Skjebnetime for kurderne i Nordøst-Syria

0
Det kurdiske YPG innser at de er i ferd med å bli forrådt av USA.

Av Pål Steigan.

Den kurdiske YPG-bevegelsen i Nordøst-Syria har satset stort på sin allianse med USA i forhåpning om at USA vil sikre dem uavhengighet. De ble derfor rystet da USA overlot kontrollen over den strategisk viktige byen Manbij i Nord-Syria til Tyrkia.

YPG har fungert som infanteri for US Air Force i Nordøst-Syria og gitt USA et påskudd til å kontrollere hele denne delen av landet. Men YPG har feilkalkulert katastrofalt. For USA står valget mellom Tyrkia på den ene sida og kurderne i Syria på den andre, og da er valget lett for amerikanerne. Tyrkia ser på YPG som terrorister og vil ikke tillate en kurdisk stat på sine grenser, siden det vil øke faren, sett fra Ankaras synsvinkel, for et økt krav om løsrivelse også i de kurdiske områdene i Øst-Tyrkia. Hvis USA skulle fortsette å støtte opp om en kurdisk føderasjon i Nordøst-Syria, ville Tyrkia falle som en moden frukt i fanget på Russland, og det kan ikke Washington risikere.

Samtidig vinner nå den syriske armeen på alle fronter og Syrias president Bashar al-Assad har gjort det klart at det nå er på tide at Syria også sikrer kontrollen over den nordøstlige delen av landet. I et intervju har han sagt at Syria foretrekker at det skjer fredelig, men hvis YPG nekter å gå med på det, vil Syria ikke ha noe annet valg enn å ta kontroll over regionen med militærmakt.

YPGs utenrikspolitiske talsmann Abdulkarim Omar sier i et intervju med den irakisk-kurdiske nyhetstjenesten Basnews at YPG ikke vil overgi seg militært, men er klar for dialog med Damaskus. Omar sa dessuten at området er direkte under kontroll av USAs styrker.

Det siste er utvilsomt riktig. Den såkalte «Føderasjonen Nordøst-Syria» er ikke noe annet enn et amerikansk protektorat, og dens skjebne er avhengig av hva Washington bestemmer seg for. Det er sagt at jernloven i Midtøsten er at alle forråder kurderne. USA gjorde det i Irak, og alt tyder på at de også vil gjøre det i Syria.

Den etniske sammensetninga i Nordøst-Syria

Den syriske hæren kan nå også feire seire i sørvest der deler av terroristgruppa FSA har kapitulert og deres soldater har gått over til den syriske hæren. Det ser ut til å være et tidsspørsmål før Syria frigjør hele området rundt Dara’a og opp til de okkuperte Golan-høydene. Så mye USA og Israel misliker dette, har USA gitt FSA beskjed om at Washington ikke vil intervenere til fordel for dem.

Når denne delen av Syria er frigjort vil den syriske hæren være klar til også å sikre kontrollen i nordøst, og da står det kurdiske YPG overfor et skjebnevalg: krig eller forhandlinger med Damaskus? Og det er lite som tyder på at USA vil rake kastanjene ut av glørne for dem.

Donald Trump har innsett at intervensjonskrigen er tapt, og USA bruker nå den kontrollen de har i landet til å sikre seg mest mulig innflytelse på etterspillet.

Det er å håpe at lederne for kurderne i Nordøst-Syria innser at tida er kommet for en forsoning med Damaskus slik at landet kan bli spart for et blodig skuttspill i nordøst. Hvis de innser at forhandlinger og forsoning er veien å gå, vil Syria kunne sette alt inn på å frigjøre Idlib og de nordlige grenseområdene, og da kan man begynne å se slutten på denne over sju år lange krigen.

Forrige artikkelGeneralstreik mot IMF og nyliberal politikk i Argentina
Neste artikkelTastaturet som våpen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).