Menneskeskapte miljø- og klimaendringer – hva og hvorfor

0
Biodiversitet. Nå forsvinner arter i et tempo som er høyere enn på 60 millioner år. Illustrasjon: Shutterstock.
Erik Plahte

Av Erik Plahte.


Miljøforandringer og klimaendringer er ikke noe som hører framtida til. De er her allerede, de skjer nå. Økende konsentrasjon av CO2 og stigende temperatur er langt fra hele bildet, men det politikerne snakker om når de må. Men den grunnleggende årsaka er den kapitalistiske økonomien, kravet om stadig økonomisk vekst og at kapitalen hele tida må vokse. Politikere og kapitaleierne verken kan eller vil stanse dette kappløpet mot bunnen. Vil man målet, må man også ville midlene. Men de vil ikke midlene og byr bare på halvhjerta tiltak pakka inn i helhjerta prat. Derfor er det opp til deg og meg og alle de andre å ville midlene.

Her gjengir jeg en del diagrammer som viser hvor store, raske, omfattende og ødeleggende endringene er. Diagrammer ser døde og stillestående ut. Det kan være lett å «glemme» at de faktisk illustrerer prosesser som er i gang, som fortsetter som før, om det ikke blir gjort noe drastisk for å stanse dem. Jo lenger det drøyer, jo lenger disse prosessene får fortsette uhindra, desto mer alvorlige blir konsekvensene og desto mer krevende blir det å stanse dem.

Fugler, insekter, fisk og andre dyr dør ut

Omfattende tellinger i et representativt utvalg blant fugler, insekter, fisk og andre arter tyder på at antall individer har gått ned med 60% fra 1970 til 2014 (Living Planet Report 2018, utgitt av World Wildlife Fund).


Gjennomsnittlig antall individer i 16 704 populasjoner fra 4 005 arter av pattedyr, fisker, fugler og andre virveldyr fra hele kloden fra 1970 til 2014. Den hvite kurva viser indeksverdien (antall i 1970 = 1), det grønne feltet viser utsikkerheten i estimatene (Living Planet Report 2018).

Men ikke alle arter går tilbake. Vi klarer oss jo bra. Selv om menneskene bare utgjør 0,01% av all biomasse på Jorda, representerer vi nå 36% av biomassen til alle pattedyr. Husdyr utgjør 60%, bare 4% er ville pattedyr (EcoWatch). Siden 1950 er folketallet på Jorda omtrent tredobla, fra 2,5 milliarder til ca 7,5 milliarder. En omfattende undersøkelse viser at vi etter den industrielle revolusjonen har snudd opp-ned på forholdet mellom antall ville dyr og oss selv og husdyr (Bar-On, 2018).

Arter forsvinner i økende tempo

Samtidig med at det blir stadig færre ville dyr, blir hele arter nå utrydda i et tempo som er 100 til 1000 ganger høyere enn standardraten (antall arter forsvunnet pr år). Standardraten er den som gjaldt før menneskelig påvirkning begynte å gjøre seg gjeldende. Nå forsvinner arter i et tempo som er høyere enn på 60 millioner år. Primatene (aper) er spesielt sterkt trua. Nærmere 60% av verdens 504 primat-arter står i fare for å forsvinne, og i 75% av dem går antallet kraftig tilbake, skriver Earth Day Network på sin nettside.

Innlandsisen på Grønland smelter

Det totale volumet av Grønlandsisen avtok med 1 200 Gt (gigatonn = milliarder tonn), tilsvarer litt over 1000 km3, fra 2003 til 2009 (European Environment Agency). Bare en ørliten brøkdel av den totale ismassen, men i de seinere åra har tempoet økt. Det har vi skrevet om på steigan.no tidligere (her og her).


Havet blir varmere

Slik har varmemengden i verdenshavene økt siden 1955 (Carbon Brief).

Omtrent 90% av den netto varmen Jorda har mottatt siden 1970, har blitt lagra i havet. Temperaturen har økt helt ned til 2000 meters dyp. Når vannet blir varmere, ødelegges korallene (såkalt «coral bleaching», dvs at de blir hvite), og algene som lever der, rømmer slik at korallrevet dør (National Ocean Service).

Havnivået stiger

Siden 1880 har havnivået steget ca 25 cm. Hvorfor? Det er bare to hovedgrunner. Når vannet blir varmere, utvider det seg. Den andre grunnen er smeltevann fra iskapper og breer som renner ut i havet. De siste tiårene har havnivået steget raskere enn før. Innen århundret er omme, kan havet ha steget nærmere meteren dersom temperaturen fortsetter å stige.

Økende havnivå i tommer siden 1880. Den blå kurva viser det anslåtte nivået, det blå feltet usikkerheten. Kilde: U.S. Global Change Research Program (USGCRP).


Havisen i Arktis minker

Havisen i Arktis minker i omfang og avtar med ca 3,7 prosent pr tiår (National Snow and Ice Datacenter).

Havet blir surere

Den grønne kurva viser at konsentrasjonen av CO2 i havvannet øker tilnærma proporsjonalt med konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren (rød kurve). Den blå kurva viser pH-verdien (surhetsgraden) i havvannet. Lavere verdier svarer til surere vann. (Climate Emergency Institute). Når vannet blir surere, minsker konsentrasjonen av kalsiumkarbonat som trengs for å bygge koraller og utvikle skallet til alle slags skalldyr. Korallrevene danner de mest artsrike habiatene i havet. Om de ødelegges, svekkes levevilkårene for tusenvis av arter.

Verdenshavene forsøples

I 2010 havna mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plast i havet, ifølge Living Planet Report 2018. I tillegg forurenses havet av oljesøl, overskudd av kunstgjødsel, herbicider og biocider fra landbruket, ubehandla kloakk og all slags annet avfall fra menneskelig virksomhet. Dette har en lang rekke ødeleggende virkninger på livet i havet, se f.eks. nettsida Conserve Energy Future.

Permafrosten i Arktis tiner

Permafrosten, mark som er frossen året rundt, dekker et enormt område i Sibir, Nordeuropa, Alaska og Canada, og inneholder ca 1 700 millioner tonn karbon, ca 170 ganger verdens årlige utslipp eller ca dobbelt så mye som er inneholdt i atmosfæren. Mye av karbonet i permafrosten er i form av metan, som er en langt kraftigere klimagass enn CO2, 25-30 ganger så effektiv.

Selv om Parismålet om maks 2 graders temperaturstigning blir nådd, kan så mye permafrost tine at temperaturen kommer ut av kontroll, melder nettsida Phys.org og viser til Susan Natali ved Woods Hole Research Center.

Jorda blir varmere, særlig på den nordlige halvkula

Endring av middeltemperaturen i tidsrommet 1880–2018 for den nordlige halvkula (rødt) og den sørlige halvkula (blått). De stiplede kurvene viser løpende gjennomsnitt over 5 år. Nullnivået svarer til middeltemperaturen 1951–1980. Kilde: NASA.

Endringene er særlig merkbare i Arktis, der temperaturen har økt dobbelt så raskt som gjennomsnittlig for hele kloden. På Svalbard har middeltemperaturen steget 5 grader siden 1980, ifølge en rapport fra Norsk Klimaservicesenter (Klassekampen 5. februar 2019).

Hva er årsakene?

De direkte årsakene er omfattende, men alt kan spores tilbake til den kraftige økonomiske veksten etter slutten av andre verdenskrig. Det var da alle endringene i klima og miljø virkelig skjøt fart. Stadig økende innhold av CO2 i atmosfæren er bare én av årsakene til alle de voksende problemene som er nevnt foran.

Stadig mer omfattende industrialisering og urbanisering skjer over hele verden. I løpet av bare 23 år fra 1992 har 22% av den beboelige delen av jordoverflata blitt merkbart omdanna, i hovedsak fra skog til jordbruksland, men også til industriområder og annen bebyggelse, veier m.m. (se informative kart utarbeida ved University of Cincinatti).

Fattige land i store deler av verden har verken penger eller infrastruktur som kreves for å bekjempe miljøproblemene, og kapitalkreftene i den rike del av verden er først og fremst opptatt av å sikre fortsatt vekst av kapitalen. Problemet forverres daglig av at ulikhetene i verden bare blir større og større.

Jord-systemet er det dynamiske systemet som omfatter alle de fysiske, kjemiske, geologiske, biologiske og samfunnsmessige prosessene på Jorda. Disse prosessene er knytta sammen gjennom et enormt nettverk av påvirkninger og tilbakekoplinger. Endrer vi én prosess, får det konsekvenser for en lang rekke andre. Siden slutten av andre verdenskrig har menneskelig aktivitet forandra Jord-systemet så kraftig at de stabile forholdene som hadde herska siden slutten av siste istid, slutta å gjelde. Holocen ble avløst av Antropocen, som ikke lenger byr på stabile forhold, verken når det gjelder miljø eller klima. Nå er alt i forandring, og det er umulig å si hvordan framtida vil bli.

Antropocen

Antropocen er uttrykk for at menneskene har pådratt seg ansvaret for hvordan Jord-systemet – som også omfatter oss og alt vi driver med – vil utvikle seg. Derfor er det umulig å si om det er mulig å stabilisere forholdene under Antropocen. Det kommer an på oss – på om det vil lykkes (i tide!) å erstatte det kapitalistiske systemet med en økonomi der investeringer og produksjon bestemmes av samfunnsmessige behov og ikke behovet for profitt. Der innsatsen kan rettes mot å bevare eller gjenopprette et levelig og reproduserbart miljø for Jordas planter og dyr, uansett om det er privatøkonomisk lønnsomt eller ikke. Ting må sees i sammenheng – i slik sammenheng som faktisk finnes. Så kompleks er den utfordringa vi står overfor.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.