Grønn blackout i Tyskland

11

Det såkalte grønne energiskiftet i Tyskland går ut på å bytte ut billig og stabil varmekraft med dyr og utstabil vind- og solkraft. Det har hittil kostet over 1 billion norske kroner i subsidier, og vil ifølge beregninger koste over 3 nye billioner innen 2025. Dette skriver Jan Herdal på Oljekrisa.no. Herdal fortsetter:

«Likevel har det ført til kanskje verdens høyeste strømpriser. Tyske husstander betaler nå tre ganger så mye for strømmen som oss nordmenn. Tilleggs-«bonus» er et stadig mer ustabilt nett. Og i 2017 økte CO2-utslippene igjen, nettopp hva die Wende skulle forhindre.»

Det er ikke bare innvandringspolitikken som sliter på de statsbærende partiene i Tyskland, også energipolitikken blir mer og mer omstridt, skriver Herdal.

«Tyske «NRK», ARD, sendte i slutten av januar et dystert program om tilstanden i landets kraftnett, i sin tid et av verdens mest pålitlige, og forberedte folk på ei framtid der strømavbrudd hører til dagens uorden. Ifølge ARD er det tyske nettet under daglig press, og operatørene må stadig oftere gripe inn for å unngå sammenbrudd. Strømmen forsvinner nå kortvarig og lokalt ca. 170 000 ganger årlig, eller 470 ganger daglig.»

I rapporten Germany’s Energiewende – A disaster in the making skriver forskeren Fritz Vahrenholt at det er fem store problemer med den «grøne skiftet» i Tyskland.
Vahrenholt var en av grunnleggerne av miljøbevegelsen i Tyskland og har siden 1969 vært medlem av SPD. De fem problemene han ser er:

1. Ustabilitet.
Vind- og solkraft er ustabile energikilder siden sol og vind varier mye. For å avhjelpe dette går grønne aktivister inn for å bygge overkapasitet. Men sjøl om man tredobler kapasiteten i Tyskland fra 51 GW til 155 GW, vil det ikke en gang dekke halve behovet, skriver Vahrenholt. Og det ville bety å bygge en 200 meter høy vindturbin for hver 2,7 km, uansett terreng, i byer som på landet og i fjellene.

2. Nettet og stabil distribusjon
Når det bøåser veldig mye, blir det overproduksjon i nettet, og det fører til at tilførselen fra vindturbinene må sjaltes ut. De gir da ikke strøm til nettet, men eierne av turbinene får likevel betalt for den strømmen de ikke leverer. Kostnadene til denne typen kompensasjon ligger på en milliard euro i året, og de øker hvert år.

3. Markedsvridning
Prioriteringa av fornybar energi for enhver pris har ført til en vridning av markedet slik at mange kraftverk som produserer fossil kraft ikke får dekket kostnadene sine, samtidig som dyr fornybar kraft premieres. Det skaper den samme typen problemer som oppsto i DDR under planøkonomien der. Og likevel er ikke CO2-utslippene redusert fra 2011 til 2016.

4. Lagring og «sektorkopling»
Den fornybare krafta trenger lagring, og dette er et problem det foreløpig ikke finnes noen økonomisk holdbare løsninger på. «Å bygge ut 100 GW med ustabil energi i et håp om at det om ti års tid vil oppstå en løsning på dette problemet, virker mer enn litt dumt.»

5. Fra Energiewende til katastrofe for det biologiske mangfoldet
Fornybar energi er den mest arealkrevende energiformen. Å erstatte ett typisk kullfratverk med fornybar energi krever et areal på 500 kvadratkilometer. Når man også vil lage svære maisåkre for å produsere biogass, vil dette redusere det biologiske mangfoldet dramatisk. Dette rammer allerede Tysklands fuglebestand og kommer til å ramme mange arter i de kommende årene.

Kommentar:

Ett av problemene med europeisk energipolitikk er at den er ideologisk basert og ikke faktabasert. Et annet er at den store kapitalgrupper utnytter de sjølmotsigelsene som finnes i systemet til å sko seg. Og all denne elendigheten skal underlegges EUs energubyrå Acer.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Dette viser at det grønne skiftet desverre ikke er fullt så enkelt slik mange tror.
    Hvordan skal Tyskland klare å løse sine energiproblemer? Ved å flytte tysk industri til Kina og til andre land? Ved å importere mer gass fra Russland? Ved å hente mer gass fra Nord-Afrika og Midt-Østen? Eller ved å utarme Norge som energi-koloni? (Og mange i Norge vil kanskje se på det som en stor ære at Norge igjen skal redde verden, denne gang når det gjelder energi - dvs et slags godhetstyranni også innenfor energiproduksjon)

  2. baluba says:

    Spør heller hvorfor industrien ikke kan være her hvor vi har energi? Flytt den fra Tyskland og hit. Det ville være miljøvennlig det.

  3. For èn gang skyld dirkete uenig med Pål Steigan. Selvfølgelig går det ikke smertefritt. Tenker dere svart\hvitt? “Ja la oss slutte med gass og atom kraft men det må skje i morgen ellers er det fail!” … Nå må du våkne, klart det vil være problemer, spesielt når man snakker om forgangs landet i verden… hello? Det politiske bakspill er èn ting, målet er noe annet; igjenn: enten\eller som styrer under topplokket?

  4. Bra\dårlig, riktig\galt, fint\stygt, opp\ned, hei\hade, kjærlighet\frykt, venstre\høyre, mann\dame, lys\mørke, frykt\håp, jeg\deg, ignoranse\widsom…Mennesket i et nøtteskall, derfor vil det negative vinne. Positive holder kun i perioder. Så sant som loven om kaos (entropy 2. law of Thaumodynamics) så vil vårt samfunn aldri kunne vinne. Tro på lyset? Tro på håpet? Tro på orden? Lykke til. Min tro går heller til at vi ikke forstår. SÅ: Vår version av håp er ikke håp, vår version av kjærlighet er ikke kjærlighet, vår version av orden…vel den er vel opplagt. Kankskje det er på tide å sette troen et annet sted?

  5. Og så var det fra Steigan jeg skulle høre en bekymring for ideologi! Og hvordan kan du løse problemet med klimaproblemet uten en ideologi som setter det frie markedet til side for å tvinge fram energiløsninger som slipper ut mindre CO2? Alle former for energiproduksjon medfører ulemper: arealbruk, utslipp, støy osv, men skal CO2-utslippene ned må en faktisk utfordre noen av de sterkeste kapitalkrefter som finnes: olje- gas- og kullindustrien pluss all den industrien som er avhengig av den lenger ned i kjeden. Selvfølgelig er det annen ny energiindustri som vil berike seg på dette, men hva så? Hadde du tenkt å vente til verden er sosialistisk før man kan ta fatt på klimakampen? Utslippene må ned nå og det er faktisk ikke noe teknologisk problem, bare et ideologisk: politikerne tørr ikke fortelle at løsningen med å nå 2ºC-målet i gjennomsnitt vil fordyre energien med ca 100%. Derfor er de tafatte og gjør alt for lite, men å klage over de puslete tiltakene som de likevel gjennomfører på grunn av press fra en voksende klimaopinionen, er reaksjonært. Du etterlyser kunnskap. Hvilken kunnskap har du som gir en løsning uten bieffekter?

  6. SHO says:

    Hvor høye energipriser tåler et kapitalistisk system?
    Når det gjelder oljepris ser det ut som en oljepris på over 90 dollar (i USA?) fører til stagnasjon i realøkonomien. Da bremses investeringene opp samtidig som eksisterende virksomhet sliter økonomisk (økt oljepris fører til økte transportkostnader noe som påvirker alle varepriser og som fører til inflasjon og kan gi økt rentenivå, dessuten blir all anleggsvirksomhet dyrere når diesel til anleggsmaskiner og til tunge kjøretøy øker). Å blåse opp energiprisene gjennom økte CO2 avgifter kan få en del uheldige effekter ved at det fører til stagnasjon i samfunnsøkonomien (og en kollaps i økonomien kan sikkert redusere utslipp av CO2, men det er ingen god løsning).

    Det spørs om ikke hydrogenbiler er en bedre løsning enn el-biler. Hydrogen kan feks lages fra vindkraft når vinden blåser, og slik vindkraft behøves ikke kobles til det sentrale el-nettverket og en slik stand-alone løsning vil dermed ikke påvirke landets strømpris. Under nyliberalismen kan dette være en løsning for å beskytte den kraftkrevende industrien i Norge mot høye strømpriser fra vindkraft.

  7. paul says:

    Det er vel bare en ny måte å rive ned bygdesamfunn?

    Ph

  8. baluba says:

    Hadde du giftet deg med Aune Sand før eller etter at du satte den siste stripa?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere