oss 100 kroner!
Den gradvise frigjøring av landet fra terroristenes jerngrep begynner å få stor betydning på vanlige menneskers liv i Syria. The Syria Times melder at opp mot 600.000 tidligere internt fordrevne mennesker har vendt tilbake til hjemmene sine i Deir Ezzor by siden frigjøringa i 2017. Det var 5. september i 2017 at den syriske hæren lyktes i å bryte jihadistenes tre år lange beleiring av byen der 70.000 mennesker hadde vært fratatt tilgang på vann og matforsyninger og levd under stadige angrep fra de utenlandskstøttede jihadistene.
Bare i løpet av 2018 har over 500.000 fordrevne vendt tilbake til byen og gjenoppbygginga har kommet godt i gang. Det har handlet om å få i gang igjen helt grunnleggende infrastruktur som vann, kloakk og søppelhåndtering, men også gatebelysning, reparasjoner av veier og elektrisitetsforsyning. Khalil Haj O’beid, som er sjef for utdanningsavdelinga i byen sier at 188 skoler er åpnet i år, antallet elever er 60.000 og antallet lærere 6000. I landbruket er bomulls- og hveteproduksjon kommet i gang igjen.
Forut for frigjøringa av Deir Ezzor meldte FN i august 2017 at over 600.000 fordrevne syrere hadde vendt tilbake til sine hjem. Det begynner altså å bli et betydelig antall fordrevne og flyktninger som har kunnet vende hjem på grunn av seirene over terroristene og deres bakmenn.
Libanon har tatt imot en million syriske flyktninger og både myndighetene og flyktningene er opptatte av at de endelig skal kunne vende hjem. Foreløpig kommer de i hundretalls om gangen, men de kommer jevnt og trutt.
Russland har bygd opp et mottaksapparat for å ta imot syriske flyktninger som vender hjem. Alexander Lavrentyev, som er Russlands utsending til Syria sier at de har kapasitet til å ta imot 890.000 flyktninger fra Libanon, 300.000 fra Tyrkia og 200.000 fra Europa.
Det underlige, eller kanskje ikke fullt så underlige, er at vestlige medier og politikere som i 2015 sa at de var så opptatt av syriske flyktninger ikke viser noen form for begeistring for at de fordrevne menneskene endelig kan vende hjem igjen. Både Norsk flyktningråd, CARE International og Jan Egeland har advart mot en rask retur av flyktningene. Ingen av dem har hjulpet til med å legge til rette for returer.
Årsaken til denne manglende vestlige entusiasmen er åpenbar. Det å drive millioner på flukt har vært en del av strategien. Det å tømme landet for så mange mennesker som mulig og særlig det å tappe det for kvalifisert arbeidskraft og eksperter har vært en del av strategien om å ødelegge Syria mest mulig, slik det egyptiske økonomen Samir Amin pekte på allerede i 2012.
