Jens Stoltenberg kom i skade for å si sannheten

15

Under frokosten mellom Donald Trump og NATO-lederne la generalsekretær Jens Stoltenberg seg så langflat for den amerikanske presidenten at han nesten gikk i ett med gulvteppet. Vi har allerede nevnt hvordan Stoltenberg skamroste Donald Trumps «lederskap», men seansen var så bisarr at den også inneholdt andre perler.

I enda et forsøk på å overtale Trump til å se i nåde til sine vasaller sa Stoltenberg:

«Et sterkt NATO er bra for Europa og det er også bra for USA. USAs tilstedeværelse i Europa hjelper til med å beskytte Europa, men det hjelper også USA til å projisere makt til Midt-Østen og Afrika.»

Det er sjelden NATOs imperialistiske karakter blir avslørt så kortfattet. Vi hjelper USA med å projisere makt i Midt-Østen og Afrika! Dette burde leses høyt ved innledninga av den neste forsvarsdebatten i Stortinget. Etterpå kan NATO-politikerne på Tinget komme med sine vanlige uttalelser om at NATO er til for å beskytte oss.

Nå har NATOs egen generalsekretær sagt at et viktig formål med NATO er å hjelpe og fremme USAs makt i områder som ikke har noe med forsvaret av Norge eller Europa å gjøre.

Hele diskusjonen på NATO-toppmøtet kom til å handle om Trumps krav om at de europeiske NATO-medlemmene må betale mer, noe som stort sett betyr at de må kjøpe mer våpen fra USA – America first! Det var ingen som snakket om hvorfor man skal ha alle disse våpnene og hva de skal brukes til.

Russland er helt åpenbart den tenkte motstanderen, men NATO bruker allerede 12 ganger så mye penger på det militære enn det Russland bruker. Hva er målet? Å bruke 15 ganger så mye? 20 ganger så mye? Og med hvilken hensikt?

Hensikten er åpenbar, men det kan man ikke si med klare ord på NATOs toppmøte. Hensikten er å tjene det militær-industrielle komplekset og kjøpe mer av deres «lovely weapons», som Trump har ordlagt seg.

Fordelen for denne industrien er at når den nå får knesatt at det militære forbruket skal være en viss prosent av BNP, så vil det automatisk øke når veksten øker, helt uavhengig av hva behovet måtte være fra et forsvarspolitisk synspunkt. Her har militærindustrien fått seg en perpetuum mobile, en evighetsmaskin, og det uten at dette punktet diskuteres i dete hele tatt.

Men Stoltenberg kom altså i skade for å si sannheten om NATOs militære formål. Det heter at av barn og fulle folk får man vite sannheten. Nå er ikke Stoltenberg noe barn, og ikke var han full. Det var derimot EU-president Jean-Claude Juncker. Han var så stupfull, så kanon dritings at han knapt kunne gå med egen hjelp, men måtte ha støtte fra tre-fire mann for å bevege seg oppreist og framover. Kanskje det sier noe om situasjonen både i NATO og EU?

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Juncker er det som mora mi kalte en fyllik. Han er ikke i stand til å gå uten å ha en i hvert bein.

  2. aford says:

    Og når vi da tar i betraktning at det er drøyt to hundre bein/ knokler i skrotten, skjønner man jo fort at her skal det drekkes med begge henda fra frokost og ut dagen. – Admiral von Juncker! Schall!! Og bevares, drekk deg nå endelig rett inn i trefrakken jo før jo heller, mann. Men jeg er møkk lei av at disse kameltørste pampene aldri vokser fra å være en kødd i fylla, og konsekvensene blir på en måte enda litt større når fyllebøtta har hele land og nasjonaløkonomier å kødde med.

  3. aford says:

    I “Reisen til nattens ende” (1932) av Louis-Ferdinand Céline (alle misantropers salmebok, pensumlitteratur for kynikere), ender fortelleren Bardamu opp med å ha mistet enhver tillit til mennesker i sin alminnelighet, og “stoler nå kun på horer og hunder”. Det er noe med mangelen på forstillelse som lar nevnte medskapninger komme noe bedre fra det for Bardamus desillusjonerte og kritiske blikk, enn hva resten av oss får påskrevet i våre pass. Horer og hunder anses knapt mer helstøpte og moralske enn andre folk mht. sine intensjoner til enhver tid, men da forstillelse ikke er en naturlig del av repertoiret for noen av dem, finnes det i omgang med dem i det minste en slags oppriktighet om (de som regel begredelige) fakta. Usminket virkelighet er ikke det grann vakrere enn noe annet, men den er sannere, og dette blir Bardamus siste skanse i forsøket på å beholde en slags verdinorm eller kvalitetsskala for noe som helst i tilværelsen.

    Med tanke på at Jens Stoltenberg, blant mye annet ubegripelig ubrukelig man ikke skal være, men som han er, nå også er blitt Trumps bitch; både bikkja og hora hans, kan det kanskje være at det er derfor han nå har begynt å praktisere oppriktighet om sine slette motiver, i stedet for å la oss andre gå her med grunnløse håp om at noe av dette skal gå over med det første.

    Vel, vel. Et skritt av gangen, og første skritt for en som sliter med et avhengighetsproblem er å erkjenne problemets eksistens.

    Fra første møte i en ny gruppe hos Anonyme Alliansegeneralsekretærer:

    “Hei. Jeg heter Jens, og jeg har et allianseproblem. Altså …det har seg sånn at … huff … ja, jeg vet jo godt at alliansen kun skal være til bruk som påkrevet, militært forsvar av medlemslandene i ytterste nødsfall … men, og det er ikke så lett å si dette rett ut, men man får jo bare hoppe i det: Jeg går omking med forbudte fantasier. Jeg drømmer om å bruke alliansens militære kapasitet til å dra på røvertokter i fremmede land langt borte, og dessuten på alle måter terrorisere og gjøre livet til et helvete for dem som bor der mens jeg ødelegger hele landet, såfremt de har noe jeg kan stjele, eller stedet bare ligger fint til som transittland og base mot noen andre som har det. Dessverre har jeg nok ikke alltid klart å la det forbli en fantasi heller - det har flere ganger gått alldeles over styr, og det ble ikke veldig pent, det gjorde det virkelig ikke. Og jeg klarer ikke å hanskes med denne trangen alene, det har jeg nå bare måttet innse. Jeg trenger hjelp. Takk.”

  4. (Tilslutt mumles Niebuhr’s gamle bønn;

    ’God, give us grace to accept with serenity the things that cannot be changed,
    courage to change the things which should be changed,
    and the wisdom to distinguish the one from the other’.)

  5. INK says:

    Dette blir skrekkelig off topic, men jeg kan ikke dy meg: Forstillelse er da virkelig en vesentlig del av repertoaret til utøverne av “verdens eldste yrke”, ja, nærmest en slags yrkesbeskrivelse.

    Helt uten sammenligning for øv … oh, never mind!

  6. aford says:

    Tja, jeg tipper de er til salgs, og det skremmende billig til å være såpass nyttige et-eller-annet. I den forstand at jeg tror de motiveres av indre krefter mer enn av materiell og økonomisk godtgjørelse i seg selv, og at det mest er snakk om noe så enkelt og alment som forfengelighet“djevelens favorittsynd” iflg. ham selv aka “John Milton”, i Al Pacinos skikkelse (Djevelens Advokat, 1997):

    “Vanity, definately my favorite sin. It’s so human.”

    Med den som sin allierte i våre sinn får han stadig lokket menneskene utpå.

    Selvfølgelig er det alltid et materielt sett komfortabelt liv man lever som suksessfull opportunist i slalåm mellom politikk og næringsliv, men jeg tror ikke det ofte er nødvendig å bla opp rede penger eller gjøre noe ekstra på den fronten for spesielt mange av dem, utover alle de obligatoriske vennefordelene i alle mulige sammenhenger som helt sikkert er med å heve komfortablitetsnivået litt ekstra.

    Men en form for forførelse, som du setter opp som et alternativ, er jo da kanskje det nærmeste – smiger og smisk; de trives så godt med selvbildet som viktige, dyktige og rett person på rett plass, at de lar seg kjøpe for høye smørbrød og en flybillett hvis de bare får henge med dem de oppfatter som viktig å imponere og tekkes for å kunne forbli i denne sfæren resten av livet. For det er noe med det å gå tilbake til noe mer hverdagslig eller mindre profilert (hekta på tv-kameraer og oppmerksomhet generelt også, ja), som er så innmari traurig og tomt når man er vant til å være viktig med de viktige. Så jeg tror indre belønningsfølelse ved å gjenta tilhørighetsbekreftende handlinger i dette elitemiljøet er nok i seg selv for de aller fleste av dem.

    Kanhende føler noen også litt at de er som ansvarsfulle voksne som vi barna (folk flest) trenger til å ordne alle vanskelige og ansvarstunge voksenting, enten vi skjønner det selv, eller bare er utakknemlige som bortskjemte barn flest. Mens for et annet blikk er det vel helst de selv som agerer i barnerollene, der de på helt uselvstendig grunnlag lar seg manipulere til hva enn det måtte være, og med kun knapper og glansbilder i belønning – resten må de fantasere opp selv som angitt over.

    Og på samme måte som bestikkelser og klassisk korrupsjon sjelden blir nødvendig å sløse med penger eller ta risker for for å kjøpe disses lojalitet og servilitet, tror jeg eksplisitt tvang og trusler også stort sett er helt unødvendig.

    Billige, nyttige folk om jeg noensinne så noen. Tvi.

  7. INK says:

    Analysen din er svært god og antagelig veldig treffende, tror jeg. Og illustrasjonen er stilig!

    Jeg er enig i at det neppe blir gitt mye pengebunter i brune konvolutter “under bordet” til politikere, men hjelp til å skaffe høye internasjonale stillinger for både en samarbeidsvillig politiker og kanskje også til dennes eventuelle ektefelle, er kanskje likevel for noe mer enn “høye smørbrød” å regne? På den annen side er det langt fra sikkert at slikt foregår som direkte bestikkelser, kanskje er det til og med lite trolig. Kanskje blir sånt aldri en gang uttalt, men er mer slik at det “ligger i kortene” at den som oppfører seg som en lydig liten vasall under “foretaksføydalismen”, vil det gå godt og han får leve lenge i Brussel (for å ta et helt tilfeldig eksempel) eller andre fancy steder.

    Når det gjelder noen politikere, kan man i blant få litt følelsen av at det som kanskje startet opp med forførelse og fagre (implisitte) løfter, på ett eller annet tidspunkt har endt opp som et dysfunksjonelt forhold der det foregår (psykisk) partnervold og kontroll, altså tvang og trusler. Slikt kan man i blant ane på kroppsspråket til ofrene.

  8. aford says:

    Jeg er forresten for tiden såvidt i gang med noe forsinket lesing av Erling Folkvords “Vår korrupte hovedstad” (2011), noe jeg nylig fikk et ekstra rævspark av meg sjæl til å sette i gang med, fordi Ivar Tollefsen, en av de forfordelte næringslivsfolka/ eiendomskongene hvis navn dukker oftest opp i boka til Folkvord, nå for tiden er i ferd med å kanskje få tusket til seg mer eller mindre alt langs hele vannlinja i sentrum av Kragerø by, og vel så det. Jeg tenkte derfor jeg skulle se litt nærmere på disse gamle syndene hans fra Oslo, siden kommunens holdning her nede ser ut til å være preget av såre knær og god glid mot lokalt hittill ukjente nivåer av autologring. Greit å vite hvem han pleide å være i businessammenheng, siden han er en fyr kommunen synes å mene er en lovende byutvikler og samarbeidspartner, Ivar Med Hølet*.

    De hårete anekdotene som ikke er med i boka, men som enkelte anonyme håndtverkere som har jobbet på noen av hans mange eiendommer forteller i lystig lag på byen – de om hvordan Ivar Med Hølet f.eks. en gang fant det opportunt å sende noen øst-européiske torpedoer, folk han visstnok leide ut en kåk til, på uformelt besøk til en oslopolitiker eller flere i forkant av behandling av visse saker, sånn bare for ytterligere å klargjøre den viktigste interessegruppas (Ivars) forhåpninger til deres stemme i saken, og formodentlig til deres generelle velvilje også i fremtidige saker av betydning for Ivar – de anekdotene må vi jo dessverre pga. manglende dokumentasjon/ bevis, se helt bort fra i totalvurderingen, da disse kanskje, nesten helt sikkert, på ingen måte, muligens, men muligens ikke bare er ondsinnede rykter og fyllerør og ingen røyk uten skogbrann. Og ikke vil vi gjengi dem her heller, det ville være brudd på god journalistisk skikk.

    Jeg ser forresten i den forbindelse at sensurgjengen hennes Trine og faktisk.no og de, bl.a. nå gjerne foreslår lover som vil gi uavkortet, og ved overtredelse straffbart redaktøransvar for alt innhold, også i nettavisers, muligens også personlige bloggers kommentarfelter. De kan jo da begynne med å demonstrere prinsippet sitt her, hvor det opplagt må være både falske og sjofle ikke-nyheter som forsøkes spres fra min side. Pål ønskes lykke til med avvisningen av mas om sånt fjas, og på forhånd unnskyld hvis det virkelig skulle bli bråk, men da får vi jo en time i et interessant fag, i det minste.

    *Nei, for kølsvarte, dóg!hølet, det er ikke kona hans, det er hytta, hvis tusener av kubikkmeter masse som er skåret ut av svaberget i et par-tre etasjers dybde nedover i fjellet, frigjør det meste av bruksarealet. Bruksarealet til kona vet Kommentariatets Diktatur ikke noe om. Makan.)

    Men åkkesom, at det skulle være såå innmari mye mindre texas i den versjonen folk som Jensegutt, Ine “Tei” Soreide og Barth Eide lever i, enn i lokaltexas i Oslo, det må det jo være rimelig å tvile litt på.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

7 flere kommentarer

Deltakere