oss 100 kroner!
Av Kari Angelique Jaquesson.
Klassekampens journalist i Trondheim, Jo Skårderud, har i et innlegg i Klassekampen kommet med usanne påstander både om meg, om innholdet i presentasjonen min og om selve arrangement til Rødt Strinda som ble avholdt i Trondheim 11.6. Han håner Rødts tillitsvalgte som påpeker at Bashar al Assad er Syrias folkevalgte og legitime leder og at landet har rett til å forsvare seg mot utenlandske aggressorer. Skårderud foretrekker dermed kolonialisme og imperialisme, at landet deles sekterisk og at det er helt OK at al Qaida bander overtar hver sine enklaver og innfører et kaotisk og voldelig shariastyre slik det praktiseres i de få områdene som ennå ikke er befridd av det syriske forsvaret. Det er nemlig det Syria sloss mot.
Folkevalgt diktator?
Ja, Bashar al Assad er folkevalgt leder av Syria. Dette er et faktum, ikke en mening. Det er det syriske folket som skal bestemme hvem som skal lede landets regjering.
En leder kan selvsagt være diktator selv om vedkommende er folkevalgt, i så fall må landet drives som et diktatur. Da vil makten ligge hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer. Dette stemmer åpenbart ikke på Syria. Landet har en grunnlov og et folkevalgt parlament med 250 representanter fra de forskjellige regionene. 50 av disse er partiuavhengige.
Men det viktigste poenget går Skårderud hus forbi. Selv om det hadde vært slik, at landet var drevet som et diktatur, gir det ingen andre land rett til å invadere eller på annen måte utøve eller bidra til vold eller krenke landets grenser. Skårderuds mangel på forståelse for de grunnleggende prinsippene om suverenitet, ukrenkelige landegrenser og internasjonal lov er åpenbar.
Personifisering av land som metode
Et av de vanligste retoriske grep i innsalget av kriger er å personifisere et helt land. Syria blir til ”Assad”, Venezuela blir til ”Maduro”, Russland blir til ”Putin”. Skårderud ser ikke ut til å forstå hvor nedlatende og rasistisk det er å anta at tyve millioner mennesker lar seg kue av én enkelt person. ”Jaquesson presenterte et idealisert bilde av Assads Syria”, skriver Skårderud. Dette utsagnet er meningsløst så lenge Skårderud ikke kan peke på hvilke faktaopplysninger i innlegget mitt han mener er uriktige. Heldigvis ligger hele presentasjonen min på YouTube.
For å så tvil om hvorvidt jeg har vettet i behold tyr Skårderud til anklagen om at jeg ”deler konspirasjonsteorier”. Det er blitt relativt vanlig å utøve denne formen for intellektuell latskap og selvsagt er den for hersketeknikk å regne. Fremfor å imøtekomme og argumentere innholdet i saker, blir dette ”argumentet” en rømningsvei ut bakdøren. Det er mest pinlig for de som benytter seg av trikset. Metoden begynner å bli slitt i kantene, spesielt siden mye av det som har blitt avskrevet på den måten har vist seg å stemme.
”Det var ikke lagt opp til kritisk diskusjon” sier Skårderud. Det er 100% usant. Ordet var fritt. Men hvorfor sier han det? Fordi det ikke kom noen kritikk? Det faller ham ikke inn at innholdet var såpass opplysende at det var smått med innvendinger? Skal man krangle om hvorvidt det stemmer at Syria får 0 kroner i bistand når opplysningene kommer fra UD’s tilskuddsportal? Det blir kinkig.
Løgnene om Libya og Syria begynner å bli godt kjent
Skårderud kommer med trusler mot partiet Rødt, men skjønner åpenbart ikke at en av de viktigste årsakene til at partiet vokser er det tydelig standpunktet mot krig. Som han selv skriver: ”Jaquessons og lignende standpunkt deles av tusenvis av lesere på sider som Steigan.no og Herlandrapporten.” Skårderud anser seg nok som hevet over den slags ”berme”. I motsetning til Skårderud som ser ut til å lide av hukommelsestap husker folk løgnene som ble brukt til å plyndre og legge Irak og Libya i grus, som har drept, lemlestet og drevet på flukt flere millioner barn, kvinner og menn. Vanlige folk vil ikke ha fler drap i sitt navn. Vi er uenige i at våre brødre og søstre skal knuses for gjøre avskyelig rike folk enda rikere.
Skårderud tar parti for krigsindustrien og koloniherrene. Det har han selvsagt rett til å gjøre. Så får vi andre jobbe for fred.
Innledningen min varte i 50 minutter, og ligger i sin helhet på YouTube. Enhver som ønsker kan altså selv sjekke innholdet.
Video:
Hva skal vi mene om krigen mot Syria?
Siden denne artikkelen er en direkte kritikk mot Jo Skårderud, vil han han naturligvis få plass til å svare her på steigan.no.
Red.
