LO-toppen og stortings-Ap i snublende utakt med den kraftkrevende grasrota

3
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

Høringen om EUs energiunion og Acer i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget 2. februar 2018 viser et «meningsløst» og mumlende LO. De peker vei for en ny intern splittelse i Arbeiderpartiet, mens industriarbeidere og lokalsamfunn raser mot Acer og jobber for massemønstring landet rundt 15. februar. 

Mens hele det kraftkrevende industri-Norge nå mobiliserer det remmer og tøy kan holde for en landsomfattende markering mot norsk suverenitetsavståelse og tilslutning til EUs energireguleringsmyndigh Acer, så styrer Arbeiderpartiet med LO som alibi mot en ny partistrid. Under dekke av å skulle ivareta ulike medlemsinteresser i forskjellige LO-forbund, framsto LOs representant Are Tomasgard som en motstandsløs medspiller for Espen Barth Eide, Aps saksordfører i energi- og miljøkomiteen. (Høringa kan ses i opptak her: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10003898)

Eide uttalte i forrige uke at tilslutning til Acer ikke betyr suverenitetsavståelse (Klassekampen 26.01.) og provoserte med det mang en tillitsvalgt i den kraftkrevende industrien. Trolig har Eide gitt et solid bidrag til økt motivasjon for massemønstringa det nå brygger opp til 15. februar.

«Meningsløst» LO

I denne situasjonen er LOs ledelse ute av stand til å ta innover seg signaler fra grasrota i egne forbund og lokale LO-avdelinger. LO-sekretær Are Tomasgard leste i stortingskomiteens høring fredag fra et manuskript som åpenbart var skrevet med påholden penn. Slik balanserte han i et forsøk på ikke å tråkke de motstridende medlemsinteressene på tærne. Men i realiteten ga han en bortimot reservasjonsløs tilslutning til regjeringas forslag om tilslutning til Acer. Det nærmeste han kom en kritikk var at Acer kunne bety «en utfordring» når det gjelder de nye styringsformer over norsk energi: «LO mener at myndighet til å gi konsesjoner til ny utenlandskapasitet må ligge i departementet» og at «vi ikke må miste den nasjonale kontrollen over våre energiressurser.» Dette er jo nettopp hva diskusjonen har dreid seg om i vinter, og LO prøver ikke å si hva de mener, f.eks om påstanden om at Acer ved flertall blant EU-land vil kunne overkjøre norske interesser angående  kapasitet for krafteksport og bygging av nye kabler til utlandet. I stedet kom Tomasgard med det stadig hyppigere brukte mantra i Ap-kretser om å nytte «handlingsrommet» (underforstått i EØS-avtalen): «Flertallsavgjørelser i Acer kan være en utfordring. LO er bekymra for konsekvensene av utviklinga av det europeiske energiregelsverket. Detaljeringsgraden reduserer det nasjonale handlingsrommet.»

Men tross disse «utfordringer», er LO med på det Ap-støttede forslaget fra regjeringa, og Barth Eide kunne dermed i et av hans spørsmål til høringsdeltakerne triumferende konstatere at tilslutning til Acer «altså ikke vil innebære økt strømpris, og at Acer heller ikke vil kunne pålegge oss å bygge nye kabler.» Dermed bekreftet LO-sekretæren landsorganisasjonens standpunkt om ikke å legge hindringer i veien for Acer-tilslutning, slik det framkom i intervju med ABC Nyheter nylig.

Klare tale fra IndustriEnergi

I skarp kontrast til LOs vage tale sto Barbro Auestad fram i høringa som talskvinne for forbundet Industri Energi (IE). Hun er allerede blitt en kvinne for historiebøkene fordi hun som 31-åring i fjor ble valgt som første kvinnelige hovedtillitsvalgt i Sunndal Kjemiske Forening ved aluminiumsverket der. Nå er hun områdeansvarlig for forbundet sentralt og slå fast at IE er for EØS, men at man der i gården også kjenner landets  industrihistorie. Den har handlet om offentlig forvaltning til fellesskapets beste av vannkrafta. Om Acer sa hun: «Prisene vil stige. Spørsmålet er hvor mye. Og Acer vil kunne fatte bindende vedtak ved uenighet, bl.a. om utenlandsforbindelser (dvs kabler),»

«Norges beste klimabidrag er å foredle vannkrafta hjemme og eksportere etter behov», sa Auestad som mente at tilslutning til Acer vil innebære en suverenitetsavståelse som vil kreve 3/4 flertall i Stortinget i henhold til Grunnlovens paragraf 115.

Vestlandsoppropet brer om seg

Det er medlemmer og lokale ledere i Industri Energi som går i spissen for protestene som nå reiser seg både i fagbevegelsen og politisk. Mange av Aps fylkespolitikere er tunge kritikere av å avgi suverenitet til Acer. Hilmar Høl har en «dobbeltrolle» både som leder i Sogn og Fjordane Ap og som arbeider ved Hydro Aluminium i Årdal. «Det vil være fullstendig galskap å avstå suverenitet over kraftressursene til Acer», sa Høl til Klassekampen nylig. Og fylkestingene i både Nordland, Oppland og Telemark har ved Aps støtte fattet vedtak der de krevet at Stortinget må gå i mot tilslutning  til Acer.

Arbeiderpartiet i Audnedal (Vest-Agder) har fattet følgende enstemmige vedtak (Nationen 01.02.): «Audnedal Arbeiderparti vil på det sterkeste fraråde en slik suverenitetsavståelse til EUs energiunion. Audnedal Arbeiderparti vil henstille til at Arbeiderpartiet sentralt står samlet og krever saken behandlet i henhold til Grunnlovens paragraf 115, der det kreves 3/4 flertall i saker som gjelder suverenitetsavståelse på et så sentralt område som energi er for Norge», skrev Steinar Fuglestveit i et innlegg i avisa Lindesnes lørdag.

Denne uka tok også LO i Indre Hardanger initiativ til et opprop der de oppfordrer til demonstrasjoner over hele Vestlandet torsdag den 15. februar. I oppropet ber de folk og fagforeninger om å delta på kraftmønstringa i Odda under følgende paroler: «KRAFTA ER VÅR!» – «NEI TIL FLEIRE UTANLANDSKABLAR», «NEI TIL NORSK DELTAKING I ACER!» – og «VI BRENN FOR NORSK INDUSTRI!» Appellen har blitt hørt i både Sauda og Husnes hvor fagforeningene har vedtatt å sende busslaster til Odda.

Fra Mo i Rana i nord til Kristiansand i sør er det tatt initiativ til fakkelmarkeringer på den aktuelle dagen, 15. februar. Dermed tegner det til å bli en nasjonal markering av sjelden styrke som vil bli fulgt opp av flere aksjoner fram mot Stortingets behandling den 16. mars.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Norge kan på sikt risikere å bli en utarmet energi-koloni i utkanten av Europa hvis vi ikke passer oss. Vi kan sitte igjen med store mengder med tomme borrehull samtidig som vi ikke har råd til å plugge disse borrehull (og hva skjer da med fiskeriene?)

    Under nyliberalismen og i EU risikerer land som får problemer å måtte ordne opp med landets problemer helt på egenhånd. Hvis et land opplever stor arbeidsledighet må landet selv finansiere arbeidsledighetstrygden og landet har ikke lov til å beskytte seg selv feks gjennom toll og subsidier. Land slik som Hellas risikerer å havne permanent i et slags svart hull og kan bli liggende nede for telling i kanskje 100 år eller mer. Jeg mener at Keynes og New Dealere advarte på det sterkeste mot denne type utvikling. Norge som nå skal omstille seg til tiden etter oljen kan risikere å havne i en lignende situasjon som Hellas.

    Man sier at oljeprisen og vekslingskursen er siamesiske tvillinger. Når oljeprisen øker så stiger også norsk vekslingskurs og lager problemer for alle andre bransjer enn for de som er tilknyttet oljevirksomheten. Da oljeprisen sist var høy (ca 110 dollar) gikk til slutt feks cellulose fabrikken på Tofte konkurs. I en slik situasjon med høy oljepris kan det være vanskelig å drive omstilling til tiden etter oljen. Da er det veldig viktig at Norge har billig strøm for å kunne klare å etablere ny virksomhet (som feks treforedlingsindustri, noe som går ganske bra i nabolandene Sverige og Finland). Billig strøm sammen med oljefondet kan være Norges viktigste konkurransemessige fortrinn fremover ved en slik krevende omstilling.

    Og vi må omstille til noe som ikke så lett lar seg flagge ut av landet. Og det er godt mulig at Norge trenger økt strømproduksjon (fordobling?) for å klare en omstilling som medfører bygging av ny kraftkrevede industri.

    Dagens eksport av olje og gass fra Norge er veldig stor. Norsk strømeksport kan ikke på noen måte klare å erstatte disse store eksportinntekter fra olje og gass. Norge risikerer derimot å havne opp med underskudd på handelsbalansen med utlandet i framtiden (og legges norsk jordbruk samtidig ned vil det bli et veldig stort handelsunderskudd). Norsk strøm må ikke eksporteres, men må brukes til industri i Norge som produserer varer som blir eksportert til utlandet. Dette vil være mer lønnsomt for landet enn ren strømeksport. Får vi utenlandske strømpriser i Norge risikerer vi at feks smelteverk i Norge går konkurs og flytter sin produksjon ut av landet.

    Man snakker om strøm som om det skulle ha vært feks appelsiner. Et tankeeksperiment: Økes feks strømprisen plutselig til kr 1.000 pr kWh så er det veldig mange maskiner som ikke lenger vil være lønnsomt å bruke (selv vedlig avanserte maskiner). Øker prisen på appelsiner til feks kr 1.000 pr kg, kan man isteden kjøpe epler og bananer. Men når det gjelder energi finnes det ingen lignende quick fix som med appelsiner.

    Man må forstå at energi er mer grunnleggende for industrisamfunnet enn råvarer. Energi driver maskineriet, uten energi ville vi ha vært fattige. Jeg mener at den industrielle revolusjon primært var en energirevolusjon og sekundært en teknologirevolusjon. Kostbar muskelenergi (manuelt arbeid) ble erstattet av maskiner som brukte billig fysisk energi fra slikt som vannkraft, kull etc.

  2. Akkurat som AP etter Odvar Nordli ble gjort om til et markedsliberalistisk parti av etterfølgerne, har LO etter Yngve Hågensen blitt et LO som er stadig mer fraværende i media, og merkelig lite på banen når det gjelder feks forholdene i byggebransjen med bemanning-byråer etc.

    Det kan synes som at global finanskapital har vært dyktige til å få sine folk inn i arbeiderpartier og arbeidernes store organisasjoner i Europa, når ledelsens uttalelser både fra arbeiderpartier og store organisasjoner er som de var diktert av storkapitalen.

    Vannkraften er det fremste av Norges naturressurser, og må eies av folket, så befolkningen får rimelig strøm i vårt kalde klima, og at industrien får rimelig strøm, spesielt den kraftkrevende del av industrien, det er viktig for arbeidsplassene.

    Ingen politikere som virkelig representerer folk og land ville finne på å avstå råderett og suverenitet av vannkraften, så viktig for Norge som nasjon til et overnasjonalt apparat som EU, et påfunn av global finanskapital for å få europeiske land til å privatisere sine økonomier, slik at storkapital kan kjøpe landenes aktiva.

  3. ABC says:

    I politiske miljøer er det nok ‘redde seg selv og ta pengerne (se salg av Norge) og løp’ strategier som hersker nå. Politiker vet hva som komme skal og at deres jobb er i risiko. Så hva gjør de da?:slight_smile: Internett endrer også politiske hierarkier nå og igjen politiker må spise de med…

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere