Den største landsorganisasjonen i Argentina, CGT, gjennomførte 25. juni 2018 en 24-timers generalstreik som lammet det meste av næringslivet i landet. Streiken rettet seg mot den argentinske regjeringas avtale med Det internasjonale pengefondet IMF og reiste krav om lønnsøkninger for de fagorganiserte.
Den argentinske avisa Clarin viste i tekst og bilder hvordan all nyttetrafikk og all virksomhet i landet stoppet opp på grunn av streiken.
Streiken rammet flyselskapene, slik at mer enn 600 flyvninger ble kansellert, og den rammet matbutikker, bensinstasjoner, skoler, banker og havner. Hovedveier i hovedstaden Buenos Aires ble blokkert av aksjonister.
Arbeidernes aksjoner rettet seg mot et regjeringsdekret som forbyr lønnsøkninger over 15 prosent mens inflasjonen er på 26 prosent. President Mauricio Macris avtale med IMF sikret et lån til landet på 50 milliarder dollar, men forutsetter store budsjettkutt som sannsynligvis vil øke arbeidsløsheten betraktelig.
Fagforeningslederen Hugo Moyano kritiserte Macris regjering for å ha kapitulert for IMF. Macri er en rik forretningsmann av italiensk avstamning. Han vant valget i 2015 og står for en høyreorientert, nyliberal politikk. Han har også lagt landets utenrikspolitikk i en USA-vennlig retning etter at Argentina i mange år har stått for en søramerikansk allianse med blant annet Venezuela.
I spissen for partiet Cambiemos (Vi skal forandre) lovte Macri å skape jobber og økonomisk vekst gjennom privatisering og offentlige nedskjæringer. Privatisering og nedskjæringer er det blitt, og de rike applauderer. Men arbeiderklassen har, ikke helt overraskende, fått det verre, og det er årsaken til den massive oppslutninga om generalstreiken.
