USAs krig mot Venezuela følger manuskriptet fra Syria

0
Fra førstemaidemonstrasjon i Caracas 2018. Shutterstock.

«Sanksjoner dreper,» sa tidligere sekretær for FNs menneskerettighetsråd, Alfred De Zayas til avisa The Independent som en kommentar til sin egen rapport om situasjonen i Venezuela. De Zayas sier at USAs sanksjoner er illegale og at de antakelig kan regnes som forbrytelser mot menneskeheten etter internasjonal lov. Han sier også at denne økonomiske krigføringa skader Venezuelas økonomi og dreper venezuelanere. Sanksjonene dreper først og fremst de fattigste og mest sårbare i samfunnet ved å nekte dem ikke minst mat og medisiner.

Rapporten fra De Zayas har stort sett ikke vært omtalt i mediene, og det er kanskje ikke så rart, siden den er en skarp avsløring av USAs økonomiske krig mot Venezuela. I et avsnitt i rapporten skriver De Zayas:

«Dagens økonomiske sanksjoner og blokader er sammenliknbare med middelalderens beleiringer av byer med formål å tvinge dem til å overgi seg. Det tjueførste århundrets sanksjoner prøver å bringe ikke bare en by, men hele suverene stater på knærne. En forskjell er kanskje at det tjueførste århundrets sanksjoner følges opp av manipulering av den offentlige opinionen gjennom falske nyheter og aggressive PR-kampanjer med en menneskerettsretorikk for å gi inntrykk av at menneskerettigheter rettferdiggjør kriminelle virkemidler.»

Dette dokumentet fra Kongressen i USA viser hvor omfattende sanksjonene mot Venezuela er. Selv i dette dokumentet innrømmes det at

«sanksjonene kan forverre Venezuelas allerede vanskelige humanitære situasjon, som preges av mangel på mat og medisiner, økt fattigdom og massemigrasjon.»

Så USAs politikere vet nøyaktig hva de gjør når de stemmer for flere og alvorligere sanksjoner.

Det å sulte ut et folk og nekte det medisiner og livsnødvendigheter er en forbrytelse mot menneskeheten. Det kan det ikke herske tvil om. Sult, nød, knapphet, massemigrasjon. Vi kjenner manuskriptet igjen. Det er det samme USA med Norge på slep har brukt mot Syria.

Skape en kuppleder, skape en «legitim ledelse»

Men det er også andre likheter mellom krigen mot Venezuela og krigen mot Syria, og det er manipulasjonene for å skape et kuppregime og skape en opprørshær, det vil si manipulere fram en borgerkrig.

Da kuppleder Juan Guaidó erklærte seg som president i Venezuela var det knapt noen som hadde hørt om ham. Men i utlandet hadde han blitt trimmet til jobben i noen måneder. I denne eksklusive rapporten fra AP går det fram hvordan dette hemmelige spillet foregikk. I midten av desember 2018 reiste han til Washington, Colombia og Brasil for å forklare hvordan opposisjonen planla å skape omfattende uro i forbindelse med at Nicolás Maduro skulle sverges inn som president for sin andre termin. Dette ble også koordinert med den såkalte Lima-gruppa der Canada spilte en sentral rolle. 4. januar 2019 erklærte Lima-gruppa at den ikke ville anerkjenne Maduro som president. Dermed var ballen servet for den erklæringa som skulle komme fra Guaidó noen dager seinere. Canadas utenriksminister Chrystia Freeland som snakket med Guaidó på telefon kvelden før presidentinnsettelsen i Cracas. Hun tilbød ham Canadas støtte hvis han erklærte seg som president. Aktive var også regjeringene i Peru, Colombia og ikke minst Brasil ytterliggående høyreregjering og president Jair Bolsonaro.

Disse lederne har hatt som ryggdekning at Donald Trump hele tida har vært klar på at han ønsker regimeskifte i Venezuela. På et møte i det ovale kontor i august 2017 spurte Trump sine rådgivere rett ut: «Hvorfor kan ikke bare USA ganske enkelt invadere landet.»

I Syria skapte Vesten den såkalte Nasjonalkoalisjonen og erklærte «den som den legitime representanten for folket i Syria», noe den rødgrønne regjeringa i Norge umiddelbart sluttet seg til.

Det hemmelige spillet for å kjøre fram Guaidó likner forresten også svært mye på det spillet som ble gjennomført for å klargjøre Arseniy Yatsenyuk som kuppleder i Ukraina. Han ble salvet som den kommende regjeringssjefen i Ukraina på et møte i Trilateralkommisjonen i Polen i oktober 2013.

Skape en hær av «moderate»

Det pågår også et intenst arbeid for å skape en «opprørshær» i Vanezuela. I desember sa tidligere oberst i den venezuelanske hæren, Oswaldo Garcia Palomo, til Bloomberg at han søkte utenlandsk hjelp til å stable på beina en slik hær. Garcia var blant dem i hæren og spesialstyrkene i Venezuela som tidligere i 2018 prøvde å gjennomføre et militærkupp tidligere på året. Kodenavnet på kuppforsøket var Operation Constitution. Garcia er også anklaget i Venezuela for å ha vært med på forsøket på å drepe Nicolás Maduro med droner.

CNN melder at desertører fra den venezuelanske hæren har henvendt seg til president Trump og tryglet ham om våpen. Carlos Guillen Martinez og Josue Hidalgo Azuaje, som nå bor i utlandet har bedt Trump om å skaffe seg våpen, utstyr, kommunikasjonsmidler og nødvendig logistik for å samle en hær som kan styrte Maduro. I USA har sikkerhetsrådgiver John Bolton appellert til de militære i Venezuela og bedt dem bidra til et ordnet regimeskifte ved å avsette Maduro og sikre innsettelsen av Guaidó. Men foreløpig ser dette stort sett ut til å være mislykket. Den militære ledelsen i landet har erklært sin lojalitet til president Maduro og forsvarsminister Vladimir Padrino Lopez sier at «venezuelanske soldater er klare til å dø for sin regjering».

Ranet av Venezuelas gull

I forbindelse med krigen mot Libya ble landets gullbeholdning ranet av krigsherrene. I Venezuelas tilfelle ligger gullbeholdningen i Bank of England, men da Nicolás Maduro forsøkte å sikre Venezuela kontrollen over disse 1,2 milliardene dollar i gull, ble han avvist av Bank of England, altså regelrett tjuveri. Og dette tjuveriet ble gjennomført av den angivelig uavhengige banken etter en telefon fra John Bolton og utenriksminister Mike Pompeo.

Og det handler om olje

President Donald Trump har vært forbilledlig klar i å erklære at det er Venezuelas olje han er ute etter. Se noen ekstremt tydelige uttalelser i denne videoen. Det samme har John Bolton. Venezuela har verdens største oljereserver. Dessuten har det statlige oljeselskapet PDVSA i det siste beveget seg vekk fra prising i dollar, noe som er en direkte trussel mot USAs og dollarens hegemoni. Derfor har USA nå rettet kraftige sanksjoner mot selskapet for å prøve å tvinge det i kne og hindre folket i Venezuela å nyte godt av inntektene fra oljen.

Og det handler ikke «bare» om å ta kontroll over oljen, men også å skape et kartell under USAs ledelse som kan bekjempe Russland/OPEC.

Mediakampanje

Og som i Libya og Syria er den økonomiske krigen supplert med krigføring på nettet og i sosiale medier. CIA skal allerede ha generert millioner av meldinger i sosiale medier for å skape en opinion for regimeskifte i Venezuela. Dette er som kjent også rett ut av den samme håndboka som er brukt overfor Syria.

Etter hvert vil de fortellingene som spres på denne måten dukke opp i ledere, kronikker og regjeringsuttalelser rundt omkring i den vestlige verden. Vi kjenner igjen dette til kjedsommelighet, og det er merkelig at enkelte aldri skjønner hva som foregår.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelAbby Martin i Venezuela: Presse, supermarkeder og svartebørs
Neste artikkelKlargjøring eller tåkelegging
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).