USA sanksjonerer halve verden – Kina inngår avtaler

0
Ikke akkurat enhetsfront mot Kina. Emmanuel Macron og hans kone Brigitte tar imot President Xi Jinping og hans kone Peng Liyuan i Élyséepalasset. Foto: Shutterstock.

USA har så langt mislykkes i sin hybridkrig mot Venezuela. Det nærmest operettaktige kuppforsøket til Juan Guaidó har så langt mislykkes kapitalt. Forsøkene på å provosere fram et påskudd for intervensjon gjennom de såkalte hjelpesendingene fra Colombia mislyktes så grundig at til og med New York Times måtte innrømme det. USA har ikke en gang klart å samle sine angivelige allierte bak seg i lavintensitetskrigen mot Venezuela. Og med en liten russisk militærkontigent på plass i Caracas er prisen for en eventuell militær intervensjon blitt økt kanskje hinsides det Washington tør satse. Men hva gjør så USA når landet har mislykkes så totalt?

Jo, man høyner innsatsen og satser mer på det som ikke virker. USA ønsker også bruke det internasjonale finanssystemet mot Venezuela. «Fungerende utenrikspresident» John Bolton erklærte tidlig i mars 2019 at USA vil iverksette sanksjoner mot utenlandske finansinstutusjoner som tilrettelegger for finansielle transaksjoner med Venezuela.

Militarisering av finanssystemet

Dette er høy poker. Det er å militarisere det globale finanssystemet. Det er et farlig våpen. Men det er også et svært farlig våpen å bruke. USAs hegemoni er i stor grad bygd på det internasjonale økonomiske systemet som landet sørget for å etablere på slutten av annen verdenskrig med Bretton Woods-avtalen som det sentrale. Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og alle de systemene som stråler ut fra det har sikret mer enn 70 år med USA-dominans.

Det USA nå gjør er i enda høyere grad enn før å gjøre dette systemet til et aktivt militært våpen. De som ikke føyer seg overfor USAs intervensjonspolitikk, det være seg i Syria eller i Venezuela, skal straffes og sjøl bli gjenstand for ødeleggende sanksjoner.

Våpenet slår tilbake mot brukeren

Alt tyder på at bruken av dette våpenet vil framskynde sammenbruddet av det USA-baserte internasjonale finanssystemet. USAs regjering klarer tydeligvis ikke å forstå konsekvensene av at landet ikke lenger er den enerådende og dominerende økonomiske supermakta i verden.

Kina har i flere år forberedt seg og verden for denne situasjonen. Blant annet har landet utviklet et alternativ til det USA-dominerte SWIFT-systemet for banktransaksjoner. Det heter China International Payments System (CIPS), og det er fullt ut utviklet til eventulet å ta over for SWIFT i morge. Det er kompatibelt med SWIFT, slik at de to kan brukes parallelt, og det kan fungere helt uavhengig. Det betyr at land og finansinstitusjoner også kan gjøre en gradvis overgang. Det er ikke et enten eller.

Russland har også skapt et uavhengig system. Det heter SPFS (System for Transfer of Financial Messages). Nå har flere russiske banker sluttet seg til CIPS, og det arbeides for å samordne de to systemene.

Stadig flere land etablerer handelsavtaler utenom dollarsystemet. Det kan være direktehandel i egen valuta eller i økende grad også handel i yuan renminbi. I mange tilfeller er det USAs trusler og sanksjoner som er den direkte årsaken til at et land velger en mer uavhengig finanspolitikk, slik som i tilfellet Tyrkia.

USA truer og sanksjonerer – Kina inngår avtaler

Kinas president Xi Jinping var nylig i Europa for å viedereutvikle de økonomiske forbindelsene som følger av det gigantiske silkeveibeltet, eller Belt and Road Initiative. Den mest markante seieren for Xi var alle de avtalene som ble gjort med NATO- og G7-landet Italia. Italia tok gjennom dem et langt skritt bort fra USAs finansielle og økonomiske diktatur. Men også Italias motstander i EU, Frankrike, kom noen skritt nærmere Kina og tilsvarende bort fra USA.

Les:Hvordan gikk forhandlingene mellom Italia og Kina?

Emmanuel Macron hadde lagt opp til noe som på forhånd ble omtalt som en slags motvekt mot Kina gjennom å invitere EUs president Jean-Claude Juncker og Tysklands Angela Merkel til å møte Xi sammen med ham. Men «money talks» – langt fra å stå skolerett for eurosentristene inngikk Xi avtaler med dem også.

Istedet for å klage over Kinas angivelig urettferdige handelspolitikk endte de tre europeiske «lederne» opp med å rose BRI og gjøre seg lekre for Xi. Angela Merkel sa at Europa er ivrig etter å delta aktivt i BRI-prosjektet. Dette er nøyaktig det stikk motsatte av hva instruksene fra Washington lød på.

Og Macron, denne sjølbestaltede lederen for den europeiske enhetsfronten, endte opp med at det ble undertegnet 15 forretningsavtaler mellom Frankrike og Kina, der avtalen med Airbus er den desidert største.

Kina la inn en ordre på 300 Airbus-fly til en verdi av 30 milliarder euro. Det er et direkte slag mot USA og Boeing. Dessuten fikk franske EDF en kontrakt på å bygge et vindkraftanleg til havs i Kina.

Macron bestyrer en skakkjørt fransk økonomi og gjør det gjennom brutal politivold og en økende militarisering av samfunnet. Han og hans regjering kan gjøre seg høye og mørke i taler og uttalelser, men 300 fly i ordreboka med hva det betyr for franske arbeidsplasser er vanskelig å takke nei til.

Det har kort sagt vært noen dårlige måneder for Imperiet, og det venter flere av samme slag. Vi har fått demonstrert at USA ikke har allierte, men holder seg med vasaller som gjør det de kan for å slippe ut av buret. Og når de ikke river i stykker buret sjøl, gjør USA sitt beste for å smadre det gjennom sanksjoner og militarisering av verdensøkonomien.

Les også:Det synkende imperiet

Forfallet i USAs forskning og Imperiets vei mot undergangen

Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelPorosjenko kan bare bli gjenvalgt ved massivt valgfusk
Neste artikkelSyria: Hundrevis av flyktninger bryter ut fra Rubkan-leiren
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).