
Det er mer og mer opplagt at den såkalte «hjelpekonvoien» på grensa mellom Colombia og Venezuela er en provokasjon. Hensikten er å provosere fram en situasjon som kan utnyttes politisk for å legge grunnlaget for en intervensjon mot Venezuela. Den høyreekstrene fader Sergio Muñoz som støtter kuppmakerne sa til journalisten Dan Cohen at hjelpesendinga er «symbolsk» og at den har til hensikt å utløse et opprør. Det virker som en realistisk vurdering.
Lørdag 23. februar 2019 ble lastebilene i konvoien antent og USA og den USA-vennlige opposisjonen la umiddelbart skylden på myndighetene i Venezuela. Florida-senator Marco Rubio, som ved siden av John Bolton er den fremste pådriveren for krig mot Venezuela sa umiddelbart at «regimet» hadde satt fyr på hjelpesendinga, og at det måtte få verden til å vende seg mot «regimet». Senator Dianne Feinstein fra Det demokratiske partiet lød som et ekko av Rubio og krevde at president Nicolás Maduro må gå av.
Hensikten med alt dette var naturligvis å bygge opp under planen om intervensjon og å skape et casus belli, eller et argument for krig, som Max Blumenthal skriver.
Det har i etterkant blitt publisert bilder og videoer som viser at grupper som støtter kuppmaker Juan Guaidó var svært så aktive i forbindelse med antennelsen. De er filmet mens de fyller bensin på flasker og mens de kaster molotovcocktails. Det er mer enn sannsynlig at det var brannbomber fra disse gruppene som antente lastebilene. De er også filmet mens de bærer falske Røde Kors-uniformer, noe som har får Det internasjonale Røde Kors til å reagere kraftig. Den colombianske skribenten Humberto Ortiz har publisert denne videoen gra grensebrua:
Journalisten Madelein Garcia fra TeleSUR har publisert disse bildene som viser en av de såkalte guarimberos, det vil si de voldelige opprørerne, med ei bensinkanne nær en brennende bil.

Denne videon som er publisert av en som kaller seg TicToc by Bloomberg viser guarimberos som fyller glassflasker fra ei bensinkanne.
USAs krigsparti er glad i sine Hollywood-manuskripter for regimeskifte. Man bygger opp en storyline med helter og skurker og på et gitt tidspunkt lager man en provokasjon som fortrinnsvis er grov nok til at folk vil støtte kravet om krig. Det kan være skuddene på Maidan-plassen eler angivelige gassangrep i Douma, eller altså brennende lastebiler med «hjelpesendinger».
De gidder ikke en gang å variere manuskriptet, fordi de vet at mer raffinert trenger det ikke å være for å få en gjennomsnittlig sofapotet eller en enda mer sløv journalist i de avskrivningsbyråene som kaller seg aviser til å støtte krig.
Les: Om fortellerkunstens rolle i krig
Anatomien til en propaganda-offensiv
Den falske historien om kuvøsebarna

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916