Grønlandsisen smelter og havet stiger – raskere og raskere

0
Foto: EcoWatch. https://www.ecowatch.com/greenland-ice-sheet-melting-2012329988.html
Erik Plahte

Av Erik Plahte.

Innlandsisen på Grønland smelter fire ganger fortere enn den gjorde for ti år siden, kunne vi lese her på steigan.no for noen få dager siden. At den smelter raskere og raskere kan være et varsel om at nedsmeltinga kan komme ut av kontroll, dvs at den ikke lar seg stanse selv om det skulle lykkes å stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen. Da vil havet stige høyere enn noen liker å tenke på.

Innlandsisen på Grønland er enorm, den dekker nesten 4,5 ganger Norges areal og er stort sett over 2 km tjukk. Nå smelter den raskere enn på mange hundre, kanskje mange tusen år. I de siste tjue årene har den smelta 33% raskere enn gjennomsnittlig i den 20. århundret.

Havnivået stiger nå med 0,74 mm pr år bare på grunn av smeltevann fra Grønland. Det høres kanskje ikke særlig skremmende ut, men nå gjelder det å se skrifta på veggen. Som kjent øker temperaturen i Arktis på grunn av utslippene av klimagasser omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Selv om det skulle lykkes å stabilisere den globale middeltemperaturen på 2 grader over førindustrialisert nivå, vil temperaturen i Arktis øke med over 4 grader innen midten av århundret (Overland, 2018). Og isen smelter fortere og fortere etterhvert som temperaturen stiger, faktisk tilnærma eksponentielt

Det er derfor med god grunn forskerne interesserer seg for Grønlandsisen. Web of Science lister opp 100 artikler bare de siste 10 åra. L.D. Trusel m. fl. har ved hjelp av avanserte metoder klart å anslå hvor stor avrenninga fra Grønlandsisen har vært de siste 350 årene (Nature, 6. desember 2018, bak betalingsmur, men se Climate and Capitalism, her). Dersom data fra det arktiske Canada også gjelder for Grønland, har issmeltinga og avrenninga (runoff = antall tonn smeltevann pr år) ikke har vært så kraftig på 6800–7800 år, skriver de

Årlig avrenning fra innlandsisen på Grønland. RACMO og MAR er ulike modeller for å beregne avrenninga. Kilde: L.D. Trusel et al, 2018.

I den lange perioden 1675-1975 var avrenninga temmelig konstant om vi jevner ut kortvarige variasjoner. Etter 1975 har den økt raskt, åpenbart som følge av stadig økende utslipp av klimagasser.

Nedsmeltinga av Grønlandsisen får følger over hele Jorda

F.eks. vil alt smeltevannet fra Grønland svekke Golfstrømmen (Thermohaline circulation), som i sin tur påvirker den Vest-Antarktiske iskappa, og endringene der virker tilbake på smelteprosessen på Grønland. Slik kan ulike prosesser forsterke hverandre og føre til at endringene passerer et vippepunkt og blir umulig å stanse. Det kan tenkes at Golfstrømmen blir ustabil og svekkes – enda mer enn den har gjort hittil, men her er mye usikkert.

Selv med bare 2 graders temperaturstigning vil tapet av is på Grønland sannsynligvis være umulig å reversere. Dette er bare en av flere dramatiske endringer i Arktis. En rekke tilbakekoplinger knytta til Arktis kan hindre oss i å stabilisere klimaet på Jorda, selv om vi når togradersmålet, hevder Overland m.fl. (Overland, 2018) og konkluderer: «Uansett hvilket utslippsscenario vi kommer til å følge de neste tiårene, vil miljøet i Arktis midt i århundret være fundamentalt forskjellig fra i dag (mindre snø og sjøis, tint permafrost, endrede økosystemer), og vil kanskje ikke være til å kjenne igjen ved slutten av det 21. århundret.» Den stabile perioden etter siste istid, Holocen, er slutt. Nå er vi i Antropocen, og forholdene er ikke lenger stabile. Menneskelig aktivitet vil avgjøre hvordan framtida vil bli

Potensielle vippepunktkaskader. Hvis én prosess passerer et vippepunkt slik at utviklinga fortsetter ukontrollerbart, kan det føre til at andre prosesser også passerer et vippepunkt. Utviklinga vil bli uforutsigbar og umulig å stanse (Steffen, 2018). Legg merke til at flere av vippepunktene (de gule) kan bli passert selv om temperaturen ikke øker mer enn 2 grader.

Vippepunkt

Om utslippene av klimagassser fortsetter som hittil utover i det 21. århundret, kan vi passere et såkalt vippepunkt («tipping point»). Nå øker avrenninga år for år fordi nivået av klimagasser i atmosfæren stadig øker. Men dersom CO2-nivået passerer vippepunktet, vil avrenninga fortsette å øke selvom det skulle lykkes å stanse utslippene helt. Da vil det være de sjølforsterkende prosessene, ikke det stadig økende CO2-nivået, som vil gjøre at isen fortsetter å smelte. All isen eller store deler av den vil renne bort uten at noen kan hindre det.

Jeg har skrevet på steigan.no om vippepunkt tidligere, se her. Se også dette innlegget om Arktis. Det finnes mulige vippepunkt i en rekke prosesser i klimasystemet.

Undervurderer IPCC hvor fort isen vil tine?

James Hansen og andre forskere mener at IPCC undervurderer hvor fort innlandsisen på Grønland og i Antarktis vil tine ved høyere temperatur fordi de ikke tar tilstrekkelig hensyn til langsomme, selvforsterkende prosesser (Glickson 2018). Allerede i 2007 forutsa James Hansen slik akselererende vekst i issmeltinga som figuren over viser (Climate and Capitalism, 25. juli 2007). «Etter min oppfatning har vi nok informasjon nå til å kunne si nesten helt sikkert at ‘business as usual’ vil føre til at havnivået vil stige med flere meter i løpet av et århundre», konkluderte han.

Ei forskergruppe ved University of Colorado har beregna at havnivået nå stiger med 3,9 mm pr år, mer enn dobbelt så raskt som i 1993 (Nature, 17. juli 2017). Med andre ord, farta øker. Dette også skyldes antakelig sjølforsterkende prosesser. Når mer is smelter, blir overflata mørkere og absorberer mer stråling. Da stiger temperaturen, og isen smelter enda raskere, osv. Ettersom isen smelter, kommer også mer og mer skitt, sand og grus tilsyne, særlig i ytterkanten av isen. Isen blir mørkere og smelter enda raskere. En tredje faktor er økende algevekst i alle dammene som danner seg på isen, noe som også gjør overflata mørkere.

Vi får håpe James Hansen tok for hardt i, men det er enkelt å regne ut at dersom utviklinga fortsetter ut århundret, vil havet ha steget over 60 cm innen 2100. Det blir ikke morsomt for innbyggerne i alle millionbyene som ligger ved havet. Mange lavtliggende landbruksområder vil bli ødelagt av saltvann som trenger inn. På grunn av tregheten i klimasystemet vil havnivået fortsette å stige, kanskje i flere hundre år, selv om utslippene stanses.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.