Russland, Steinfeld og Dagsnytt 18

0
Fra Dagsnytt 18 23. februar 2018.

Det russiske utenriksdepartementet skrev følgende på Facebook 22. februar 2018:

«Det er ikke alt vi er enige med i de nye media, resett.no, The Herland Report, nettsider til Pål Steigan, Bjørn Nistad og andre), men selve veksten i deres popularitet sier om en etterspørsel for alternative synspunkter, om at samfunnet er lei av et svart/hvitt bilde som de «etablerte» media påtvinger.»

Dagsnytt 18 ringte meg for å høre mitt syn på dette. Jeg svarte med å vise til at de sjøl og andre store medier går sånn i takt og er så ensidige at det ikke er vanskelig å være mer balansert enn dem. Jeg anbefalte at de burde gjøre noe annet enn å skrive av CNN. Samtalen førte til at programleder Sigrid Solund inviterte meg til å være med i en debatt på Dagsnytt 18. (Innslaget kan sees eller høres her.)

Alvoret

På vegne av Mot Dag og steigan.no burde jeg kanskje være glad over at vi blir løftet fram på denne måten. Men oppriktig talt: Det er illevarslende og skummelt at utenrikstjenesten i vårt største naboland opplever norske medier som så negative og ensidige at de føler seg nødt til å gå ut med en slik uttalelse. Dette er et bekreftelse på at vi er inne i en ny kald krig, der alt er svart-hvitt og der det skapes et fiendebilde av Russland som igjen skal motivere til en massiv opprustning, slik den Jens Stoltenberg reiser rundt og agiterer for i NATO.

Russland president Vladimir Putin har flere ganger, blant annet i sine taler i Valdai-klubben, advart mot at denne eskaleringa av retorikken og opprustninga til krig, kan komme til å utløse en storkrig med de katastrofale følgene det ville få. Man kan mene hva man vil om Russland, men det er ikke i Norges interesser å skape et krigersk forhold til vår største nabo. Og det er svært ille at vi er med på å gjenskape den fiendtlige stemninga fra den kalde krigen.

På femtitallet gikk Joseph McCarthy i spissen for en kampanje mot alt og alle for «uamerikansk virksomhet». En hærskare av framtredende intellektuelle ble beskyldt for å være agenter for Sovjetunionen. Det gjaldt folk som Charlie Chaplin, Albert Einstein, Leonard Bernstein og Paul Robeson for å nevne noen. Og det var mange, mange flere. Dette likner veldig på hysteriet rundt den såkalte Russiagate, som fortsatt ikke er bevist, men der alt og alle beskyldes for å være «agenter for Putin».

Og ledede medlemmer av Kongressen i USA går så langt som til å sammenlikne «Russiagate» med Pearl Habor. Som kjent var det japanske angrepet på marinebasen Pearl Harbor årsaken til at USA gikk inn i den andre verdenskrigen. Det de sier i klartekst er altså at det påståtte Russiagate er grunn god nok til at USA bør gå til krig mot Russland.

Mediene har et stort ansvar

I denne situasjonen har mediene, redaktørene og journalistene et stort ansvar. De kan være med og bære ved til bålet og bidra til mer krigshysteri, helt til folk med begeistring støtter en storkrig, slik det skjedde under oppladninga til den første verdenskrigen. Eller de kan bidra til å roe gemyttene, gå inn for saklighet, analyse og dialog. Dessverre ser vi svært lite av det siste i norske medier og svært mye, altfor mye av det første.

Mediene blir i dag militarisert. Og ledende medier skriver og sier nøyaktig det samme, og det de sier lar seg spore tilbake til propagandakilder i USA. Swiss Propaganda Research gjorde en større undersøkelse av dette og viste hvordan noen få byråer i USA mater alle vestlige medier med de samme historiene, de samme vinklingene og til og med de samme frasene.

Medieregien er så total at den styrer sakene, vinklingene, bildebruken og frasene. Er dette en fri og uavhengig presse?

Mediene fungere dermed som den forlengede armen av det Dwight D. Eisenhower kalte «det militær-industrielle kompleks». Den anerkjente journalisten John Pilger skrev om medienes rolle i å hisse til krig i artikkelen Provokasjon til atomkrig gjennom media, som jeg har publisert på steigan.no med hans tillatelse.

Og denne krigshissinga gjennom mediene begynner å virke.

Nå sier en meningsmåling fra YouGov at 68% av den norske befolkninga ser på Russland som en militær trussel.

Den samme målinga viser at et flertall på 61% til 64% i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA mener at verden står på randen av krig.

Akkurat det kan det hende at de har rett i, men det kommer i så fall ikke av at Russland ønsker krig, men at USA og NATO nå i flere år har gjort sitt ytterste for å provosere fram krig med Russland, blant annet i Syria i 2013, i Ukraina i 2014 og igjen i Syria i 2013–2018.

Norske mediers rolle

Norske medier har ingenting å rose seg av i denne sammnehengen. De marsjerer i takt og kritiske røster slipper omtrent ikke til. NRK Urix har for eksempel helt skandaløst latt al-Qaidas PR-avdeling White Helmets styre sin Syria-dekning så til de grader at redaksjonen ikke en gang tillater kritiske synspunkter på sine nettsider.

Norske medier har vært lite annet enn en heiagjeng for USAs kriger, og deres rolle i Libya-krigen, statskuppet i Ukraina og Syria-krigen har bragt skam over journaliststanden. Norge har kanskje en av verdens beste journalistutdanninger. Det kan da ikke være så morsomt for journalister med ambisjoner om å drive kritisk og gravende journalistikk å enda opp som avskrivningsbyrå for amerikansk UD? Hr dere ikke større ambisjoner enn som så?

NRK sendte 3. mai 2014 et koseintervju som den daværende journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld hadde med den ukrainske fascisten Dmitro Jarosj. Steinfeld stilte ikke ett kritisk spørsmål. Dagen før hadde partifellene til Jarosj brent i hjel, stukket i hjel og skutt om lag femti mennesker i Fagforeningenes hus i Odessa. Men dette underslår PR-rådgiveren Steinfeld. For Steinfeld er ikke lenger journalist. han er en av eierne av Corporate Communications og selger sin penn til dem som betaler best. Og hans kundeliste er ikke offentlig. De driver blant annet rådgivning for politikere og regjeringer og skriver stolt på sine nettsider:

«Corporate Communications’ advisors have a unique political experience. We have in-depth knowledge of the dynamics of political decision making processes. We know how decisions are made – and what influences them.»

Utvilsomt. Men de sier ingenting om hvilke politikere og regjeringer som betaler dem for å påvirke opinionen. Men som de skriver:

«Policies are not formed in a vacuum. Politicians are open to input and pay attention to movements in the populous. Create alliances, use the media, set the agenda!»

Vi vil jo ikke påstå at Carl Bildt står på Steinfelds kundeliste. Men det er noe påfallende at Steinfeld gang på gang prøver å reinvaske Bildt og nevne som et uttrykk for politisk galskap i Russland at man har omtalt Carl Bildt som CIA-agent. Men han har ikke latt seg affisere av at dette også er skrevet i svensk presse – og at det ikke dreier seg om påstander, men om dokumentasjon.

Gunstig for steigan.no

Da jeg starte steigan.no i 2014 var situasjonen den at jeg omtrent ikke fikk inn artikler i noen norsk avis, ei heller Klassekampen. Men jeg gjorde den analysen at hvis jeg jobbet langsiktig og grundig, alltid faktabasert, argumenterende og kildebasert, så ville steigan.no til slutt bryte gjennom isen og være med på å skape opinion. Og slik er det gått. Fra 14.000 nedlastinger i januar 2014 til langt over en halv million i desember 2017 og opp til 103.000 unike besøkende. Nettavisa er lastet ned i alle verdens land, unntatt Nord-Korea, og artiklene er oversatt til minst sju forskjellige språk, stort sett av andre enn oss.

Bare ståheien rundt meldinga fra russisk UD og Dagsnytt 18 førte til hundrevis av støtteerklæringer i sosiale medier og mange nye bidragsytere som ba om kontonummer for å bidra økonomisk til prosjektet. (Kontonummmeret er forresten 9001 30 89050, Vipps: 116916, eller man kan bruke denne løsninga.)

steigan.no er ikke lenger noe enmannsforetak. Jeg har overført eierskapet til selskapet Mot Dag, som har over 250 svært samfunnsengasjerte aksjonærer. Vi bygger gradvis opp ei gruppe av faste skribenter og vi har en fin gjeng som utvikler vårt nettbaserte TV – MDtv.

Og vi lover leserne og seerne at vi skal fortsette å levere kvalitet, analyse, kritikk, som alltid skal være saklig og faktabasert. Og at vi skal gjøre det som står i vår makt for å motvirke en ny storkrig. Og jeg har lovt at vi skal konkurrere med NRK. På utenriksdekninga er det dessverre ikke så vanskelig.

Dagbladets forside 23. februar 2018.
Forrige artikkelEn lenge hemmeligholdt rapport om USAs biologiske krigføring i Nord-Korea
Neste artikkelRussiagate brukes for å disiplinere progressive
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).