Putin gjenvalgt, men nå kommer de virkelige utfordringene

11

Som ventet ble Vladimir Putin gjenvalgt som president i Russland. Med 56,4 millioner stemmer og 76,7% av de avgitte stemmene var det aldri noen tvil. Pavel Grudinin fra Russlands kommunistiske parti fikk 11,8% og Vladimir Zhirinovskij 5,7% kom på de neste plassene. Hovedstrømsmediene i vest har mer enn antydet at dette skyldes valgfusk og de har drømt om å skape seg en provestlig kandidat som kunne gjenreise den innflytelsen Vesten hadde under kleptokratiet til Jeltsin. Slik gikk det naturligvis ikke.

Går det an å se gjennom propagandatåka?

I vest, også langt over i såkalte opposisjonelle medier, er det en vane å drive Putin-hating. Man snakker om diktatoren Putin og krigshisseren Putin osv og man bruker retorikk fra den forrige kalde krigen og later som om Putin er kommunist eller sosialist. Alt dette propagandamaset hindrer en analytisk holdning til Russland og blokkerer for en innsikt i hva som skjer i det som er verdens største land i utstrekning. Det er både farlig og dumt. Det er farlig fordi det, slik vi har vist mange ganger, bidrar til å bygge opp om en mulig krig mot Russland, noe som ville være menneskehetens undergang. Og det er dumt, fordi det simpelthen blokkerer for kunnskap og forståelse.

The Guardian klarte å publisere denne karikaturen:

Dette er et nokså åpenbart plagiat av en naziplakat fra 1935:

Dette er fordummende og farlig hjernevask. Dette er Storebrors «tominuttershat» i ny tapning.

Putin er naturligvis ikke noen kommunist. Han er leder for et fullstendig kapitalistisk Russland. Han er heller ingen diktator. Det er naturligvis ikke riktig å kalle ham en demokrat. Men det kan ikke nektes for at han er demokratisk valgt, sjøl om det går an å innvende at hadde de russiske mediene og maktapparatet på sin side. Det er et fenomen som vestlige kommentatorer burde kjenne igjen fra egne land, hvis de ikke er helt forblindet.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd sørget USA og Vesten for å backe opp det absolutt katastrofale regimet til Boris Jeltsin, da den forventede levealderen sank drastisk og bruttonasjonalproduktet ble halvert.

Det går an å si det sånn at hvis ikke Moder Russland hadde skaffe seg en Putin på det tidspunktet, hadde landet gått fullstendig i oppløsning. Og årsaken til Putins popularitet ligger nettopp i det. Han slo ned de verste kleptokratene, hindret oppløsninga og sørget for en vekst som har doblet BNP. Populariteten kommer ikke i hovedsak av utenrikspolitikken hans, sjøl om russerne nok setter stor pris på at landet igjen er en stormakt som kan sette ned foten mot USA.

Økonomien avgjør

Men det er ikke militær opprustning eller utenrikspolitiske gevinster som vil avgjøre Russlands framtid. Landet har store problemer som det må løse ganske raskt, og det er Putin den første til å innrømme. Russland sliter med veksten i økonomien. De utenlandske sanksjonene har naturligvis skapt store problemer, men de problemene ser i stor grad ut til å være overvunnet. Russland kan til og med «takke» Vesten for sanksjonene, for det har tvunget landet til å tenke nytt og til å satse mer på egen utvikling.

Men fortsatt gjenstår det at landet er veldig skapt på nytenkning og nyskaping. Faktisk var Sovjetunionen i sine beste år langt bedre skodd på det området. Både helsevesen, skolevesen og infrastruktur har store mangler. Industrien har tatt seg opp, men det mangler mye på å være i verdenstoppen. Det har riktignok skjedd mye allerede. For eksempel er det slik at IT-sektoren er den raskest voksende delen av økonomien.

Russland har også hatt en markant vekst i antall industripatenter. Ikke på høyde med Kina, men foran foran flere tradisjonelle industrinasjoner. Når det gjelder forskning målt etter antall fagfellevurderte artikler ligger Russland totalt på 13. plass i verden mellom Sør-Korea og Brasil. Det er neppe en plass landet er fornøyd med. Til sammenlikning ligger Kina milevidt foran, men så er de etter hvert også i en klasse for seg.

Russlands framtid er avhengig av at landet klarer å løse alle disse problemene på en i hovedsak fornuftig måte, og det gjenstår naturligvis å se.

Mindre satsing på opprustning

Vladimir Putin sier at landet ikke vil ruste opp, men tvert om har vedtatt å senke forsvarsutgiftene både i år og neste år. Han sier at landet har de militære våpensystemene og kapasiteten det trenger for å forsvare seg. Derfor vil landet heller satse på å utvikle den sivile sektoren.

Dette skjer mens Jens Stoltenberg reiser Europa rundt for å få land som ikke en gang klarer å reparere veiene sine eller holde sjukehusene i orden til å pøse nye og økende antall milliarder inn i et vanvittig rustningskappløp. Man kan mene hva man vil om Vladimir Putin, men ideen om å ikke øke militærutgiftene er bedre enn den Stoltenberg bruker hele sin eventuelle prestisje på å selge inn.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. 321 says:

    Jeg er temmelig sikker på at karikaturen du refererer til forsøker å gjøre det samme poenget du gjør: At Putin/Russland demoniseres på en overdreven, hysterisk måte. Sjekk teksten i hjørnet: “Over the top”. Figuren på støvsugeren i hjørnet skal være Theresa May.

    Her er to andre nylige tegninger av samme tegner:

    (https://www.theguardian.com/commentisfree/picture/2018/mar/15/steve-bells-if-no-poison-fear-here-mi6-reassures-salisbury)

    (https://www.theguardian.com/commentisfree/picture/2018/mar/12/steve-bells-if-mi6-cracks-corbyns-nerve-agent-code)

    her er en kommentator som påpeker lånet fra nazitegningen, og funderer på om poenget er gjort bevisst tvetydig for å gjøre begge sider til lags:

  2. Jeg har reist litt i verden, og sett litt. Norge betraktes som et demokrati. Dermed er det alltid et parti som kommer på “vippen”

    Jeg var i et afrikansk land. Der fikk presidenten over 80% av stemmene. Jeg kjente en general der. Jeg drev ikke med politikk og hadde heller ikke stemmerett i landet. Jeg utgjorde ingen trussel for ham. Derfor var vi gode venner og jeg spurte: “Hvorfor er presidenten så populær”. Han sa: “Ser du ikke Petter, at dette er bare fusk og fanteri?”

    Han lærte meg, at når en president får over 70% av stemmene, er det fusk og fanteri. Vi så det til og med på TV, hvordan russiske valgkontrollører stappet urnen full av stemmer for Putin når ingen var til stede, filmet av et skjult kamera. Russland er et diktatur.

    I Afrika er det mange land som ikke er modne for demokrati. Det er en del kriterier som skal til for at et demokrati skal fungere. En av dem et utdannelse. Ellers blir det til at de mange uvitende velger de få udugelige.

    I Afrika, synes jeg Kagame har gjort en meget bra jobb i Rwanda. Det er ikke et 100% demokrati, men ting fungerer der. Jeg har vært der en del ganger. Det første jeg blir fratatt på flyplassen er alle plastposer. Når du går rundt på gatene i Kigali, ser du at det er rent og pent. Det er ingen søppel i gatene. Det er ikke så mange afrikanske land du kan de samme om…MEN, i Rwanda går det seg til.

    Jeg kan ikke si det samme om Russland. Jeg kan ikke forstå, Steigan, hvordan du trekker mega kapitalisten Putin til ditt bryst. Han er en kjeltring, mye større kjeltring enn Trump!

    Usa har en kritisk presse og på universitetene er det en venstreside som er meget kritisk til USA sin regjering. Det har det alltid vært. Det finnes ikke noe av det samme i Russland. Vi hadde Pravda, i datidens Sovjetunion. Pravda betyr Sannhet. Så kan du tenke resten selv.

    Alt Trump gjør, blir undersøkt med lys og lykte. Putin går fri. Det er en ubalanse her. Putin var borte i et par måneder. Ingen vet hva han gjorde da.

    Putin er steinrik, mye rikere enn Trump. Visste du det Steigan?

  3. Olaf says:

    Steigan skriver om Putin-hatet som blokkerer for en nødvendig og fornuftig analyse av hva som skjer i Russland. Kunne Steigan være like ydmyk og slutte med å karakterisere myndighetene i Ukraina som Nazister, og heller begynne å forstå det ukrainske folk, kulturen i landet og dets styresett. Da ville Steigan.no kunne fremstå med litt mer troverdighet. Slik Steigan nå hetser Ukraina, blir denne blogg-siden bare latterlig dum. Men - jeg er enig med Steigan at man skal ta Russland på alvor, prøve å forstå hvorfor de hærtok Krim, hvorfor de fører en krig mot Ukraina i Donbas, osv. Her er det nok mye uforstand på begge sider. Så mitt budskap til Steigan: prøv med litt journalistisk analyse og ikke fortsett med din ensidige og fordummende agitasjon mot Ukraina.

  4. Mikkel says:

    Ukraina?

    Aner ikke helt hva du sier har med denne artikkelen å gjøre. Pål Steigan nevner ikke Ukraina med et ord. Det er vel bedre at du kommenterer til relevant artikkel der du ser “hets av Ukraina”. Ellers framstår det du sier som noe usaklig eller ad hominem, etter min mening.

    Men for å ta Ukraina, så har jeg noen spørsmål til deg:

    • Mener du en ikke skulle snakke om Høyre-sektoren?
    • Skal en ikke snakke om ultranasjonalistenes/nazistenes rolle i vestligstøttede kuppet?
    • Skal en ikke snakke om at kuppet var ulovlig og voldelig (med skarpskyttere og trente militante i gatene), anti-demokratisk, og en avsatte en valgt regjering?
    • Skal en ikke snakke om at nazister fikk viktige roller i kupp-regjeringen, for eksempel i militære og etteretning?
    • Skal en ikke snakke om omstruktureringen, og innlemmelsen av ultranasjonalster i nasjonal-garden? (Sånn fikk landet et villig militære som lett ville bombe sine landsmenn i øst-ukraina. Før dette ble militære overmannet og avvæpnet av ‘bestemødre og folk flest’ på veg mot Slaviansk.)
    • Skal en ikke snakke om massakrene disse ekstremistiske nasjonalistene driver med, som i Odessa?
    • Skal en ikke snakke om paramilitære ultranasjonalistene i f eks Azov-battaljonen?
    • Skal en ikke snakke om et anti-demokratisk frykt-regime, der øst-ukrainere, Russlands-venner og kommunister ikke skal åpne munnen?
    • Skal en ikke ta med befolkningen i øst- og sør-Ukraina (eller Krim) når en “skal forstå det ‘ukrainske folk’”?
    • Hvorfor tror du USA og EU støttet kuppet 2014?
    • Hvorfor tror du Russland omtalte dette kuppet som at “Vesten krysset en rød linje”?

    Disse spørsmålene er jo klart relevante for borgerkrigen i Ukraina og gjenforeningen av Krim med Russland. Russland hadde forresten allerede Krim både militært og demokrafisk, de trengte jo ikke å hærta. Folket stemte også for gjenforeningen både i direkte valg og i Krim’s folkeforsamling. Uten kuppet i forkant ville jo ingenting av dette hendt.

    Jeg mener disse spørsmålene er viktige for å forstå Ukraina etter 2014. Jeg mener ikke jeg er ensidig her, eller for sympatisk for Russland. Mener du jeg også “hetser Ukraina” med mine spørsmål og synspunkter, slik du anklager Steigan og denne nettavisen for?

  5. Mikkel says:

    Men Putin er jo veldig populær da, i slik grad at seier var helt åpenbar.

    Gallup gir f eks en støtte på 81% i 2016.

    Er det da så rart om mannen får 76,7 prosent av stemmene i 2018? Jeg synes ikke det. Jeg tror ikke Putin ville kødde med juks og slik risikere å ødelegge for seg selv, når han allerede er klar vinner.

    Jeg tror russiske folk rett og slett er veldig glad i Putin. Min forrige nabo var russisk og snakket meget varmt om Putin, i en grad jeg selv aldri har følt for noen politiker.

    Jeg lurer på om dette er vanskelig for nordmenn å forestille seg, fordi vi har ikke politiske ledere vi oppfatter som ekte, eller gode, eller at de tar tak for landet og folk flest. Vi har ledere som jobber for ‘å etablere politisk kapital i Washington’, eller markedstilpasse Norge etter EU’s retningslinjer. Putin har gjort en jobb for Russland etter katastrofen Jeltsin. Dette setter russere pris på.

    Du har likevel rett i at Russland fortsatt er et land ødelagt av kapitalismens prinsipper.

    Har du forresten en god kilde som kan vise hvor steinrik Putin er?

  6. Erland says:

    Når noen får 76% av stemmene, er det noe som ikke er riktig. SÅ særegent er Russland tross alt ikke. En ting er at veldig mange ikke stemte, fordi Putin ikke tillater reell konkurranse. En annen faktor er at det etablerte har steinkontroll på TV, som er der det store flertallet -folk flest- får «informasjonen» fra. Andre faktorer er selvfølgelig manglende demokratiske og parlamentariske tradisjoner, oligakiet og korrupsjonen.

    Det finnes korrupsjon, oligarker og hjernevask via TV også i vestlige land. Og man kan spørre seg hvor godt de politiske institusjonene virker, særlig når avstanden fra elite til folk flest blir stadig større. Så hva er forskjellen? En forskjell må det jo være, i og med at nær sagt alle, ser det ut til, også Putin selv! - er enige om at hele korthuset vil ramle sammen dersom andre enn Putin kommer til makten!

    I USA har fremdeles ikke korthuset ramlet etter at Trump ble president. Jeg tror heller ikke at folk flest hadde fått det verre i Norge hvis Moxnes ble statsminister. Snarere bedre, spør du meg. Jeg er mildt sagt ingen fan av Erna, men ting har jo liksom ikke gått helt til helvetet heller.

    Så kan man godt si at det er andre strukturer som egentlig rår hos oss, at «demokratiet» delvis er et ferniss. Det er jeg med på, og det skrives mye bra på denne nettavisen om disse temaene. Men vi har også en kultur på den etterhvert belastede termen «menneskerettigheter», som ikke Russland har. Det handler altså om frihet, rett til å mene, rett til å ytre og være den man er. Frank Zappa var mulig i USA på sekstitallet, Pussy Riot ikke mulig i Russland i dag.

    USAs grunnlov var slett ikke verst den. Mye har korrumpert etter det, det er åpenbart. I dag er det ikke sikkert at USA er så mye «bedre» enn Russland. Takket være USAs rovdyrpolitikk har ordet «menneskerettigheter» nærmest blitt synonymt med hykleri, og Putin bruker det for det det er verdt.

    Jeg har ikke noe særlig tro på USA, det har jeg aldri hatt. Det betyr ikke at Putins ideer er noe bedre. Russland er også en imperialistisk makt. Jeg må vel snart slutte å forundre meg over at Steigan er så utrolig ukritisk. Han skryter av kildene sine, bruker ordet «primærkilder», men det er sørgelig ofte Russland-kontrollerte «Russia Today» og lignende.

  7. steigan says:

    Denne kritikken er litt underlig. Jeg har da aldri skrevet noe annet enn at Russland av i dag er en kapitalistisk og imperialistisk stat og at Putin er en kapitalistisk politiker. Når jeg viser til RT.com er det ikke som dokumentasjon av forhold i Russland, men som referanse til hva Russland sier og mener i internasjonal politikk. På samme måte refererer jeg kilder i USA om hva USA offisielt sier og mener. Det har da ingenting med å være ukritisk å gjøre.

    Det trengs kritikk av Russland og det trengs kritisk analyse av russisk samfunn og politikk, men den må være saklig og faktabasert. Det vi ser i dag er en hysterisk hetskampanje mot Russland som bare har til hensikt å fremme krig og våpenindustriens interesser. Slik situasjonen i verden er, prioriterer vi være små ressurser på kampen mot krigen, og siden vi befinner oss i Norge og NATO er kritikken av egen imperialisme viktigere for oss en kritikken av Russland.
    Jeg pleier å si det sånn: Jeg har bare to mål: å hindre krigen og å avskaffe kapitalismen. Etter det skal jeg ta det ganske rolig.
    Bak den litt flåsete programerklæringa ligger det en farlig realitet. Vi har i noen år balansert på kanten av en verdenskrig, og de som skaper denne situasjonen er vår, og særlig USAsaggressive imperialisme. Bryter en slik krig ut, vil de fleste andre spørsmål være nokså betydningsløse.

  8. Vel, jeg har ikke stt samme kritikk fra deg som Putin, som om Trump

    Steigan:"Det trengs kritikk av Russland og det trengs kritisk analyse av russisk samfunn og politikk, men den må være saklig og faktabasert. Det vi ser i dag er en hysterisk hetskampanje mot Russland som bare har til hensikt å fremme krig og våpenindustriens interesser. Slik situasjonen i verden er, prioriterer vi være små ressurser på kampen mot krigen, og siden vi befinner oss i Norge og NATO er kritikken av egen imperialisme viktigere for oss en kritikken av Russland.

    Du sier at USA/NATO ønsker å gå til krig mot Russland. Det er hodeløst dumt. Alle vet jo at vi har en atombalanse. Tror du at politikere i USA vil la seg utslette med å angripe Russland?

    Steigan:“Jeg pleier å si det sånn: Jeg har bare to mål: å hindre krigen og å avskaffe kapitalismen. Etter det skal jeg ta det ganske rolig.”

    Her er det noe du ikke har skjønt. Adam Smith, kapitalismes far, prøvde å beskrive hvordan handel mellom folk fungerer. Marx prøvde å beskrive hvordan han ØNSKET at det skulle fungere. Det er en fundametal forskjell der. Ser du den…

    Så kan vi si at et kapitalistisk samfunn fungerer ikke uten reguleringer. Da må det styres med lover og regler, dvs politikk. Der kommer vi til kjernen. Kapitalismen går ut på at det frie initiativ og kreativitet må reguleres, slik at ikke noen får overmakt. Ideelt sett går det ut på uendelig mange frie aktører. Så ser vi at det har en tendens til å ende opp i monopoler. Derfor må det reguleres. Kommunismen går ut på å fortelle folk at de skal være kreative, uten å tjene noe på det. Det er som å si at stuten skal begynne å melke, i stedt for kua!

    Det går jo ikke. Denne enkle logikk bør være opplagt for alle og enhver.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere