Fortsatt USA-okkupasjon i Midtøsten hindrer ikke terrorismen, den skaper den

23. desember 2018

timber sycamore2b — Under operasjon Timber Sycamore har CIA, væpnet og trent jihadister for å kjempe mot den syriske staten.

Av Craig Murray.

Selv de krigshissende neokonservatives husorgan, The Guardian, klarer bare å vise til ett tvilsomt og veldig kort pennestrøk som representerer ISIS sine territorier på grensa til Irak.

Selvfølgelig argumenterer the Guardian for at å fortsette amerikansk militær tilstedeværelse er nødvendig for å hindre at ISIS ikke blomstrer opp på ny i Syria. At det argumentet er feil kan enkelt demonstreres. I Afganistan har USA klart å forlenge sitt pinsomme og nedverdigende nederlag enda lenger enn de gjorde i Vietnam. Det er klart som på lyse dagen at tilstedeværelsen av amerikanske styrker er i seg selv det beste rekrutteringsmiddelet for motstanden. I Sikunder Burnes viser jeg hvordan stammenes kamplinjer i dag er de samme som britene møtte i 1841. Vi bare gir det navn som Taliban for å skjule at okkupantene møter nasjonal motstand.

Sekunder Burnes var den mest komplette spionen det britiske imperiet noen gang skapte. Craig Murray har klart å hente fram hittil ukjente fakta om denne spionen og har skapt en fortelling som også kan si oss noe om det store spillet i Midtøsten i dag.

Hemmeligheten for å stoppe ISIS i Syria er ikke den vedvarende tilstedeværelsen av amerikanske styrker. Det er at USAs stadig nærmere allierte i Saudi Arabia og Gulfen stanser den store strømmen av penger og våpen. Og vi bør aldri glemme at i våpen- og pengestøttens oppstart, og i under hele krigen har det eksistert en sterk amerikansk støtte. Den amerikanske, saudiarabiske og israelske alliansen mot Iran er i dag den viktigste geopolitiske faktoren i regionen. Det er på høy tid at denne alliansen slutter å finansiere ISIS og later som at den bekjemper den. Schizofreni er ikke et utenrikspolitisk standpunkt.

Denne kolonnen av hvite Toyotaer ble liksom ikke oppdaget av verdens mest avanserte overvåkingssystemer. Hvem klarer å tro på det?

Det har ikke vært noe særlig med trusler mot vesten fra sjiamuslimske terrorister i senere år. Ellevte september ble utført av sunnimuslimske saudiarabere. Al Qaeda, ISIS, Al Nusra, Boko Haram er alle sunnigrupper, og samtlige er sponset av Saudi-Arabia. Det er galskap at vesten har inntatt standpunktet om at det er Iran, som ikke har sponset et eneste angrep mot vesten på lenge, som er trusselen i Midtøsten.

Opphavet til dette standpunktet later til å komme fra det faktumet at det er sjiagruppen Hezbollah som har vist seg å være den eneste militære styrken av Israels naboer som er i stand til å stoppe en israelsk invasjon. Etter at den forferdelig ødeleggende invasjonen av Irak førte til et iranvennlig styre i Bagdad har USA bestemt seg for å støtte saudiarabiske maktambisjoner i regionen. Dessverre har Saudi-Arabia falt i hendene til den psykopatiske krigshisseren Muhammed Bin Salman som har eskalert en allerede feilaktig politikk til sitt bristepunkt.

Kaoset som denne usammenhengende og kontraproduktive strategien skaper er merkelig nok det de neokonservative faktisk ønsker seg. Evig krig og destabilisering av Midtøsten er deres mål. Et av funnene jeg ikke hadde regnet med å gjøre da jeg skrev Sikunder Burnes var at britene hadde bevisst utnyttet og forverret spliden mellom sjia og sunni så tidlig som 1836 av imperalistiske grunner. I dag mener de neokonservative at de forbedrer Israels sikkerhet ved å holde de arabiske befolkningene nede i fattigdom og politisk splittelse. I tillegg gir det vestlige selskaper tilgang på olje og gass i regionen slik vi ser i det destabiliserte Irak og Libya.

Ekteparene Clinton og Blair ble symbolet på den neokonservative kidnappingen av de store «venstrepartiene» for den imperalistiske agendaen i Midtøsten. Sanders, Trump og Corbyn var de første politikerne med sjanse til å komme i maktposisjoner på mange tiår som ikke lente seg på denne neokonservative agendaen. Trumps manglende entusiasme for kaldkrigspolitikk har blitt hindret fra å bli gjennomført på grunn av den hårreisende løgnen om at Russland hacket ham til makten. I tillegg har hans grådighet ført til avtaler med Saudi-Arabia som har undergravd hans uttalte ønske om ikke-intervensjon. Og nå i Syria gjør bare det lille hintet som har blitt gitt om at Trump ikke er helt på linje med ønsket om evig krig at hele den neokonservative klikken, politisk media og NGOene skriker i kor på begge sider av atlanteren.

Jeg har skrevet før at Trump nok er en råtten president for amerikanere, men han har i det minste ikke startet en stor krig, noe jeg er ganske sikker på at Hillary hadde gjort. For en ikke-amerikaner endte valget mellom Hillary og Trump opp som en balanseakt mellom på den ene siden å starte ny runde med kald krig der alt er lov, og på den andre siden at fattige amerikanere ville få enda dårligere helsedekning og sosiallovgivning og at USA gikk inn for rasistisk immigrasjonspolitikk. Jeg håper at de siste dagenes gnål fra de neokonservative om å ha mer styrker i Midtøsten gjør at folk husker hvor lite attraktiv Hillary også var som president.

Det gjør det også lettere å se hvor samkjørte vår korrupte klasse av politikere, media og NGOer er her i Storbritannia.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til den tidligere britiske ambassadøren Craig Murray. Les flere av hans artikler her.