Hjem Energi

EØS, Acer og den farlige blindsonen

0
Gjennom EØS-avtalen har EU fullstendig kontroll over Norge.

Hvorfor en EØS-oppsigelse alene IKKE stopper ACER-galskapen, eller annen overnasjonal styring. Mange tror at i det øyeblikket vi leverer oppsigelsen til EU, så kutter vi samtidig all overnasjonal styring, som på energifeltet og ACER. Det gjør vi ikke.

Siri Hermo.

Jussen fungerer ikke sånn. Norge følger det dualistiske prinsippet. Det betyr at EU-regler ikke gjelder i Norge bare fordi de er vedtatt i Brussel. De gjelder fordi norske politikere har kopiert dem og limt dem fysisk inn i våre egne lover, som Energiloven.

Hvis vi sier opp EØS-avtalen, kutter vi kun den internasjonale strengen.

Hvis politikerne ikke gjør en massiv, nasjonal lovvask etterpå, blir alle de gamle EU-reglene stående i Norges lovdata. Da vil for eksempel ACERs spøkelse fortsette å styre norsk energi på autopilot, via våre egne etater.

Merk:

Det finnes ingen lovhjemmel for reforhandling i EØS loven. Innførte rettsakter/pakker/byråer kan kun reverseres når EØS-avtalen er sagt opp. Her er noen konkrete eksemplene på hvor dypt fellen sitter, og hvordan EU umerkelig har utvidet grepet sitt:

– RME (Reguleringsmyndigheten for energi).

Dette organet ble opprettet som en uavhengig enhet i 2019 nettopp fordi EUs tredje energimarkedspakke krevde det. EU forlangte at norske politikere ikke skal kunne instruere dem. RME ble med vilje rigget for å lystre ACER via ESA.

Dagen etter en EØS-utgang vil RME sitte med nøyaktig de samme fullmaktene i norsk lov til å tvinge gjennom overnasjonale markedskrav. De vil fortsette å styre etter ACER-modellen helt til Stortinget opphever energilovens § 2-3 og underlegger dem folkevalgt kontroll.

– Algoritmestyrt flyt (Tredje energipakke):

Dette er systemet som tømmer magasinene våre i dag. Datasystemene og lovparagrafene ligger fysisk i Norge. Dagen etter en EØS-utgang vil kraftbørsene og Statnett fortsette å kjøre de automatiske algoritmene som importerer europeiske strømpriser. Hvorfor? Fordi den norske energiloven pålegger dem å la markedsmekanismene råde.

– Sammensmeltningen med klima (Fjerde energimarkedspakke):

Her endrer EU spillet totalt. Energi (vedlegg IV) og klima (Protokoll 31) smelter sammen. Pakken krever blant annet at minst 70% av kabelkapasiteten til enhver tid skal gis til EU-markedet.

Hvis maktpartiene rekker å lime dette inn i norsk lov før en EØS-oppsigelse, vil Statnett være juridisk forpliktet etter norsk rett til å eksportere kraften, uansett om EØS-avtalen er død.

– EUs jerngrep på landbruk, bygg, transport, avfall, areal og skog:

Det stopper ikke med energi/strøm. Gjennom fjerde energimarkedspakke og klimareglementet kobles alt sammen.. Gjennom EUs felles klimaregnskap (EØS-avtalens protokoll 31) blir landbruksavtalene, transportsektoren, avfallshåndteringen, bygg, skognæringen og lokal arealbruk lagt under strenge utslippskvoter diktert fra Brussel. Hvis en bonde, skogeier eller kommune bryter disse målene, slår de norske lovene – som politikerne har kopiert fra EU – inn med full tyngde, selv etter en EØS-oppsigelse.

– Den «grønne» digitaliseringen og det som ALLEREDE er innført:

Vi er allerede dypt integrert. Gjennom Protokoll 31 har Stortinget kjøpt oss inn i milliardprogrammet DIGITAL Europe. Vi har allerede innført Ekomloven og de teknologiske kravene til de omstridte smarte strømmålerne (AMS). Alt av norsk datasentring, nettverksstruktur, KI-forskning og skyløsninger i offentlig sektor er nå fysisk og teknisk synkronisert for å snakke direkte med EUs felles europeiske dataområder.

Huset er bygget, kablene er lagt, og infrastrukturen står klar på bakken i Norge – rigget og moden for overnasjonal fjernstyring.

– Sluttspillet i Femte energipakke:

Fra «fri flyt» til ALGORITMESTYRT PRIORITERINGSLISTSE: Dette er det absolutte maktgrepet, der EU flytter all styring over til en overnasjonal, digital kommandosentral.

Dagens status (Tredje energimarkedspakke):

At utenlandske datasentre og massive batterifabrikker plutselig popper opp overalt og beslaglegger kraften vår, skyldes EØS-avtalens regler om fri etableringsrett. Vi har i praksis ikke lov til å si nei til disse gigantene. Akkurat nå kjører disse anleggene på reglene fra tredje energimarkedspakke, basert på markedsstyrt, fri flyt av strøm.

Det som kommer i pakke 5 (Styrt flyt):

EU beveger seg helt bort fra prinsippet om fri markedsmessig flyt, over til styrt flyt. Gjennom en kynisk manøver bruker makteliten Protokoll 31 til å koble strømnettet vårt opp mot EUs digitale plattformer, mens Vedlegg XI (som EUs Data Act) tvinger lovene inn i norsk rett. I pakke 5 blir norske husholdninger, norsk landbruk og norsk industri plassert på en ren prioriteringsliste styrt av en overnasjonal algoritme.

Ved kraftknaphet vil datasentre og EUs prioriterte batterianlegg gå først – mens norske forbrukere, bønder og vanlig industri rykker ned og må skru av strømmen.

– Kjernekraft-fellen:

Når det nå snakkes varmt om kjernekraft som en «løsning», unnlater man bevisst å nevne at denne nye kraften i praksis allerede er solgt til nettopp disse gigantanleggene og datasentrene innenfor EUs system – ikke til billigere strøm i norske hjem. Kjernekraften krever nemlig varig høy strømpris for å lønne seg, noe EØS sikrer.

Den skremmende realiteten: Fellen klapper igjen hvis vi venter. Dette er fysisk rigget og klart akkurat nå.

Hvis maktpartiene på Stortinget rekker å banke gjennom Femte energimarkedspakke og de digitale maktlovene før vi kommer oss ut, hjelper det overhodet ikke å si opp EØS etterpå. Da blir de overnasjonale algoritmene og prioriteringslistene stående fastlåst ordrett i den norske lovboka. De norske datasystemene vil fortsette å lystre og synkronisere seg med Brussel på autopilot.

Den digitale overvåkningsstaten vil styre kraften vår rett ut av landet mens vi sitter i mørket.

Vi har ekstremt dårlig tid.

Å si opp EØS-avtalen er bare første skritt. Det fjerner den internasjonale tvangen og trusselen om sanksjoner fra EU og ESA. Men det stopper ikke praksisen her hjemme. Alt som er sneket inn i norsk lov via EØS – enten det gjelder strøm, klima-avtaler eller digitalisering – må fysisk vaskes ut.

Skal vi ta tilbake kontrollen over kraften, klima matproduksjonen og selvstendigheten vår, må en EØS-oppsigelse følges av en knallhard nasjonal opprydning der Stortinget fysisk sletter hver eneste rettsakt og overnasjonal markedsmekanisme.

Hvis ikke, fortsetter vi bare å administrere vår egen avmakt på autopilot.

Siri Hermo

Forrige artikkelBulgaria slutter å sende militærhjelp til Ukraina
Neste artikkelIran angriper 18 amerikanske militærmål i to missilbølger