– Det er politikken, ikke retorikken som er Arbeiderpartiets utfordring

3
Mange fagforeninger demonstrerte foran Stortinget i januar for å holde Norge utenfor EUs energiunion og ACER. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

I et innlegg i Dagsavisens Nye Meninger setter Aslak Sira Myhre fingeren på det som er de virkelige problemene, både til Arbeiderpartiet og i norsk politikk. Og det er ikke metoo og Listhaug, for å si det kort. Myhre skriver:

«Om Norge slutter seg til Acer og EUs tredje energipakke, betyr det som med all annen tilslutning til denne type avtaler, at det til sjuende og sist er EU, og ikke det norske Stortinget eller Arbeiderpartiet som vil avgjøre hvordan avtalen skal tolkes og hvilken makt den skal ha. Da vi i Norge i 1993 slutta oss til EØS-avtalen, bedyra tilhengerne at avtalen ikke ville få noen innvirkning på norsk arbeidsliv, tariffavtaler eller det norske stortingets makt. 25 år etter er det ingenting som har hatt større negativ innvirkning på arbeidsfolk sine rettigheter i Norge enn nettopp EØS-avtalen og alle de forordningene og kravene til fri konkurranse som har fulgt av den. Finanskrisa, IT-bobla og oljekrisa blir som krusninger på vannet sammenligna med situasjonen for norske håndverkere og fagarbeidere i byggebransjen som prøver å opprettholde et organisert arbeidsliv og en yrkesstolthet. Og det bringer meg til den andre grunnen til at Acer er så viktig.

Arbeiderpartiledelsens tilslutning til avtalen akkompagneres av en serie kommentatorer og eksperter med bostedsadresse rundt Oslofjorden som alle sier og skriver det samme. Det kan virke som de som er aller mest aktive i kampen om Listhaugs retorikk, i debatten i rundt metoo og alt annet som vekker harme på Facebook, er aller minst opptatt av Acer. At over hundre ordførere, x antall fagforbund og aktivister i hele landet prøver å stoppe prosessen, forklares med kunnskapsløshet, redsel og egoisme. Det er vanskelig å tolke det som skrives som noe annet enn at folk flest, i alle fall utafor Oslo, er for dumme til å vite sitt eget beste. Det er ingen som sier det rett ut, men siden folk som oftest ikke er så dumme, er det sånn det oppfattes. Og dermed graves grøfta mellom de styrende og de styrte enda djupere.»

Grasrotopprøret i fagbevegelsen og i Arbeiderpartiets egen organisasjon har vist at denne grøfta mellom de styrte og de styrende er i ferd med å bli en avgrunn. Det er ingen overdrivelse å si at Tillitsvalgte i industrien har fått nok av Arbeiderpartiet.

– Det vil være fullstendig galskap å avstå suverenitet over kraftressursene til Acer, sa Hilmar Høl, leder i Sogn og Fjordane Ap i januar 2018. Fagforeningsmannen og Ap-veteranen Jan Balstad sier han er «Fly forbannet på norsk tilknytning til EUs energiunion og ACER.» Men mangemillionærene Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide står på stikk motsatt side. De gjør sitt ytterste for å finne på taktiske krumspring for å legge landets kraftressurser under EUs kontroll. Så Aslak Sira Myhre har avgjort et poeng når han avslutter sitt innlegg i Dagsavisen slik:

Arbeiderpartiet kommer ikke til å vinne tilbake sine velgere gjennom å rase over facebookfeeden til politiske motstandere, eller lage nye rutiner for varsling om seksuell trakassering i partiet. De kunne gjort det med å konfrontere Høyre og Frp i kampen om Acer. Dessverre virker det som retorikken er viktigere enn politikken.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Og hva skal så EU med krafta vår? Jo, generere mer profitt!

    Når energien brukes til å holde eller helst øke dagens produksjonstempo er det ikke noe som heter miljøvennlig energi. Danmarks 13000 vindmøllevinger av glassfiber som må byttes er et miljøproblem. Uansett energiform er bevegelse av ett tonn bilmetall ikke bærekraftig. Nesten alt av transport og produksjon er oljedrevet, og det finnes ikke noe bærekraftig alternativ. Forbruket må ned, enten vi vil eller ikke. Prosessen må reguleres demokratisk, ellers blir det “ugly”. - T.B.

    Grasrotopprøret i fagbevegelsen og i Arbeiderpartiets egen organisasjon har vist at denne grøfta mellom de styrte og de styrende er i ferd med å bli en avgrunn. Det er ingen overdrivelse å si at Tillitsvalgte i industrien har fått nok av Arbeiderpartiet.

    Det er tid for å overta de demokratiske prosessene selv, som folk. Hvis ikke blir det “ugly”!!!

    Ja, det skal jeg love! Har selv blitt redusert til hatist og kvitt arbeiderklassesøppel fra industribyen Gjøvik til 50-års dagen min, mao. den mest avskyelige skapning synserne rundt Oslofjorden kan forestille seg. En “deplorables”, som Hillary Clinton ville kalt meg. Men la oss ta dem og skape vårt eget demokrati, hvor vi på ekte demokratisk vis bestemmer hva vi skal gjøre med krafta, ressursene og økosystemtjenestene våre.

    Hvordan vi kan etablere et slikt demokrati er allerede uttenkt av et geni i Trondheim, som de styrende har plassert i mørket og støvet i insektskjelleren på NINA, hvor de hadde håpet han skulle sykne hen og støve vekk. Men la oss riste støvet av Bongard og sammen bære han fram i lyset!

  2. SHO says:

    Målet til EU er fri flyt av energi og prisharmonisering av energi i Europa (Acer+). Dette må bety at det på sikt vil være EU-kommisjonen som vil måtte ta ansvaret for energiforsyningen i hele EU/EØS inkl i Norge. Og som man vet så er det Tyskland som bestemmer hva EU-kommisjonen foretar seg mens EU-parlamentet har veldig liten innflytelse. For Tyskland er det feks greit at Hellas ligger nede for full telling, og det ser ikke ut som de ledende EU-land ønsker å gjenreise Hellas. Vi får ta det som en advarsel om hvilken mangel på solidaritet som EU-kommisjonen og Tyskland viser overfor medlemsland som sliter. Og det samme kan også skje når det gjelder energispørsmål.

    Vil feks NVE klare å ta ansvaret for norsk energiforsyning i en situasjon hvor Norge har mange utenlandskabler og overføringslinjer til andre land? Man må huske på at norske vannkraftmagasiner er en sesongmessig begrenset ressurs som kan tømmes ut mens vannføringen for elvekraftverk sesongmessig også kan bli meget lav. Faren er at utenlandskablene kan komme til å tømme ut for mye av vannet fra kraftmagasinene i en periode hvor det samtidig også kan være lite nedbør og lite tilsig av vann. Det er mulig at Norge i en slik siiuasjon for å sikre seg må overinvestere i utenlandskabler for å ha tilstrekkelig med importkapasitet til å sikre strømforsyningen i uår.

    Man har tre trinn historisk sett: Nasjonalisme, internasjonalisme og globalisering.
    Internasjonalisme i denne forstand dreier seg om internasjonalt samarbeid i form av balansert kraftutveksling over landegrensene, og det må foregå på en rettferdig måte til fordel for alle parter.
    Ved et rent nasjonalt energisystem hvor man ikke har eksport eller import av strøm, så må energisystemet ha stor overkapasitet for å kunne klare å ta unna uår hvor det feks er for lite nedbør.
    Ved globalisering går man til det ekstreme ytterpunkt hvor alle land betraktes som å være et enkelt land med et felles energi-marked hvor storkonsernene får dominere og hvor en svak global sentralmakt styrer kun visse sider av det som skjer. Man håper på at systemet skal være selvregulerende til alles fordel. For Norges vedkommende kan dette system (Acer+) bety høye strømpriser sammen med industridød, og dessuten også strømmangel i perioder. (Dessuten vil smelteverkene bli flyttet ut av Europa til andre land slik som Qatar, Kina og India som feks bruker naturgass eller brunkull i sin strømproduksjon).

    Jeg vil si at den gyldne middelvei her som i andre forhold, er en situasjon med en begrenset form for internasjonalt samarbeid hvor man har en balansert form for kraftutveksling mellom land (men altså ikke på den ekstreme måten som EU og ACER legger opp til).

  3. Nå må lokal og fylkeslagene i Arbeiderpartiet forstå at ledelsen i AP etter Odvar Nordli representerer global finanskapital og ikke det norske folks interesser. Det er ubegripelig at de bla tillater en tidligere direktør i World Economic Forum, det mest arbeiderklassefiendtlige en kan tenke seg, å sitte i APs ledelse. Øvrige fra ledelsen i AP etter Odvar Nordli tjener åpenlyst den globale storkapitalen ved å være genralsekretærer i NATO og i Europarådet som skal utvide EU.

    Nå må det være slutt på rådvillheten i lokal og fylkeslag, AP som det var under og frem til Odvar Nordli må tas tilbake. Det er en venstreside i AP som er imot EØS/EU, og vil ha landegrenser og territorialgrenser og råderett over egne naturressurser, og som ikke vil selge statlige selskaper. Lokal og fylkeslagene må gjøre grasrota oppmerksomme på disse, og stille disse som kandidater til neste valg.

    Legges stemmeseddelen i stemmeurnen uten at det krysses av for den ønskede kandidat, vil de samme fortsatt sitte i ledelsen. En ledelse som virker som støtteparti for høyrepartiene som vil privatisere økonomien og selge arvesølvet. Ikke bare vannkraften og gjenfallsretten er under angrep, men Statoil skal skifte navn, trolig for å forberede for en privatisering.

    Navnet Statoil består av to ord, stat og oil, som forteller at det er folkets eiendom. Det nye navnet Equinor skal nok få færre av folket til å føle eierskap så privatiseringen går mer upåaktet hen kan en få mistanke om. Det er bare grasrota i AP som kan få ut nåværende ledelse, og forandre AP til et troverdig parti som representerer folket og landets interesser, og ikke interessene til den globale finanseliten.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere