Servile medier har avslørt seg sjøl

0
President Maduro rett før droneangrepet og til høyre en av brannstifterne på grensebrua. I begge tilfeller sviktet norske medier sine egne løfter og å være kritiske og uavhengige.

Av Pål Steigan.

«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.» Slik åpner Redaktørplakaten, norsk presses grunnlov.

Og man kunne si ja og amen, siden det ikke er noe tvil om at en fri og uavhengig er viktige forutsetninger for et demokrati. Problemet er bare at medlemmene av Norsk redaktørforening krenker denne paragrafen hver eneste dag. Deres medier opptrer som alt annet enn frie og uavhengige, men tvert om som logrende hunder for verdens største imperialistmakt og i hver eneste av de katastrofale krigene som USA har ført de siste tiårene har disse «frie og uavhengige» vært så til de grader ufrie og avhengige at det er helt patetisk. Dette har vi påvist mange ganger. Her vil vi nøye oss med å ta fram de to siste eksemplene der medlemmene av Norsk redaktørforening virkelig har dummet seg loddrett ut og sjøl vist hvor lite de bryr seg om den samfunnskritikken de hyller i redaktørplakaten og hvor lite opptatt de er av plikten til å avdekke kritikkverdige forhold, som de også har knesatt i «Plakaten».

Droneangrepet på Maduro

6. august 2018 ble Venezuelas folkevalgte president Nicolás Maduro forsøkt myrdet i et angrep med to droner utstyrt med militært sprengstoff. Han sto sammen med mange andre på et podium ved et folkemøte og både de på podiet og andre i nærheten kunne ha blitt drept hvis mordforsøket hadde lykkes. Men venezuelanske sikkerhetsstyrker klarte å hindre dronene i å nå sitt mål, så mordforsøket mislyktes.

Et slikt angrep på et sittende statsoverhode er en svært sjelden handling, og det er også en svært ekstrem handling. Slik ble det ikke behandlet i de «frie og uavhengige» norske mediene. De gikk tvert om i flokk og følge sammen om å bagatellisere og bortforklare hendelsen. I internasjonale medier ble det hevdet at det var en gasseksplosjon, og dette ble også gjengitt i norske medier. Men stort sett ble det hele tiet i hjel. Det gjelder hele den norske pressa og dessverre også avisa Klassekampen, som tidligere var god til å dekke latinamerikanske forhold på en annen måte enn hovedstrømsmediene.

Vi i steigan.no dekket umiddelbart denne alvorlige saka. Vi undersøkte de faktaene som var lagt fram av venezuelanske myndigheter og av kanalen TeleSUR og etter en vurdering av de informasjonene som forelå, skrev vi 6. august 2018:

I internasjonale medier er det blitt hevdet at det var en gasseksplosjon. Det later til å være feil. Det er til og med tatt bilder av dronen som eksploderte i lufta.
Presidenten kom uskadd fra attentatforsøket, men soldater som deltok i miitærparaden ble skadd. Nicolás Maduro har sagt på venezuelansk TV at det var ei hemmelig gruppe med tilknytning til USA og Colombia som sto bak droneangrepet. Noen rapporter sier at gruppa kaller seg «flanellsoldatene«. Medlemmer av denne gruppa skal allerede være arrestert.

USA og noen av deres allierte har innført svært lammende sanksjoner mot Venezuela i håp om å utløse ei politisk krise. USA har også truet med militær intervensjon. Med det materialet som foreligger fra hendelsen virker det å være dokumentert at det dreide seg om et droneangrep, og at dette var rettet mot presidenten. Anklagene om at det er grupper eller ei gruppe med tilknytning til USA og Colombia som står bak, virker tilforlatelig. Cubas Fidel Castro overlevde et stort antall attentatforsøk som eksilkubanere og CIA sto bak, så det kan sies å være en viss tradisjon for slike angrep fra USA. Det eneste nye er egentlig at det ble brukt droner.

Det er ikke vårt poeng at man ukritisk skal godta det for eksempel myndighetene i Venezuela hevder. Også de må vurderes kritisk. Men som redaktør og som medium har man en plikt til etter beste evne å analysere det materialet som foreligger og trekke konklusjoner ut fra fakta. Vi gjorde det, resten av norsk presse gjorde ikke det.

Og obs, så viste det seg at TeleSUR og vi hadde rett. Versjonen til Venezuelas myndigheter har vist seg å være fullstendig korrekt. Når CNN, som sjøl er et medium som har et langt og stygt rulleblad i imperialismens tjeneste, kan legge fram innsideinformasjon fra den gruppa som sto bak droneangrepet inklusive videoer av dronene og sprengstoffet før aksjonen, må vi kunne si at dette er bevist.

Og dermed sitter samtlige medlemmer av Norsk redaktørforening med egg over hele ansiktet, som man sier i USA. De har kort og godt skjemt seg ut. Og de burde egentlig være de første til å innrømme det, for i den hellige Redaktørplakaten heter det også:

Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Vi gjentar: Dete er pressens plikt å rette et kritisk søkelys mot hvordan de fyller sin oppgave. Har vi sette noe til noe sånt «kritisk søkelys» etter CNN-dokumentaren? Eller hva skal man si om medier som ikke en gang utfører det de sjøl hevder er deres plikt?

De brennende lastebilene på grensa

23. februar 2019 ble lastebiler angivelig med hjelpesendinger sett i brann på grensebrua mellom Colombia og Venezuela. Mediene begynte med en gang å spinne en fortelling om at dette var noe myndighetene i Venezuela sto bak og at dette viste hvor onde de var. De som førte an i å bygge opp denne fortellinga var Marco Rubio, John Bolton og Mike Pompeo, og de fikk bred mediedekning for sine påstander:

Marco Rubio:

Each of the trucks burned by Maduro carried 20 tons of food & medicine. This is a crime & if international law means anything he must pay a high price for this.

John Bolton:

Masked thugs, civilians killed by live rounds, and the burning of trucks carrying badly-needed food and medicine. This has been Maduro’s response to peaceful efforts to help Venezuelans. Countries that still recognize Maduro should take note of what they are endorsing.

Mike Pompeo:

We denounce Maduro’s refusal to let humanitarian assistance reach #Venezuela. What kind of a sick tyrant stops food from getting to hungry people? The images of burning trucks filled with aid are sickening.

Senator Dianne Feinstein fra Det demokratiske partiet lød som et ekko av Rubio og krevde at president Nicolás Maduro må gå av. Men det viser seg at det disse toppolitikerne og deres lojale medier hevdet var tvers gjennom usant. Allerede tre dager etter hendelsen skrev vi på steigan.no:

Det er mer og mer opplagt at den såkalte «hjelpekonvoien» på grensa mellom Colombia og Venezuela er en provokasjon. Hensikten er å provosere fram en situasjon som kan utnyttes politisk for å legge grunnlaget for en intervensjon mot Venezuela. Den høyreekstrene fader Sergio Muñoz som støtter kuppmakerne sa til journalisten Dan Cohen at hjelpesendinga er «symbolsk» og at den har til hensikt å utløse et opprør. Det virker som en realistisk vurdering.

En voldelig demonstrant, en guarimbero, med bensin til bålet. Foto: Madelein Garcia

Journalisten Madelein Garcia fra TeleSUR publiserte disse bildene som viser en av de såkalte guarimberos, det vil si de voldelige opprørerne, med ei bensinkanne nær en brennende bil.

Det kom samtidig fram mye materiale fra journalister som var til stede som underbygde dette. Det var en provokasjon og hensikten var å skape en casus belli, altså et påskudd for å gå til krig, som Max Blumenthal skrev.

Nådestøtet for fortellingen fra Pompeo, Bolton og Rubio kom fra uventet hold. Det var «The Grey Lady», altså MSM-organet The New York Times som satte inn kården. To uker etter at vi uavhengige hadde sett hva som hadde skjedd kom NYT på banen og skrev: «Det later til at det var opposisjonen sjøl og ikke Maduros folk som ved et uhell satte fyr på konvoien.»

To uker etter at det var avslørt måtte også New York Times innrømme det. Faksimile fra oppslag i avisa.

Og igjen ble det altså en ev deres egne som kom med den avsløringa som viste at medlemmene av Norsk redaktørforening satt der nok en gang med egg over hele ansiktet. Men har de beklaget det?

Disse to eksemplene er på langt nær enestående. Dessverre er de tvert i mot typiske. Dette skjer gang på gang fra «kuvøsene i Kuwait» til «Saddams masseødeleggelsesvåpen» til «Gaddafis planlagte folkemord» til «det fredelige opprøret i Daraa». Mediene opptrer stikk i strid med sine egne hellige prinsipper og tar i stedet på seg jobben med å være krigshissernes psykologiske elitekorps.

Når vi likevel tar fram akkurat disse to eksemplene, så er det fordi de er så aktuelle, og så eksemplarisk krystallklare. Keiserne har absolutt ingen klær på. Så hva skal man med medier som ikke en gang klarer å følge sine egne prinsipper og sine løfter overfor samfunnet og leserne?


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelRogers Waters, ex-Pink Floyd: Boikott Melodi Grand Prix i Israel
Neste artikkelTysk toppolitiker: Utvis USAs ambassadør
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).