oss 100 kroner!
Av Pål Steigan.
Den gjengse mediakommentaren etter president Donald Trumps opptreden i internasjonale fora, slik som på G7-møtet i Quebec og ikke minst NATO-møtet i Brussel, er at Trump er så «uforutsigbar». NRKs Tove Bjørgås i Washington har tydeligvis ennå ikke kommet over sorgen over at hennes favoritt Hillary Clinton ikke ble valgt, at hun sier dette på inn- og utpust. Men hun er langt fra alene. Dette er gjennomgangstonen fra de såkalte ekspertene.
Men er egentlig Trump så veldig uforutsigbar? Jo, det er vanskelig å forutsi akkurat hvordan han vil gjøre det og akkurat hvilke twittermeldinger han til enhver tid vil sende ut. Men metoden, hans modus operandi, er verken uforutsigbar eller uforståelig. Det han holder på med kalles uregelmessig forsterkning, og han lykkes svært bra med det.
Skap frykt hos motparten for at det verste skal skje, og han takker deg for at det bare ble det nest verste
Med sin oppførsel skaper Trump frykt hos sine motparter før møtene. De er livredde for hva han skal gjøre denne gangen. Se bare på videoen fra frokostmøtet med de såkalte NATO-lederne før toppmøtet i Brussel. Dette er ikke ledere. Det er folk som sitter på nåler og er redde for hva som skal skje. Når han så ender opp med bare å sparke inn tennene deres og brekke en finger eller to, faller de nærmest på kne i takknemlighet.
Med to twittermeldinger og en replikk klarte Trump å ødelegge G7. Det er tvilsomt om det organet vil bli sammenkalt igjen. Trump vil ikke ha noe G7 til å legge bånd på USAs omskriving av reglene for internasjonalt økonomisk handel og samarbeid. Men i stedet for å fremme forslag om nedleggelse, noe som bare ville ha ført til uendelige diskusjoner og ville ha gitt hans motparter taletid for å motarbeide forslaget, opptrer han bare så bøllete at hele organet blir irrelevant.
Les: Da Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”
På samme måte er det opplagt at Trump gir blaffen i NATO. Men det er ikke sikkert at han vil legge ned NATO nå. USA har altfor mye å tjene på at NATO opprettholdes i en eller annen form. Som Trumps nye nikkedokke Jens Stoltenberg fikk seg til å si, helt korrekt forøvrig: «USAs tilstedeværelse i Europa hjelper til med å beskytte Europa, men det hjelper også USA til å projisere makt til Midt-Østen og Afrika.»
Trump skrev om spillereglene over en frokost
Det Trump har valgt er å skrive om spillereglene. På forhånd hadde han skapt en frykt hos disse «menn og kvinner uten egenskaper» for at han skulle legge ned NATO over hodet på dem, og da han ikke gjorde det, så lot de ham gjøre seg til pinlige statister i sitt opplegg for å gjøre om NATO til en «protection racket» der USA som en mafiaboss beskytter dem som betaler nok. Med et grynt hiver han artikkel fem ut av vinduet, for så etterpå å påstå at solidariteten er i behold og at alliansen er sterkere enn noen gang, samt at han sjøl er et «stabilt geni».
Det oppsiktsvekkende her er ikke at Trump gjør dette. Han har allerede erfaring for at dette virker perfekt til hans fordel. Det virkelig sjokkerende, og det som burde være brennpunktet i enhver kommentar er følgende: Hvorfor i huleste lar disse såkalte lederne seg behandle på denne måten? Hvorfor er det ikke én eneste av dem som har ryggrad til å stå opp og si at dette her finner jeg meg ikke i?
Får dem til å nikke og smile til helt urimelige krav
Trump krevde umiddelbare forpliktelser om to prosent av BNP til det militære NÅ. Dette hadde ingen av NATO-lederne, unnskyld «lederne», noe mandat til å gi. De representerer land som i hvert fall hevder å være demokratier og der budsjetter vedtas av nasjonalforsamlingene. Den tyske forbundsdagen har et vedtak som vil bringe Tysklands rustningsutgifter opp i 1,5 prosent av BNP innen 2024. Dette er ensbetydende med den største militariseringa av Tyskland siden han dere vet. En sånn dramatisk prioritering av krig vil bety mindre til boliger, helsevesen og skoler i Tyskland. Og likevel vil Trump ha Merkel til over bordet å gå inn for to prosent NÅ. Det er jo absurd, og hun har ingen evne til å stå opp og si at dette er helt uaktuelt.
NATO er nå først og fremst en innkjøpsavdeling for dumping av USAs militærproduksjon
Trump har dermed fått NATO inn på det sporet han ønsker. Han har disiplinert de såkalte «lederne» til å bare snakke om mer penger til våpen, det vil si mer kjøp av «deilige nye våpen», slik Trump ordlegger seg, fra USAs våpenindustri. NATO bruker i hvert fall 12 ganger så mye på det militære som Russland. Hva er målet? Å bruke 20 ganger så mye? Og hvorfor? Hva slags krig er det de tenker å føre med alt dette dødsmaskineriet? Og har ikke disse landene noe nyttigere å bruke pengene sine til? Eller er det sånn at veiene deres, infrastrukturen, helsevesenet og skolene er i så tipp-topp stand at det bare er å øse ut skattepenger til militære formål fordi en bølle av en president fra USA krever det?
Vi skal ikke se bort fra faren for at USA kan komme til å føre en krig i Europa, men det vil i så fall ikke være NATOs krig, men USAs krig. De europeisk vasallene er bare statister i dette spillet, folk som har gitt bort den militære kontrollen over sine land til en stat som ikke verdsetter dem som mer enn forbruksmateriell. Og prinsippet om Artikkel fem og «en for alle, alle for en», hva med det? Se videoen fra NATO-frokosten en gang til. Vil USA sette Washington og New York i fare for å bli utslettet for å redde Riga og Oslo?
De europeiske «lederne» blamerte seg aller mest
Trump har jo ødelagt disse NATO-toppene som politikere. Om de noen gang skal stille til valg igjen er det bare for motkandidatene å spille videoen fra toppmøtet for å overbevise seere om at disse folkene ikke er i stand til å lede noe som helst – og i hvert fall ikke å forsvare sine lands interesser.
De kunne knapt blitt mer diskreditert om de alle hadde gjort som EU-president Jean Claude Juncker og drukket seg snyden fulle før lunsj. Da kunne de i det minste skylde på «vondt i ryggen». Det kan de ikke etter den ødeleggende frokosten med Trump.
PS:
Om du ikke har gjort det før, så se Jens Stoltenberg føre an i NATO-toppenes allsang:
Les også:
