Alternativene til vindkraft

0
Folk i Holmenkollen later til å like vindkraft. Så kanskje de skulle få det? Fotomontasje av Jon Arve Sporstøl gjengitt med hans tillatelse.

Av Odd Handegård.

Et av de viktigste alternativene til vindkraft i Norge er også det mest naturlige og det mest åpenbare tiltaket: Modernisering av våre – til dels gamle – kraftverk som også kan utvides med forsiktige og miljørelevante tiltak. Selv om ganske mye faktisk er gjort de siste årene, er innsatsen likevel betydelig mindre enn den kunne ha vært. Det er to hovedgrunner til at moderniseringen av kraftverkene henger etter.

Det første gjelder interne forhold ved NTNU/SINTEF i Trondheim. Ledelsen der har ikke vært særlig interessert i å prioritere oppgradering av «gammeldags» og «billig» vannkraft, eller relevant forskning og utdanning. NTNU/SINTEF-ledelsen har innbilt seg at det er mulig å hente større og mer lukrative forskningsbevilgninger ved å satse på noe som er mer «moderne» (og kostbart og ulønnsomt) enn vannkraft.

For NTNU har det vært «lurt» å satse på vindkraft til lands og til sjøs som lettere kan knyttes til nymotens ideer om digitialisering, eksportkabler, «smarte» strømmålere og nett, og altså en full «modernisering» av den norske kraftbransjen (Norge som «batteri» for Europa). Vannkraftutbygging har derfor fått mindre oppmerksomhet ved NTNU der ledelsen heller har siklet etter store bevilgninger til meningsløse vind- og digitaliseringsprosjekter fra stat og Forskningsråd.

Til tross for at vannkrafta har tapt ved NTNU, er det de siste årene likevel blitt realisert flere prosjekter med ganske oppsiktsvekkende resultater. En av professorene ved HydroCen/NTNU (Leif Lia) hadde en artikkel i Dagens Næringsliv som viser både positive resultater og de betydelige muligheter som finnes. Det er mulig å modernisere mange (de fleste?) kraftverk med inntil 20 % som vil kunne gi inntil 30 TWh ekstra fornybar kraft i Norge.

Den andre årsaken finner vi på Stortinget og i regjeringen der tullinger i SV og Sp for snart 10 år siden «tvang» Ap til å være med på en finansieringsordning for ny, fornybar energi som strødde ut store «subsidier» til vindkraft og småkraft. «Genistreken» var at modernisering av tradisjonelle norske kraftanlegg skulle holdes utenfor støtteordningen («grønne» sertifikater som norske forbrukere finansierer).

Nå var ikke favoriseringen av vindkraft bare knyttet til de «grønne» sertifikatene (for anlegg bygd i perioden 2012-2021 og med en varighet fram til 2035). En annen brøler bestemte at forskjellsbehandlingen vindkraft/vannkraft også skulle gjelde avgiftene til stat og kommune. Alle de avgifter vannkrafta må tåle for å gi stat og kommune inntekter, ble sløyfet for vindkrafta.

De finansieringsordningene som gjelder i dag for utbyggingen av fornybar energi, må være noe av det aller tåpeligste Stortinget noen gang har vedtatt – og samtlige partier har vært med på galeien. Nå burde det egentlig ikke være så vanskelig å inkorporere vannkraftmodernisering i ordningen med sertifikatene, eller å gi vindkrafta de samme avgifter som vannkrafta, men sunn fornuft er trolig det kraftbransjen har minst av. – Her er også et intervju med Leif Lia fra i fjor. Det utdypes opplysningene foran.

I alle fall: Vindkraftutbygging i Norge kan og bør droppes, ikke bare pga de enorme skadene på natur og på naturmangfold som følger, men også fordi vindkrafta representerer komplett ulønnsomme investeringer som kun blir «lønnsomme» fordi du og jeg skal tvinges til å betale skyhøye priser for kraft vi faktisk ikke trenger.

Andre artikler av Odd Handegård på steigan.no.

Forrige artikkelTrump gir Pentagon beskjed om at han ikke ønsker krig mot Iran
Neste artikkel– Mediene er en del av eliten og løper deres ærend