oss 100 kroner!
Som ventet ble Vladimir Putin gjenvalgt som president i Russland. Med 56,4 millioner stemmer og 76,7% av de avgitte stemmene var det aldri noen tvil. Pavel Grudinin fra Russlands kommunistiske parti fikk 11,8% og Vladimir Zhirinovskij 5,7% kom på de neste plassene. Hovedstrømsmediene i vest har mer enn antydet at dette skyldes valgfusk og de har drømt om å skape seg en provestlig kandidat som kunne gjenreise den innflytelsen Vesten hadde under kleptokratiet til Jeltsin. Slik gikk det naturligvis ikke.
Går det an å se gjennom propagandatåka?
I vest, også langt over i såkalte opposisjonelle medier, er det en vane å drive Putin-hating. Man snakker om diktatoren Putin og krigshisseren Putin osv og man bruker retorikk fra den forrige kalde krigen og later som om Putin er kommunist eller sosialist. Alt dette propagandamaset hindrer en analytisk holdning til Russland og blokkerer for en innsikt i hva som skjer i det som er verdens største land i utstrekning. Det er både farlig og dumt. Det er farlig fordi det, slik vi har vist mange ganger, bidrar til å bygge opp om en mulig krig mot Russland, noe som ville være menneskehetens undergang. Og det er dumt, fordi det simpelthen blokkerer for kunnskap og forståelse.
The Guardian klarte å publisere denne karikaturen:
Dette er et nokså åpenbart plagiat av en naziplakat fra 1935:
Dette er fordummende og farlig hjernevask. Dette er Storebrors «tominuttershat» i ny tapning.
Putin er naturligvis ikke noen kommunist. Han er leder for et fullstendig kapitalistisk Russland. Han er heller ingen diktator. Det er naturligvis ikke riktig å kalle ham en demokrat. Men det kan ikke nektes for at han er demokratisk valgt, sjøl om det går an å innvende at hadde de russiske mediene og maktapparatet på sin side. Det er et fenomen som vestlige kommentatorer burde kjenne igjen fra egne land, hvis de ikke er helt forblindet.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd sørget USA og Vesten for å backe opp det absolutt katastrofale regimet til Boris Jeltsin, da den forventede levealderen sank drastisk og bruttonasjonalproduktet ble halvert.
Det går an å si det sånn at hvis ikke Moder Russland hadde skaffe seg en Putin på det tidspunktet, hadde landet gått fullstendig i oppløsning. Og årsaken til Putins popularitet ligger nettopp i det. Han slo ned de verste kleptokratene, hindret oppløsninga og sørget for en vekst som har doblet BNP. Populariteten kommer ikke i hovedsak av utenrikspolitikken hans, sjøl om russerne nok setter stor pris på at landet igjen er en stormakt som kan sette ned foten mot USA.
Økonomien avgjør
Men det er ikke militær opprustning eller utenrikspolitiske gevinster som vil avgjøre Russlands framtid. Landet har store problemer som det må løse ganske raskt, og det er Putin den første til å innrømme. Russland sliter med veksten i økonomien. De utenlandske sanksjonene har naturligvis skapt store problemer, men de problemene ser i stor grad ut til å være overvunnet. Russland kan til og med «takke» Vesten for sanksjonene, for det har tvunget landet til å tenke nytt og til å satse mer på egen utvikling.
Men fortsatt gjenstår det at landet er veldig skapt på nytenkning og nyskaping. Faktisk var Sovjetunionen i sine beste år langt bedre skodd på det området. Både helsevesen, skolevesen og infrastruktur har store mangler. Industrien har tatt seg opp, men det mangler mye på å være i verdenstoppen. Det har riktignok skjedd mye allerede. For eksempel er det slik at IT-sektoren er den raskest voksende delen av økonomien.
Russland har også hatt en markant vekst i antall industripatenter. Ikke på høyde med Kina, men foran foran flere tradisjonelle industrinasjoner. Når det gjelder forskning målt etter antall fagfellevurderte artikler ligger Russland totalt på 13. plass i verden mellom Sør-Korea og Brasil. Det er neppe en plass landet er fornøyd med. Til sammenlikning ligger Kina milevidt foran, men så er de etter hvert også i en klasse for seg.
Russlands framtid er avhengig av at landet klarer å løse alle disse problemene på en i hovedsak fornuftig måte, og det gjenstår naturligvis å se.
Mindre satsing på opprustning
Vladimir Putin sier at landet ikke vil ruste opp, men tvert om har vedtatt å senke forsvarsutgiftene både i år og neste år. Han sier at landet har de militære våpensystemene og kapasiteten det trenger for å forsvare seg. Derfor vil landet heller satse på å utvikle den sivile sektoren.
Dette skjer mens Jens Stoltenberg reiser Europa rundt for å få land som ikke en gang klarer å reparere veiene sine eller holde sjukehusene i orden til å pøse nye og økende antall milliarder inn i et vanvittig rustningskappløp. Man kan mene hva man vil om Vladimir Putin, men ideen om å ikke øke militærutgiftene er bedre enn den Stoltenberg bruker hele sin eventuelle prestisje på å selge inn.
