Hvorfor USAs økonomiske krig mot Syria vil mislykkes

1
Bomullsproduksjon og bomullsindustri har lenge vært viktige deler av syrisk økonomi. Denne sektoren har vært påført store skader av intervensjonskrigen. Nå er de bomullsproduserende områdene frigjort og industrien kommer på fote igjen. Foto: Sana.

Eva Thomassen skriver i dag på steigan.no om hvordan USA nå skal utvikle den totale økonomiske krigen for å ødelegge Syria.

Folk skal ikke kunne lage mat. Ikke kunne åpne fabrikker, reparere infrastruktur. Ikke varme opp huset. Ikke ha elektrisk strøm, ikke få medisinsk utstyr. Ikke kunne kjøre bil eller bruke anleggsmaskiner eller aggregater.

Les:Vestens økonomiske krig for å knuse Syria

USAs og Vestens økonomiske krig mot Syria er, i likhet med den militære intervensjonskrigen som har pågått i åtte år, naturligvis i strid med FN-charteret og alt som er av prinsipper for internasjonale forhold mellom stater. Det bryr som kjent ikke USA og deres vasaller seg om. Kan de ødelegge et land de misliker, så gjør de det. Og det er ingen tvil om at sanksjonene vil fortsette å påføre Syria store skader og det syriske folket store lidelser. Folk vil fortsette å dø av sanksjonene, og da særlig de svakeste, de sjuke, de gamle og barna. FN har også advart mot dette.

Men vil USA lykkes i å knuse Syria gjennom sanksjoner? Sannsynligvis er svaret på det Nei.

USA har forsøkt å knuse Cuba og Nord-Korea gjennom sanksjoner i en menneskealder, og det har mislykkes. Siden 1979 har USA prøvd å knuse Iran med sanksjoner uten å lykkes. Det er ingenting som tyder på at USA vil klare å knuse Venezuela gjennom sanksjoner – gjøre stor skade, ja, påføre folket store lidelser, ja, men knekke landet og regjeringa? Neppe.

Dette kan vi innse ved å se på erfaringer fram til nå. I dagens virkelighet er det enda mindre sjanse for at sanksjonene vil lykkes. Det kommer av at USA ikke lenger er den ubestridte hegemonen i verden. Vi har allerede en multipolar verden. I en multipolar verden er det mye vanskeligere å vinne fram med sanksjoner enn det var før, simpelthen fordi det er så mye flere sterke aktører.

Faktisk kan sanksjoner slå tilbake mot dem som bruker dette våpenet. Slik har det gått med sanksjonene mot Russland. De har tvunget Russland til å styrke sin egenproduksjon av mat og teknologi og til å finne veier utenom dollarhegemoniet – og ikke minst til å alliere seg svært tett med Kina. Alt dette er nederlag for USA.

Heller ikke European Council on Foreign Relations har noen tro på at sanksjonskrigen vil lykkes. De tror Europa vil tape og ikke Syria.

I likhet med Eva Thomassen peker ECFR på at livsnødvendige kreftmedisiner og livsviktig utstyr til sjukehusene ikke vil komme fram, men de tror ikke de vil svekke Syrias regjering. ECFR tror heller at sanksjonene vil samle folket rundt Bashar al-Assad.

Sanksjonene vil ikke stoppe Iran, Russland og Kina

Vi kan føye til at det er ingen grunn til å tro at sanksjonene vil stanse Kina, Russland og Iran fra å bidra til gjenoppbygging og styrking av Syrias økonomi. Alle disse tre landene rammes sjøl av sanksjoner fra USA og har lært seg å leve med det. Og alle tre har egeninteresser i at Syria lykkes i å komme på fote. For Kinas gigantprosjekt silkeveibeltet (BRI) er Syria i forlengelsen av Iran fram til Middelhavet et helt avgjørende ledd. USA kommer ikke til å klare å hindre Kina i å virkeliggjøre disse planene.

Med alle de lidelsene og skadene den økonomiske krigen påfører og kommer til å påføre folket i Syria, så vil den høyst sannsynlig mislykkes i å nå sine mål og tvert om framskynde sammenbruddet til USAs hegemoni.

Les:Kina klart til å satse på gjenreising og nysatsing i Syria

USA sanksjonerer halve verden – Kina inngår avtaler

USAs krig mot Venezuela følger manuskriptet fra Syria

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Alt tyder på at makten alt har flyttet seg, og som i riktig gamle dager, er den nå midt mellom Afrika og Eurasia.
    Det er i minste planen. Så får vi se om Alibaba lykkes.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere