Etiopias president: – Dere må holde opp med politikken med åpne grenser i EU

0
Etiopias president Sahle-Work Zewde foto: J.Marchand. I bakgrunnen gatebilde fra Addis Abeba, foto: Shutterstock.

Etiopias første kvinnelige president og Afrikas eneste kvinnelige statsoverhode, Sahle-Work Zewde, sier i et intervju med den tyske avisa Bild at Europa må holde opp med politikken ned åpne grenser. Hennes argument er at en slik politikk motiverer afrikansk ungdom til å utvandre. Det ville være mye bedre, mener hun, om afrikansk ungdom forblir i hjemlandet:

«Det er klart at vi ikke må miste vår ungdom fordi de utvandrer til Europa. Vi må takle årsakene i stedet for å bekymre oss om symptomene. Flukten er farlig. Kriminelle menneskesmuglere tjener penger på det. Vi må beholde folk her slik at vi kan sikre Etiopia – og Afrika – en bedre fremtid.»

Skille mellom flyktninger og migranter

Bild spurte Sahle-Work Zewde om Europa da skal se bort fra krig og fordriving av folk i Afrika. Til det svarte den etiopiske presidenten:

«Nei, selvfølgelig ikke, men vi må gjøre et tydeligere skille mellom migranter og flyktninger. Afrika har alltid vært veldig sjenerøst i å motta flyktninger. Når det gjelder Etiopia, kan jeg si at til tross for konfliktene fra fortida utvikler landet vårt seg i en positiv retning. Vi må bygge på det – og skape oss et nytt image. Det er ganske enkelt: Så lenge vi ikke forbedrer de lokale levekårene, vil flere mennesker ønsker å flykte til Europa. Og mange av dem har helt feil ideer om hva de kan forvente i Europa. «

Dermed setter Sahle-Work Zewde fingeren rett i sentrum av hovedproblemet med FNs migrasjonspakt. Det er en nykolonial pakt som vil tappe Afrika for verdensdelens viktigste ressurs, unge, energiske og arbeidsføre mennesker. Og den gir dem forhåpninger om et liv i overflod i Europa, mens realiteten er at de aller fleste kommer til å bli et fattig underproletariat, og i verste fall havne i slaveliknende forhold her, i stedet for å være med på å bygge hjemlandet sitt. Massemigrasjon er milliardindustri. Interpol sier at menneskesmugling i dag genererer 28 milliarder dollar i året, og er den raskest voksende kriminelle bransjen i verden.

Les også: Massemigrasjon og profitt

En politikk for evig underutvikling

Det FN-pakten holder fram som avsenderlandenes gevist på dette er de pengene migrantene sender tilbake. Men det er det motsatte av frigjøring, det er veien til permanent underutvikling.

Migrasjonen bidrar faktisk til å forsterke og befeste fattigdommen. 50% av legene i Elfenbenskysten, Ghana, Guinea-Bissau og Senegal har emigrert. Et fattig land har brukt knappe ressurser for å utdanne dem, og Vesten høster fruktene.

Hjerneflukten fra Afrika er en ulykke for kontinentet. Det betyr at mennesker som fattige land har brukt store ressurser på å utdanne, forsvinner når de skal bidra til landets utvikling. Den afrikanske union sier at 70.000 høyt kvalifiserte mennesker forsvinner fra Afrika hvert år. Det er beregnet at Afrika har tapt 2 milliarder dollar på hjerneflukt i helsesektoren alene. Én av ti leger i Storbitannia kommer fra Afrika, noe som gjør at landet har spart 2,7 milliarder i utdanningskostnader.

Presidenten i African Development Bank, Akinwumi Adesina, sa på G7-møtet i 2017 at:

«Framtida til Afrikas ungdom ligger ikke i migrasjon til Europa, eller på bunnen av Middelhavet, den ligger i et velstående Afrika. Vi må skape større økonomiske muligheter for ungdommen her hjemme i Afrika.»

Det er sørgelig at folk som ønsker å være anti-imperialister støtter den nykoloniale politikken som er uttrykt i FNs migrasjonspakt. De tror at de gjør en god gjerning, og i stedet er de med på, slik Sahle-Work Zewde sier, å ødelegge Afrikas mulighet til å kjempe seg ut av fattigdommen og utvikle det rike kontinentet som Afrika jo er. Og dette tror de er progressivt.

Les også:

FNs nye migrasjonstraktat er en skandale

FNs nykoloniale migrasjonspakt godkjent, men de store problemene kommer seinere

Den pinlige debatten i Stortinget om migrasjonspakten

Forrige artikkelEurovänstern fast i sin dröm
Neste artikkel«Russiagate» – historien som smuldret opp til nesten ingenting
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).