Fortellingen om hvordan avisa Klassekampen ble skapt – og bevegelsen som gjorde det mulig

1
Klassekampens første logotype. Innfelt noen av dem som var med. Fra venstre: Arne Hedemann, Pål Steigan, Morten Falck og Steinar Hinkel. Bildet er tatt i Fyrstikkalleen av Jon Lundell.

I dag 7. februar 2019 er det femti år siden det første nummeret av avisa Klassekampen kom på gata. Utgivelsesdatoen var nøye valgt, fordi det var dagen da landsmøtet i Sosialistisk Folkeparti startet, et landsmøte som endte med en splittelse der den revolusjonære fløyen marsjerte ut til tonene av Internasjonalen.

I en annen artikkel har jeg fortalt hvordan ideen til avisa oppsto og hvordan den ble utviklet fram til at vi kunne presentere det første nummeret. Som sagt var det Tron Øgrims idé at vi skulle opprette ei månedsavis som skulle hete Klassekampen og det var han og jeg som utviklet forretningsplanen, den redaksjonelle linja, profilen og produksjonsplanen for avisa, slik at vi kunne få tilslutning til den fra sentralstyret i Sosialistisk Ungdomsforbund der vi begge satt. Men det var jo ikke slik at det bare var å foreslå at det skulle lages ei slik avis. Det måtte jo materielle og ikke minst menneskelige forutsetninger til for at dette skulle være mulig. Det var en bevegelse som skapte avisa Klassekampen, og det er den bevegelsen det skal handle om her – ikke minst fordi det ikke er sikkert at den vil få mye oppmerksomhet i dagens festtaler.

Bryn/Hellerud SUF og SUF-trykk

Hovedstammen i den gjengen som skrev, trykte og utga de første numrene av Klassekampen kom fra Bryn/Hellerud SUF, et østkantlag i Sosialistisk Ungdomsforbund som var arnestedet for det som skulle bli den nye revolusjonære bevegelsen i Norge. Dette har jeg skrevet om i boka En folkefiende.

Bryn/Hellerud SUF oppsto på Teisen skole, som var en kombinert realskole og gymnas på østkanten. Der fantes det alt fra 1963 ei skoleavis som het Tribune og som ble drevet av medlemmer av SUF. De lærte seg å lage offset-avis. Det vil si: de lagde trykkoriginaler på papir ved hjelp av skrivemaskin og letraset, overførbare profesjonelle skrifttyper fra plastfolie. Sjølve trykkinga ble gjort av Sparebanken i Oslo som en gest til skolene. Tribune fikk en pris av skoleavisenes organisasjon i 1964 for beste layout. Det var en tøff layout som ble skapt av SUFeren Rolf Haugen. Denne layouten ble grunnlaget for en serie blader og brosjyrer og ikke minst bladet For Vietnam, som var en viktig meningsdanner i kampen mot Vietnamkrigen. Det går også an å se linjene fra Haugens laoyut fram til de første numrene av Klassekampen.

Jeg kom først med i redaksjonen etter at avisa hadde fått prisen, og jeg ble lært opp i layoutarbeidet av brødrene Stein og Bjørn Nilsen. Med i redaksjonen var også Astor Larsen, og seinere rekrutterte vi brødrene Mikkel og Morten Falck til å delta, Mikkel etter hvert som redaktør.

Bryn/Hellerud kom etter hvert til å styre skoleaviser på en fire-fem andre Osloskoler, blant annet Bøler, Manglerud, Groruddalen og Sinsen. Dette utviklet redaksjonsmiljøer, folk og kompetanse som kom til nytte i den prossessen som førte fram til Klassekampens fødsel.

Tidlig på våren 1967 var det lagsmøte i Bryn/Hellrud SUF. Vi var ca. 25 stykker til stede på avholdslokalet Klosterheim på Teisen. Vår tekniske trollmann Steinar Hinkel la fram et forslag som han hadde tenkt ut og utredet: «– Jeg foreslår av vi kjøper en offsetmaskin og starter trykkeri,» sa den alltid like blide og overbevisende Hinkel. Han hadde sjekket priser og visste allerede en del om hvordan man overførte trykkbildet fra papir via film til trykkplate, så han hadde ingen problemer med å få et enstemmig SUF-lag med seg. Vi måtte ikke bare kjøpe maskin. Vi måtte også skaffe oss et reprokamera og et mørkerom. Steinar hadde til og med kommet over et lite butikklokale ved Vålerenga kirke som var til utleie, og der skapte vi det første trykkeriet til SUF-trykk.

For ubemidlede skoleelever var det et kjempeløft å finansiere et slikt prosjekt, men vi klarte nå å skrape sammen pengene og vi satte i gang med å lære opp folk til å gjøre de ulike jobbene i trykkeprosessen. Her brukte vi de revolusjonære ungdommene fra skoleavismiljøene. Det var stort sett ungdommer fra 14 til 18 år. De var mange og de var glødende begeistret for dette prosjektet. Trykkeriet gjorde det mulig å komme på gata med politikk nesten over natta, og ikke minst fikk det stor betydning for kampen mot Vietnamkrigen og etter hvert også for kampen mot EEC.

I forbindelse med at Klassekampen fylte 40 år i 2009 tok avisas fotograf, Jon Lundell, dette bildet av noen av oss som var med på oppstarten i februar 1969. Fra venstre: Arne Hedemann, Pål Steigan, Morten Falck og Steinar Hinkel. Bildet er tatt i Fyrstikkalleen, der vi hadde trykkeriet den gangen.

Fyrstikkalleen

Etter et års tid hadde vi vokst fra et par generasjoner offsetmaskiner, og det var på tide å ta skrittet en divisjon opp. A4 og A3 ble for smått. Vi trengte noe større, noe vi kunne trykke avis på. Hinkel hadde sett på en Solnamaskin. Det var en slik de svenske FNL-grupperna hadde. Astor og jeg var over å så på den i virksomhet i Stockholm og vi ble enige i at en slik skulle vi ha til SUF-trykk. Også denne gangen hadde Hinkel og noen andre sett på lokaler og de fant et i et gammelt industribygg som hadde tilhørt Fyrstikkfabrikken på Helsfyr. Lokalet var eid av Kåre Valebrok og vi klarte å få leiekontrakten. Lokalet lå i tredje etasje uten heis, så det var en massiv oppgave i seg sjøl å bare bære alt papiret opp trappene for så å bære alt det trykte ned igjen.

Ungsosialisten var blant de første bladene som ble trykt på SUF-trykk.

Steinar og Bror Hinkel, Bjørn Nilsen og en del andre bygde om lokalene med lettvegger slik at vi kunne få inn de funksjonene vi trengte. I september 1968 hadde vi dermed et trykkeri som kunne trykke en avis, vi hadde folk som kunne alle leddene i trykkeprosessen og ikke minst hadde vi en bevegelse som kunne finansiere det hele gjennom innsamslinger og salg. Vi hadde en A3-presse som ble brukt til å trykke bladet Ungsosialisten, som jeg var redaktør for, og For Vietnam. Sistnevnte gikk på det meste i hele 10.000 eksemplarer. En av de sentrale i det bladet var Jorun Gulbransen, også Bryn/Hellerud. Oslo/Akershus SUF, som Tron Øgrim var leder for, var for lengst vunnet for kommunismen og vi hadde minst 900 aktivistiske medlemmer. Vi var alle overbevist om at vi skulle forandre verden, og vi skulle gjøre det NÅ.

Samvirkelagskafeen på Hasle der Tron Øgrim og Pål Steigan i oktober 1968 bestemte seg for å starte avisa Klassekampen

Klassekampen ble skapt

Fra september 1968 fantes altså de fysiske, økonomiske og ikke minst de menneskelige ressursene som skulle til for å skape ei avis. Det var derfor SUFs formann, Sigmund Grønmo, visste at vi mente alvor da vi la fram forslaget om å opprette Klassekampen i SUFs sentralstyre og at vi hadde det som skulle til for å gjennomføre prosjektet. Han var nok også såpass realist at han skjønte at vi ville ha gjort det uansett om vi fikk tilslutning eller ei.

Etter møtet på samvirkelagskafeen på Hovin der Tron og jeg hadde blitt enige om å etablere Klassekampen, gikk turen tilbake til Fyrstikkallen. Logotypen til avsia ble tegnet av SUFeren Ellen Wennberg, og den fulgte avisa i mange år. Headinga lagde jeg med røde faner, rød stjerne og sigd og hammer. Det skulle ikke være tvil om hvor vi sto.

Det var ikke det minste vanskelig å mobilisere trykkegjengen rundt For Vietnam med folk som brødrene Hinkel, Audun Aas, Astor, Arne Hedemann og Bjørn til å bemanne de første skiftplanene.

I den første redaksjonen var Astor og jeg redaksjonssekretærer og Blindern-SUFeren Finn Aasheim redaktør. Formelt sto bare Anders M. Andersen som redaktør for det første nummeret. Men han bodde i Stavanger, så han var helt avhengig av å ha en medredaktør til stede i avisa for at det skulle gå. Den jobben gjorde Finn. Han fortsatte seinere som redaktør alene og en periode som redaktør sammen med Sigurd Allern.

Med i redaksjonen var også brødrene Falck. Morten skrev artikler og Mikkel var vår raskeste og mest presise typograf. Tron Øgrim var naturligvis også med og skrev de fleste lederartiklene det første halvåret. Forsideartikkelen på det første nummeret var skrevet av SUFeren Viktor Stein, og som det skulle være, handlet den om arbeiderfiendtlige lønnssystemer. Kampen for arbeiderklassens interesser, klassekampen, skulle prega avisa fra første øyeblikk.

Etter at avisarkene var trykt måtte de samles og stiftes, og det måtte gjøres for hånd. Til dette mobiliserte vi mange titall, for ikke å si hundretall aktivister fra SUF-lagene rundt i Oslo og Akershus, ikke minst fra Blindern.

Stakhanovarbeid

Da vi den 7. februar 1969 stolte og til stor overraskelse for de fleste på SF-landsmøtet kunne legge fram det første eksemplaret av avisa Klassekampen, så var det resultat av en måneds knallhardt arbeid, stakhanovarbeid. Vi jobbet 24 timer i strekk, og gjerne 48 timer. Astor og jeg gjorde en gang et 72-timers skift sammen. Da sovnet jeg stående. Og gjengen på trykkeriet var like gærne. Første halvåret 1969 tok det oss 28 dager å lage en månedsavis. Da hadde vi to dager fri før vi gikk på neste nummer.

Ved femtiårsjubileet bør man være klar over at avismiraklet Klassekampen ble skapt av hundrevis av entusiastiske ungdommer, en hel bevegelse av revolusjonære som ønsket å bekjempe kapitalismen og imperialismen, og som av den grunn brukte all sin ledige tid og alle sine krefter frivillig og ubetalt for å skape denne avisa. Mange, mange flere av dem burde ha vært nevnt, men svært mange navn er dessverre gått i glemmeboka.

La meg derfor heller avslutte med å løfte hatten for alle sammen og si:

Vel blåst, kamerater! Godt jobba!

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Gratulerer! Jeg sier med en kraftig nedskriving av Hedningesamfunnets gamle slagord “tusen år er mer enn nok!”: Femti år er mer enn nok!

    I den forstand at avisa dessverre har overlevd sin egen forstand, og nå lever en tilværelse som tidlig dement på gammelmediahjemmet. Hvilket minner meg om at det antagelig vittigste Pål (etter egen vurdering ikke en spesielt morsom mann) noensinne har sagt her på steigan.no, var da han for få år siden litt forsiktig antydet at han kunne være interessert i å kjøpe avisens navn tilbake, da den ikke så ut til å trenge det selv lenger. Morsomt så det holder, spør du meg. Og helt sant.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere