oss 150 kroner!
Torsdag 28. mai avholdt partiet BSW en partimarkering som en begynnelse på valgkampen til lokalvalget i Berlin 20. september med partistifter Sahra Wagenknecht som hovedtrekkplaster.
Møtet ble ledet av Alexander King som leder lokallaget for hele Berlin. Han sitter nå i «bystyret» i Berlin, men da han ble valgt inn for Die Linke ved forrige valg, blir hans overgang til BSW ikke godtatt som å være en BSW-gruppe.
Møtet var i bydel Schöneberg sør i Berlin, med rundt 2-300, kanskje fler, i en sommervarm ettermiddag. Politikus ved redaktør Ove Bengt Berg var til stede. Sahra Wagenknecht sa at krigen i Ukraina nå har utvikla seg til en stedfortrederkrig mellom Russland og Tyskland.
I en lengre engasjert og fengende tale (fra 51. minutt) var Sahra Wagenknecht innom mange forhold. Her er bare to av dem gjengitt, om sosiale forhold og krig:
Vi trenger jo endelig mer substans i politikken. Vi trenger rettskafne mennesker med mot som vil noe og ikke lobbyister eller de som tilpasser seg. Og derfor: Gi dem en sjanse og gi oss stemmen deres. Det er virkelig veldig viktig ved valget i Berlin.
Og ærlig talt, når jeg ser meg rundt i landet – i går var jeg på reisefot i Sachsen-Anhalt. Der snakket jeg blant annet i Leuna med bedriftsledere og tillitsvalgte, et stort industriområde, et kjemikalieområde. Den tydelige angsten sprer seg i landet. Og denne frykten dreier seg om arbeidsplasser, om levestandard, hvordan de fortsatt skal kunne betale husleia, hvordan det går hvis de blir sjuke og om egenandeler som blir stadig høyere, hvordan det går når vi blir eldre eller allerede er gammel og hver måned ser hvordan vi blir avspist med en fattigdomspensjon, sjøl om de har stått på hele livet. Og vi vet ikke helt hvordan prisene vil utvikle seg videre. Men vi vet helt sikkert at med denne regjeringa vil absolutt alt bli enda verre.
Og jeg synes at menneskene i Tyskland ikke lenger skal finne seg i dette. De politiske debattene vi fører i dette landet, det er helt vilt. Det er også en uforskammethet mot alle dem som står opp tidlig hver dag, som jobber hver dag. Og så kommer en herr Merz som har tjent millioner hos BlackRock, og som nå belærer tyskerne om at vi endelig må yte noe igjen og at det ikke er nok å bare jobbe åtte timer om dagen. Hvor skal vi ende opp? Dagen har jo 24 timer. Har han faktisk sagt eller forklart at pensjon, det er jo fortsatt luksus, en basispensjon burde jo være mer enn nok, da kan man jo spare privat. Ja, klart – hvis en har en jobb hos BlackRock, da kan en spare privat for tillegg ut over et minimu, og spesielt er BlackRock glad når mange går inn på aksjemarkedet og der spiller bort sparepengene sine. Men det er jo så langt fra den virkeligheten vanlige mennesker lever i.
Og jeg spør meg alltid: Hvor lever egentlig de som styrer dette landet, siden de ikke vet hvordan folks hverdag ser ut, hvordan de er helt utslitt når de for eksempel jobber i pleiesektoren og har hatt en vakt bak seg?
Og apropos krig. Krig og fred. Jeg må si at jeg virkelig er redd for at vi vikler oss inn i en krig. Og det veldig, veldig raskt. Og det som skjer med Iran-krigen, det er jo grusomt. En Donald Trump som plutselig får ideen om at man må kaste bomber der, en tysk presse som jubler, fordi de innbiller oss at vi kan svekke mullaene. Nå har en Khamenei blitt erstattet med en annen Khamenei – ja, helt fantastisk: «mullaene er svekket.» Nei, det har bare blitt drept uskyldige mennesker igjen. Nå håper vi at det skal forhandles. Men denne krigen er naturligvis også en som vil føre til alvorlige forstyrrelser i verdensøkonomien og er spesielt grunnleggende farlig for menneskene i Iran.
Og der sier jeg også: Dette hykleriet, på den ene sida å si om Russland at vi må innføre sanksjoner fordi landet har brutt folkeretten. Og når storebror Amerika, når Donald Trump tramper folkeretten under fot, så stiller Friedrich Merz seg opp ved mikrofonen og forklarer oss at folkerett, ja, hva var det egentlig igjen, det husker vi ikke så nøye lenger. Det er jo alt foreldet. Altså nei, vi vil ha ordentlige standarder. Ja, folkeretten må overholdes, og Tyskland bør kjempe for folkeretten og må gjøre det og må fordømme når et land bryter folkeretten. Det gjelder for Russland, men det gjelder akkurat like mye for USA. Men det må gjøres konsekvent og diplomatisk og ikke ved at vi straffer den ene med sanksjoner og sitter på fanget til den andre.
Og der jeg virkelig er redd, det er krigen som for mange kanskje har kommet litt i bakgrunnen, og det er Ukraina-krigen. I Ukraina-krigen dør jo også hundrevis av unge mennesker, unge menn ved fronten hver dag. Og vi har nå i pressen hatt en slags – jeg må virkelig si at jeg er sjokkert – en jubelstemning de siste ukene. «Å, Ukraina klarer nå å angripe djupt inne i Russland, også på sivile anlegg, også oljeterminaler.» Ja klart, verden har jo så mye olje, det er jo helt vidunderlig, etter at vi allerede har oljeterminaler som brenner i Midtøsten. Nå brenner de også i Russland, det er altså økonomisk helt sinnssykt. Men der jublet de, og nå kom det enda flere ukrainske droner inn i et studenthjem. 21 unge mennesker dør, og den tyske pressen jubler over at det nå ble innfridd det herr Kiesewetter [tysk oberst, tidl. stabsoffiser i NATO, forbundsdagsmedlem og nå CDUs leder for utenriks- og sikkerhetspolitikk, red.] alltid har villet. Krigen er nå blitt brakt inn i Russland. Og så jubler de i tillegg over at Putins tillit i Russland synker; hans popularitet. Hvis vi ser nøyere etter hva som skjer i Russland nå: Det som skjer er at stemmene som kritiserer Putin blir høyere, men de kritiserer ham ikke for at han fører krig. De kritiserer ham for at han finner seg i altfor mye fra Vesten og at han fører krigen for defensivt. Og det finnes skremmende stemmer som blir stadig høyere og som sier at Russland ikke lenger kan finne seg i at den ene røde linja etter den andre overskrides. Og de krever nå helt åpent russiske raketter mot Europa.
Og ærlig talt, bare å ignorere det, som om det ikke finnes. Jeg mener, når man sier at med Vestens våpen, med vestlig teknologi blir krigen brakt inn i Russland. Ja, hva er da konsekvensen? At en eller annen i Kreml til slutt blir overbevist om at nå må vi med russiske våpen bringe krigen dit hvor disse våpnene produseres, der hvor pengene kommer fra, der teknologien kommer fra. Og det er her hos oss. Krigen er jo nå blitt en stedfortrederkrig mellom Europa og Russland. USA har trukket seg langt tilbake. Den er først og fremst blitt en stedfortrederkrig mellom Tyskland og Russland. Og hvis dette drives videre, hvis vi eskalerer dette videre, tar vi sjansen på at russiske raketter en dag treffer Tyskland. Det er konsekvensen.
Og ærlig talt, når jeg hører at herr Merz sier at han ikke er redd for krig med Russland – da tviler jeg på den mannens åndsevner. Jeg har krigsfrykt. Jeg vil ikke at vi skal havne i krig med en atommakt, fordi jeg også vet at vi aldri kan føre krig mot en atommakt, for en slik krig føres ikke med stridsvogner, den føres heller ikke med droner, en slik krig føres med raketter. Og denne krigen kan eskalere til atombomber, og da snakker vi ikke lenger om hvorvidt vi har nok soldater i Tyskland, da snakker vi om hvilke deler av Tyskland som i det hele tatt er mulig å bo i.
Transkribert fra YouTube-innslaget og oversatt av Politikus.
Oppdatert 30.05.2026 kl 14.56.
Dette innlegget ble publisert av Politikus.
Kilde: https://dawum.de/AfD/
