Man bygde 2 reservekraftverk drevet av gass på Tjeldbergodden og Nyhamna som skulle sikre forsyningen ved krise. Men “et gasskraftverk er ikke et gasskraftverk”. Disse, hvorav Tjeldbergodden nå er solgt uten noensinne å ha vært i bruk, består bare av gassturbiner og utnytter ikke avgassenes varme til noe som helst (de er å sammenligne med flymotorer som også er gassturbiner), noe som heller ikke er å forvente dersom de bare skal brukes i nødtilfelle.
    De var altså ikke egnet til kontinuerlig drift med en kostnad på flere kroner pr. kwh. Jeg husker det var mye debatt vinteren 2005-06 som var kald, og også 10 år før det i 1995-96. 2009-10 var vi igjen i trøbbel i Norden med råkaldt vær og svenske kjernekraftreaktorer lenge ute av drift. En ny tiårsvinter kan komme når som helst.

    Man tok hastevedtak på disse gassturbinene, og samtidig blei debatten mer og mer preget av klima og CO2. For mange var gasskraftverk i form av effektive kombikraftverk helt uaktuelle, noe de fortsatt er. Man kunne f.eks konstruert et gasskraftverk i Trondheim og koblet det på byens fjernvarmenett, men ideologi og skremsler styrer mye av politikken. Det er vel forsåvidt ikke noe nytt. Jeg husker ett tilfelle hvor SV f.eks reserverte seg mot at reservekraftverket ved Nyhamna kunne brukes selv i en nødsituasjon dersom 300 KV-linja som gir strøm til gasskompressorene falt ut. Det lokale 132 KV-nettet ville bare rekke til noen få kompressorer, og mesteparten av eksporten til UK ville falt bort uten bruk av reservekraftverket. Dersom dette skjedde vinterstid ville jeg tro Norge ganske kjapt ville få en telefon fra den britiske statsministeren…

    I dag burde det ikke være noe problem å få nok strøm inn til NO3 (Midt-Norge) med den nye 400 KV linja Fardal-Ørskog og en oppgradert linje mellom NO3 og SE2. Men vi er fortsatt avhengige av nok vann i magasinene og svensk-finsk kjernekraft for at strømmen skal holde en pris næringslivet og folk flest kan leve med.

  4. Hvis de ikke var subsidierte ville knapt noen som helst installert dem, bortsett fra til spesielle formål som sagt. Det er samme debatten som med vindmøller. Hvorfor skal de subsidieres når vi kan energiøkonomisere og bruke energien i vannmagasinene bedre først?

  5. Neida - bare spør hytteeierne. Det funker godt til opplysning og småelektronikk. Resten kan vi ordne på annet vis. Eller kunne ha gjort, om ikke frykten for det private initiativ var så stor.

  6. Målet må jo være at en ikke trenger stort mer?

  7. SHO says:

    Prisen på solceller faller og faller. Men det kan likevel bli for dyrt med solceller i Norge hvis strømprisen fortsatt skal være lav i Norge. Men det er interessant å se hvor mye prisen på solceller vil falle og om det på sikt kan bli lønnsomt uten subsidier (eller hvor lave subsidiene kan bli).

    fig1_kavlak-665x458

  8. En ting kan ses som sikker: Når utenlandsk finans hopper på “grønne” prosjekter i Norge,
    da er det alt for mange penger å tjene.
    Hvem kan da tro at økonomien i disse prosjektene kan gjøre annet enn å øke strømprisene
    på lang sikt? Ingen investerer så mange penger “fordi vi fortjener det”.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

9 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

18 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.