– Fullstendig galskap å avstå suverenitet over kraftressursene til Acer

0
Espen Barth Eide og The Mad Hatter.

– Det vil være fullstendig galskap å avstå suverenitet over kraftressursene til Acer, sier Hilmar Høl, leder i Sogn og Fjordane Ap til Klassekampen. Han jobber selv ved Hydro Aluminium i Årdal, kraftkrevende industri som er avhengig av forutsigbare og lave kraftpriser for å konkurrere. Høl er klar på at Ap må stemme nei til tilslutning til Acer når saken behandles i Stortinget i mars.

Det er strid i Arbeiderpartiet om holdninga til EUs energibyrå Acer. Mangemillionæren og globalisten Espen Bart Eide, som kom hjem fra direktørjobb i World Economic Forum for å bli norsk utenriksminister, sier at han «grunnleggende positiv til Acer». Han er leder av energi -og miljøkomiteen, og saksordfører på Acer-saken. Men han har ikke følge av mange av de industriarbeiderne som er igjen i Ap. Klassekampen skriver videre:

Med Aps støtte har fylkestingene i Nordland, Oppland og Telemark vedtatt uttalelser hvor de ber Stortinget stemme ned Acer.

– En enstemmig uttalelse fra industrifylket Nordland er et sterkt signal. Flere partier bør merke seg det. Det norske kraftoverskuddet må brukes til å bygge industri i Norge, sier Bjørnar Selbes Skjæran, leder i Nordland Ap og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre.

Espen Barth Eide påstår at Acer ikke vil bety en slik suverenitetsavståelse som det kritikerne hevder. Men ACER har vedtaksmyndighet på flere områder. Morten Harper i Nei til EU skriver:

«• Forordningens artikkel 7 gir ACER myndighet til å treffe vedtak om såkalte tekniske spørsmål. Slik vil byrået bestemme reglene for flyt av strøm gjennom overføringskablene.

• Artikkel 8 gir ACER myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom de nasjonale organene, eller byrået mener det er manglende tilgang til overføringskabler eller rør over landegrensene. Satt på spissen er det ACER som kan avgjøre hvem som skal betale hva i et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere land.

Modellen for norsk tilslutning til ACER i EØS følger samme system som den mye kritiserte finanstilsynsaken fra i fjor. Overvåkningsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor Norge, men skal gjøre kopivedtak etter forslag fra EU-byrået. Det er opplagt at ACER i praksis vil diktere vedtakene.»

I en rapport fra De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte med tittelen «EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER?» er konklusjonene:

  • Norge blir med i en energiunion som er i kontinuerlig utvikling, og hvor stadig mer av energipolitikken vil bli avgjort på overnasjonalt unionsnivå.
  • Norge mister nasjonal kontroll over dette viktige politikkområdet.
  • EUs mål er at energi skal flyte fritt over landegrensene og at det skal være overføringskapasitet nok til at prisforskjellene mellom ulike områder og land forsvinner, i første omgang innenfor definerte regioner.
  • Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser i Norge. Det kommer til å ramme både vanlige forbrukere, industrien og virksomhetene i privat og offentlig sektor.
  • Reglene for handel gjennom kablene blir fastsatt av EU. Stortinget skal i mars 2018 avgjøre om to EU-forordninger skal tas inn i norsk lov – og regelverk – ord for ord. Forordningene om grensekryssende handel med elkraft og om reguleringsbyrået ACER flytter makt fra Norge til EU.
  • Norge kan få pålegg fra EU/ACER om å bygge flere kabler. Dersom kapasiteten i de kablene vi har, og de som er under bygging, ikke er stor nok til å utligne prisforskjellen mellom Norge og handelspartnerne, kan Norge bli pålagt å bruke inntektene fra eksisterende kabler til å bygge nye.
  • Dagens energioverskudd i det norske systemet vil forsvinne, og dermed vil grunnlaget for gunstige el-priser til kraftkrevende industri bli kraftig redusert. Det kan sette tusenvis av arbeidsplasser i distrikts-Norge i fare.

Vi kan være enige med fylkesleder i Sogn og Fjordane Ap: «– Det vil være fullstendig galskap å avstå suverenitet over kraftressursene til Acer.» Og galskapen sitter på toppen i hans eget parti.

 

Forrige artikkelViktig møte i Varberg
Neste artikkelKan kjønnet sitte i hodet?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).