oss 100 kroner!
Som vi har varslet tidigere er det tyske sosialdemokratiske partiet inne i en eksistensiell krise. Partiet, som tidligere har ligget på 30-40 prosent og har vært et av de to store statsbærende partiene i Tyskland, klarte såvidt å karre seg over 20% ved valget til Forbundsdagen. Men det slutter ikke der. På en meningsmåling i februar 2018 får partiet en oppslutning på 16%, skriver Tagesspiegel. Det er ett prosentpoeng foran det innvandringskritiske partiet AfD, som altså får 15%, sin største oppslutning til nå.
Tidligere undersøkelser har vist at AfD har tatt hundretusener av stemmer fra SPD, særlig i det tidligere DDR, og sjøl om det ikke følger en slik undersøkelse med denne målinga, er det grunn til å tro at denne tendensen fortsetter.
Målinga viser også at den nylig avgåtte SPD-sjefen Martin Schulz er meget upopulær. 78% av velgerne er tilfredse med at han har trukket seg. Velgerne vil at han også skal trekke seg som utenriksminister. Det kom nylig fram at Schulz, som har gjort Europas forente stater til sin fanesak, er den rikeste politikeren i Tyskland med en millioninntekt i euro.
Avisa Klassekampen skrev i mars 2017 at «Martin Schulz flytter sentrum til venstre,» og spurte forhåpningsfullt om han var mannen til å redde Europas sosialdemokrati. Nå vet vi svaret, og svaret er nei.
Heller ikke hans etterfølger, Andrea Nahles, er særlig populær. Bare 33% av velgerne tror at hun er i stand til å mestre jobben, mens 47% tror at hun ikke vil klare det.
SPD er med dette langt på vei til å dele skjebne med sine søsterpartier PASOK i Hellas og PS i Frankrike, 6-prosentklubben. Og SPD er ikke et hvilket som helst parti i den sosialdemokratiske familen, men har vært høvdingen blant dem i langt over 100 år. Etter dem er det ingen som kan overta ledertrøya, og det betyr at den europeiske sosialdemokratiske bevegelsen smuldrer opp. I oktober 2017 var det Tsjekkias tur. Det sosialdemokratiske partiet der tapte to tredeler av stemmene sine og gikk fra omlag 20% til usle 7,27%. Og sosialdemokratene i Europa har ingen andre å klandre enn seg sjøl.
Sosialdemokratiet har forlatt arbeiderklassen, og arbeiderklassen har svart med å forlate sosialdemokratiet. Mye taler for at Arbeiderpartiet vil følge etter sine kolleger i SPD.
