oss 100 kroner!
Angela Merkels storkoalisjon har tapt to viktige delstatsvalg, først i Bayern, der både hennes søsterparti CSU og koalisjonspartner SPD gjorde det elendig, og så i Hessen der det gikk vel så dårlig for CDU og SPD. Dette fikk Merkel til å erklære at hun ikke stiller til gjenvalg som partileder, men ønsker å sitte sin periode ut som forbundskansler.
Merkels regjering blir stadig mer upopulær blant tyskerne. Hun som før var den ubestridte ener i tysk politikk, sjølveste «Mutti», har mistet appellen og grepet på tysk opinion. Det er stor misnøye med immigrasjonspolitikken hennes – hun var nærmest eneansvarlig for å invitere nesten en million migranter i 2015. Det er misnøye med at hun har latt USA diktere en sanksjonspolitikk mot Russland som har påført tysk industri og tyske arbeidere store tap. Og det er misnøye med EU-politikken hennes der hun sammen med Emmanuel Macron har lagt opp til «en stadig tettere union». Det er i dag ikke flertall for noe av dette blant tyske velgere, og det har CDU og SPD måttet betale for. Og nå innser Merkel at heller ikke hun kan ta den regninga.
Det er derfor helt logisk at hun trekker seg, men det er tilsvarende ulogisk og usannsynlig at hun skulle sitte kanslerperioden ut. Etter valget i 2017 varte det måneder før hun klarte å snekre sammen en svak koalisjonsregjering. Og siden har hun gått på det ene nederlaget etter det andre. Så lenge Barack Obama var USAs president, kunne hun smykke seg med hans ros og tillit. Men Donald Trump gir blaffen i Merkel og vil ikke legge to pinner i kors for å holde henne ved makta.
Tysk politikk avgjøres ikke av tyske velgere, den avgjøres av finanskapitalen og det militær-industrielle komplekset. Derpå få velgerne kaste sand på konklusjonene. Det mektige finanssenteret i Frankfurt kan ikke leve med en «lame duck»-regjering fram til 2021. Eksportindustrien kan ikke leve med at det ikke blir tatt beslutninger til deres fordel overfor Russland, Iran og Kina.
Stort bedre er det ikke med EU. Italia er gått til budsjettkrig med kommisjonen. Hvis kommisjonen skal kjøre full konfrontasjon med et av unionens grunnleggerland krever det en jernkansler i Berlin og en fast enhetsfront med Paris. Nå er Macron så upopulær i hjemlandet at han på det feltet snart har undergått sine forgjengere. Å vente drahjelp derfra er urealistisk.
Og når de misfornøyde ytterkantene i EU skjønner at den tyske ørnen er blitt ei skadeskutt kråke, vil de gjøre opprør snart på det ene og snart på det andre.
Hvis man ønsker full krise i EU og et enda mer svekket Tyskland, skulle man antakelig ønske at Merkel får det som hun vil. Men det er lite trolig. Noen kommer til å snakke sammen, og de har kanskje allerede begynt.
___________________________________________________
Dersom du vil støtte steigan.no kan du bruke betalingsløsningen vår: https://betaling.steigan.no/
En annen mulighet er å overføre til donasjonskontoen vår via nettbank: 9001 30 89050
Du kan også vippse til: 116916
Tusen takk!
