Frankrikes regjering tar fram jernneven mot de gule vestene

0
Foto: France Insoumise.

Den franske statsministeren Edouard Philippe kunngjorde 7. januar 2019 en framtidig lov mot ulovlige demonstrasjoner. Etter en ny helg med voldelige protester lovte han en massiv mobilisering av maktapparatet.

Den franske regjeringa ønsker nå å vise muskler mot de gule vestene. Det var en militant tone i Edouard Philippes opptreden på TV.
«I mange byer i Frankrike skjedde demonstrasjonene fredelig, men vi kan ikke akseptere at noen mennesker utnytter disse demonstrasjonene til å begå lovbrudd, ødelegge og brenne. Disse vil aldri få det siste ordet i vårt land,» banket statsministeren fast.

Noen timer tidligere var det hans innenriksminister Christophe Castaner som slo an den militante tonen: «mot ultravold vil vi vise ultrafasthet», sa han og annonserte modernisering av de pansrede vognene og vannkanonene til politiet.

Samtidig er de økonomiske varslene for Frankrike for 2019 heller dårlige. Myndighetene frykter negativ vekst og økt arbeidsløshet.

Politikerne på den tradisjonelle høyresida i Frankrike angriper Jean-Luc Mélenchon og hans France Insoumise for at de ikke har tatt avstand fra gatevolden. Men Mélenchon har svart med å ta kraftig avstand fra politivolden mot demonstrantene.

France Insoumise sier på sin webTV-kanal at Macron har valgt vold mot de arbeidsløse og de gule vestene.


Lastebilsjåføren Eric Drouet er en av lederne for de gule vestene. Han har i de siste dagene blitt arrestert et par ganger av politiet mistenkt for å ha organisert ulovlige demonstrasjoner. For å ramme ham har myndighetene hentet fram en lov fra 1935 som sier at enhver demonstrasjon må forhåndsgodkjennes. Hvis ikke risikerer arrangørene et halvt år i fengsel eller en bot på 7500 euro.

Som vi har pekt på tidligere har Emmanuel Macrons innrømmelser til demonstrantene ikke løst noen grunnleggende problemer. Frankrike er et land i djup politisk-økonomisk krise og der stadig større deler av arbeiderklassen og andre småkårsfolk opplever at de ikke får endene til å møtes og at overklassepolitikerne gir fullstendig blaffen i dem.

Det er grunn til å tro at klassekampene i Frankrike vil hardne til og at den politiske eliten vil bruke mer vold, flere forbud, flere arrestasjoner, uten at det vil bygge noen form for bru over den stadig økende kløfta mellom dem og folket.

2018: De gule vestenes år

De gule vestene og raseriet i gatene

Les Gilets Jaunes – et kraftig gult nødsignal


Du kan også bruke bankkonto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916

Forrige artikkelGerhardsen-epoken var ingen idyll
Neste artikkelFortsatt enorme våpenfunn hos terroristene i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).