Øystein Noreng advarer mot «norsk syke»

21
Øystein Noreng. Foto: Lene Sørøy Neverdal. Innfelt omslaget til Norengs nye bok.

Pengene vi bruker fra Oljefondet bør bare gå til investeringer i samferdsel, forskning og utdanning, mener professor Øystein Noreng. Noreng er professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han har nylig gitt ut boka «Oljeboblen» der han sterkt kritiserer politikernes oljepengebruk. Han mener det er på tide at Norge diskuterer konsekvensene av å prioritere investeringer i utlandet under ustabile forhold i finansmarkedenee sammenliknet med nytten av investeringer i infrastruktur, høyere utdanning, forskning og utvikling på hjemmebane.

Det norske oljefondet eier 1,5% av aksjene på verdens børser og er blitt en kilde til sikker finansiering for noen av de største korporasjonene på Wall Street. Norske politikeres rundhåndete utdeling av hundrevis av millioner og milliarder av kroner til imperialistiske formål har gitt norske politikere stjernestatus ikke minst i USA. Sammen med Saudi-Arabia var for eksempel Norge blant de største giverne til Clinton Foundation. Norge har også finansiert krigen mot Syria med milliarder av kroner og har gitt hundrevis av millioner til det gjennomkorrupte og nazi-infiserte regimet i Ukraina.

Men Norge sakker akterut på forskning og utvikling. Sverige, som ikke har noe oljefond, bruker over 3 prosent av BNP på dette, mens Norge bare bruker i underkant av 2 prosent.
Noreng mener at velferdsformål bør dekkes over skatteseddelen mens oljepengene bør brukes på investeringer i framtids.

Aldri har det blitt brukt så mye oljepenger som under Høyre-leder og statsminister Erna Solbergs første regjering. På fire år har oljepengebruken økt med 60 prosent – drøyt 20 nye milliarder hvert år mellom 2013 og 2017. I 2017 ble det brukt over 220 milliarder oljekroner for å gjøre opp budsjettet.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Viktig, når det gjelder disponeringen, er spørsmålet om hvem som har den reelle kontrollen over Fondet.
    Formelt gikk eierskapet av Norges Bank A/S, med private aksjonærer, over til Staten ved Finansdepartementet på slutten av 1990-tallet.
    Hvem som tidligere var aksjonærer, hvilke ytelser Staten måtte ut med, samt hvilke avtaler som ble inngått, i forbindelse med overdragelsen, har det ikke lyktes undertegnede å få dokumentert.
    Samtidig vet vi, at de som formelt har i oppgave å administrere Fondet, er Norges Bank, som er underlagt BIS i Basel. Hvilke avtaler som her er inngått, samt hvilke rettigheter som er delegert bort til BIS, kjenner jeg ikke til, men ville ikke bli sjokkert om den reelle kontrollen over Fondet ligger hos BIS, som har lang historisk record som en Elite-dominert organisasjon, som har grepet inn i en rekke Nasjonale Staters innflytelse over egne midler.

  2. Meget mulig at BIS, eller noen av BIS’ underavdelinger/banker, har kontrollen. Jeg er nå temmelig sikker på at Norge/Norges Bank ikke har det, og Oljefondet egentlig er et ran, som politikerne prøver å skjule, og denne 4 %-regelen er noen ranerne har gått med på å betale. For det er jo helt ulogisk at Norge har penger på bok, men tar opp lån samtidig; UNNTATT hvis Norge er en bedrift og skattes deretter.
    Jeg tror befolkningen blir rundlurt, akkurat som Regnskogfondet. Selvfølgelig burde oljepengene blitt brukt internt, eventuelt slettet gjeld.

  3. SHO says:

    Den store norske oljesektoren har egentlig vært for stor i forhold til resten av norsk økonomi, størrelsen på oljesektoren har ikke vært optimal samfunnsøkonomisk sett. Dette er noe som bla Hermod Skånland, Kåre Willoch og Per Olaf Lundteigen tidligere har påpekt. Istedenfor å bygge landet har vi heller valgt å bygge oljefondet. I sin tid var Norge verdensmester i eksportoverskudd pr innbygger pga olje og gass. Egentlig en ganske meningsløs rekord. Men det er nok veldig vanskelig for Norge å klare å stå i mot det voldsomme presset fra utlandet om å ha en høy olje og gass utvinning som sikrer verdens behov for energi. Energimangel kan ha katastrofale følger for verdensøkonomien (samtidig som CO2 og nedsoting også kan ha katastrofale følger).

    Man sier at olje har den egenskap at den dukker opp i politisk sett ustabile områder i verden. Det er altså ingen spøk å finne mye olje i et land. Norge har egentlig taklet det ganske bra til nå tross alt. Men spørsmålet er hva som nå vil skje når oljealderen går mot slutten. Vil Norge bli presset til å hente opp all resterende olje og gass som finnes i landet, eller vil vi i praksis få mulighet til å kunne foreta en styrt omstilling av norsk økonomi? (Man skal huske på at oljevirksomheten kan blåse opp norsk vekslingskurs og kostnadsnivå ganske kraftig, noe som kan gjøre det vanskelig for næringsvirksomhet som befinner seg i helt andre bransjer).

  4. Norge står foran store strukturelle endringer.

    1. Etterkrigskullene pensjoneres. Høye lønninger erstattes med lavere.
      To biler blir til en, og hytter selges.
      Det som blir igjen, benyttes i varmere strøk.
      Resultatet blir mindre skatte- og avgiftsinntekter.
    2. Med stort antall langtlevende pensjonister og flere migranter (som spiser mere enn de baker), vil pensjons- og sosial-budsjettet øke.
    3. Med reduserte inntekter og økte kostnader, vil Fastlands-Norges underskudd på NOK 260 milliarder øke.
    4. Et ventet finanskrasj vil gå tungt ut over Oljefondet. En halvering er ikke usannsynlig.

    Hva blir resultatet?

    La oss si at underskuddet dobles, og Oljefondet halveres. Vil man finansiere dette økte underskudddet gjennom realisering av Oljefondet?
    Neppe. Det vil i så fall innebære at fondet selger aksjer, verdipapirer, eiendommer og valuta, som i dagens situasjon er med på å bygge opp under Verdenselitens eierskap og eller kontroll over disse aktiva på Verdensbasis.

    Forutsetter vi, at Fondet i dag kontrolleres gjennom BIS, er følgende løsning, etter min mening, mere sannsynlig:

    1. Underskuddet finansieres gjennom lån fra IMF, fulgt opp med propaganda, at dette er mere lønnsomt, enn realisering av Fondet
    2. Supplert med krav om, reduksjon av pensjon og andre Statlige ytelser, fulgt opp med propaganda at “nå må vi alle være solidariske, slik at de svake ikke bukker under”

    Navnet “Statens Pensjonsfond Utland” ble nok valgt med omhu ,-)

  5. Takker for oversettelse.

    I tillegg kommer endret lovgivning, som innebærer at bankinskudd blir sidestillet med lån til banken, som i tilfelle konkurs får prioritet bak inter-bank finansielle derivater.
    Dette er sannsynligvis noe de færreste er klar over.

  6. Kanskje Giske har noen svar :

    Soltenbergs avtale med Soros
    Statsministeren møter finansmannen George Soros, som blant anna har grunnlagt Open Society Institue. Møtet finn stad i regjeringa sin representasjonsbustad i Parkveien 45.


    Nå gir Soros også Norge råd om plasseringen av oljeformuen.
    I lunsjen med Giske ble en rekke temaer tatt opp, blant annet investeringsmuligheter for Statens pensjonsfond utland

    • Vi diskuterte situasjonen i verden. Vi så på investeringsmuligheter. Vi diskuterte den makroøkonomiske situasjonen litt, og investeringsmuligheter for det norske statlige investeringsfondet, sier Soros.
      Han ønsker imidlertid ikke å si noe om hvilke områder eller sektorer som ble diskutert.

    • Enorm kompetanse
      Giske legger overfor DN ikke skjul på at han satte stor pris på samtalene med Soros. Det var næringsministeren som hadde tatt initiativet til lunsjen.
      https://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2010/11/16/george-soros-gir-norge-rad

  7. Anbefaler alle denne boka. Skulle vært skolepensum. Er ikke tung å lese.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

13 flere kommentarer

Deltakere