oss 100 kroner!
Det såkalte grønne energiskiftet i Tyskland går ut på å bytte ut billig og stabil varmekraft med dyr og utstabil vind- og solkraft. Det har hittil kostet over 1 billion norske kroner i subsidier, og vil ifølge beregninger koste over 3 nye billioner innen 2025. Dette skriver Jan Herdal på Oljekrisa.no. Herdal fortsetter:
«Likevel har det ført til kanskje verdens høyeste strømpriser. Tyske husstander betaler nå tre ganger så mye for strømmen som oss nordmenn. Tilleggs-«bonus» er et stadig mer ustabilt nett. Og i 2017 økte CO2-utslippene igjen, nettopp hva die Wende skulle forhindre.»
Det er ikke bare innvandringspolitikken som sliter på de statsbærende partiene i Tyskland, også energipolitikken blir mer og mer omstridt, skriver Herdal.
«Tyske «NRK», ARD, sendte i slutten av januar et dystert program om tilstanden i landets kraftnett, i sin tid et av verdens mest pålitlige, og forberedte folk på ei framtid der strømavbrudd hører til dagens uorden. Ifølge ARD er det tyske nettet under daglig press, og operatørene må stadig oftere gripe inn for å unngå sammenbrudd. Strømmen forsvinner nå kortvarig og lokalt ca. 170 000 ganger årlig, eller 470 ganger daglig.»
I rapporten Germany’s Energiewende – A disaster in the making skriver forskeren Fritz Vahrenholt at det er fem store problemer med den «grøne skiftet» i Tyskland.
Vahrenholt var en av grunnleggerne av miljøbevegelsen i Tyskland og har siden 1969 vært medlem av SPD. De fem problemene han ser er:
1. Ustabilitet.
Vind- og solkraft er ustabile energikilder siden sol og vind varier mye. For å avhjelpe dette går grønne aktivister inn for å bygge overkapasitet. Men sjøl om man tredobler kapasiteten i Tyskland fra 51 GW til 155 GW, vil det ikke en gang dekke halve behovet, skriver Vahrenholt. Og det ville bety å bygge en 200 meter høy vindturbin for hver 2,7 km, uansett terreng, i byer som på landet og i fjellene.
2. Nettet og stabil distribusjon
Når det bøåser veldig mye, blir det overproduksjon i nettet, og det fører til at tilførselen fra vindturbinene må sjaltes ut. De gir da ikke strøm til nettet, men eierne av turbinene får likevel betalt for den strømmen de ikke leverer. Kostnadene til denne typen kompensasjon ligger på en milliard euro i året, og de øker hvert år.
3. Markedsvridning
Prioriteringa av fornybar energi for enhver pris har ført til en vridning av markedet slik at mange kraftverk som produserer fossil kraft ikke får dekket kostnadene sine, samtidig som dyr fornybar kraft premieres. Det skaper den samme typen problemer som oppsto i DDR under planøkonomien der. Og likevel er ikke CO2-utslippene redusert fra 2011 til 2016.
4. Lagring og «sektorkopling»
Den fornybare krafta trenger lagring, og dette er et problem det foreløpig ikke finnes noen økonomisk holdbare løsninger på. «Å bygge ut 100 GW med ustabil energi i et håp om at det om ti års tid vil oppstå en løsning på dette problemet, virker mer enn litt dumt.»
5. Fra Energiewende til katastrofe for det biologiske mangfoldet
Fornybar energi er den mest arealkrevende energiformen. Å erstatte ett typisk kullfratverk med fornybar energi krever et areal på 500 kvadratkilometer. Når man også vil lage svære maisåkre for å produsere biogass, vil dette redusere det biologiske mangfoldet dramatisk. Dette rammer allerede Tysklands fuglebestand og kommer til å ramme mange arter i de kommende årene.
Kommentar:
Ett av problemene med europeisk energipolitikk er at den er ideologisk basert og ikke faktabasert. Et annet er at den store kapitalgrupper utnytter de sjølmotsigelsene som finnes i systemet til å sko seg. Og all denne elendigheten skal underlegges EUs energubyrå Acer.
