Coca-cola og Nestlé vil privatisere et av verdens største vannreservoarer – og Brasil forhandler

10
Aquífero Guanani er en av verdens største reservoarer av ferskvann

I grenseområdene mellom Brasil, Paraguay, Uruguay og Argentina finnes et av verdens aller største grunnvannsreservoarer, Aquífero Guanani, som det kalles i Brasil. Nå pågår et strategisk politisk spill der multinasjonale selskaper med Coca-Cola og Nestlé i spissen prøver å sikre seg kontrollen over disse enorme vannressursene, og det viser seg at Brasils kuppresident Michel Temer spiller med. Dette skrev Correio do Brasil i 2016.

Multinacionais querem privatizar uso da água e Temer negocia

I etterkant oppsto det en polemikk i Brasil, der det ble hevdet at dette ikke stemmer, at det var «falske nyheter». Men nå skriver Correio do Brasil igjen i januar 2018 at Temer har hatt møter med toppledelsen i både Coca-Cola og Nestlé og at møtene skal ha handlet om privatisering av grunnvannet.

Temer skal ha møtt disse toppsjefene under møtet i milliardærklubben World Economic Forum i Davos, og han opptrådte utvilsomt offentlig sammen med Nestlé-sjef Paul Bulcke.

Avisa skriver at Temer hadde private møter toppsjefen i Ambev, som også er en drikkevaregigant, og med James Quincey, toppsjefen i Coca-Cola, og med sjefen for Dow Chemical.

Nestlé, Coca-Cola, Pepsi, Ambev og Dow Chemical er alle med i noe som kalles 2030 Water Resources Group, som er et konsortium av multinasjonale selskaper, statlige aktører, finanskapital og FN-organer.

2030 Water Resources Group

Deres mål er en global privatisering av alt drikkevann i et såkalt privat-offentlig partnerskap. Det hele sukres naturligvis med en masse miljøretorikk og NGO-nytale. Men det det handler om er at private selskaper skal ta kontrollen over drikkevannet i verden under paraplyen til den såkalte 2030-agendaen, som igjen er en del av det som kalles global governance.

Denne interessegruppa for milliardærer har etablert noe som kalles São Paulo Program, og det handler utvilsomt om privatisering av vannet i Brasil.
Skal vi si at Correio do Brasil har sitt på det tørre?

Strategiske ressurser

Grunnvannsreservoaret Aquífero Guanani hører utvilsomt til menneskehetens store ressurser, nå og for all framtid.
Med et samlet areal på 1,2 millioner km² er to tredjedeler av reservatet på brasiliansk territorium, i undergrunnen av Goiás-statene, Mato Grosso do Sul, Minas Gerais, São Paulo, Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul. »

Etter den konservative seieren i Argentina og kuppet i Brasil er veien lagt åpent for videre arbeid med privatisering. Bare Uruguay stemmer imot.

De store drikkevannsselskapene tapper grunnvann på flasker, setter til noen mineraler og kaller det «mineralvann». Slik øker prisen i noen tilfeller med mer enn tusen prosent. Selskaper som Nestlé, Coca-Cola, Pepsi Cola og Danone har kjøpt opp en massevis av vannselskaper rundt omkring i verden og markedsfører seg under mange forskjellige navn, men i virkeligheten er det denne lille klubben av multinasjonale selskaper som står bak.

Oljefondet eier 2,65% i Nestlé SA, 1,67% i Danone, 0,77% i Coca-Cola (11,85 milliarder kroner), 0,93% (12 milliarder) i PepsiCo. Så vi er i høyeste grad med på den globale kampen for å sikre privat kontroll over drikkevannet.

 

Les også:

Den stille krigen om vannet

Krigen om vannet er i gang – vårt Nestlé fører an

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Norge bør absolutt kaste seg på denne trenden, og umiddelbart døpe om oljefondet til vannfondet. Vi er da også vitterlig et land som flyter over av vann. For å gå foran med et godt eksempel bør vi snarest privatisere Mjøsa. Eller hva med Glommavassdraget?

  2. SHO says:

    Da Erna forrige gang satt i regjering (da var hun vel kommunalminister?) så var en av hennes viktigste saker å kommersialisere drikkevannet i Norge. Jeg mener at Lundteigen den gang fikk på plass et vedtak i Stortinget som bremset dette. Utenlandske vannselskap har allerede organisert seg i Norge med sikte på en slik kommersialisering av drikkevannet. Spørsmålet er på hvilket tidspunkt dagens regjering kommer til å lansere videreføringen av sin vannreform.

  3. Dette nedenfor gjelder om noe Frp har kjørt igjennom og det Søviknes holder på med i energi sektoren, han og ledelsen i Frp har konkludert at for at man reduserer norsk byråkrati skal man heller overføre suverenitet til EU angående energi, telekommunikasjon, finans og andre sektorer som foreligger på border. Uten at Norge engang er medlem av EU er Norge ennå langt bedre til at vi innfører EU reguleringer enn noen andre.

    Avgivelsen av norsk suverenitet er så dyptgripende at regjeringen for første gang siden EØS-avtalen ble inngått i 1992, antar at saken må avgjøres ved kvalifisert flertall i Stortinget.

    Stortingsflertallet har, mot senterpartileder Trygve Slagsvold Vedums protest, likevel besluttet å kjøre gjennom denne prinsippsaken i all hast før sommeren.

  4. Vann er eksistensielt for mennesket sammen med mat som alle vet. Så mange hadde nok protestert mot at private globale selskaper kjøper opp drikkevannskilder, vannverk og matjord verden over hadde de visst om det. Men MSM informerer ikke akkurat om dette på førstesiden, ikke engang som notiser. Folk skal ikke vite at våre politikere i regjeringen, den globale finanskapitalens folk, vil selge det mest kostelige av vårt arvesølv, drikkevannet, til feks Nestlé.

    Wall Street bankkartellene kjøper opp alle drikkevannskilder og vannverk i en rasende fart, og eier det aller meste av det i USA og Canada. Nestlé fikk pumpe opp grunnvannet i California under tørken, det amerikanske folket er den USA baserte globale finanskapitalens første ofre.

    Det er enda lettere for dem å kjøpe opp det i Latin-Amerika og Afrika, hvor befolkningene også er plaget med korrupte regimer, lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er ikke til å tro at politikere kan la Coca Cola og Nestlé ta over et så stort vannreservoar uten at betydelige beløp skifter eier under bordet.

    Kynismen og samvittighetsløsheten hos den globale finanskapitalen har ingen grenser heller, som deres ønsker om en verden uten grenser og hindringer for dem. At vannkilder kjøpes opp billig og selges til pris på smertegrensen til vestlige, og over smertegrensen til folk i utviklingsland er sosialdarwinistisk markedsliberalisme. De bryr seg ikke om hvor mange som lider eller dør, it’s only business.

  5. Sign petition here:

  6. Bra satire, her Holmstad.

  7. Dette startet for fullt i Rio de Janeiro i 1992, da de fleste av verdens land skrev under på avtalen om Agenda 21 (altså agenda for det 21. århundre). Senere har også Agenda 30 kommet til. Alt ble deretter godt forberedt i Norge, inntil tiden var moden: I februar 1998 ble Fredrikstaderklæringen underskrevet av landets kommuner. Sannsynligvis forsto de fleste representantene fra kommunene svært lite av hva de skrev under på, det bare hørtes så bra ut.
    At FN hadde en egen Businessavdeling, ble jeg først klar over rundt 2011-2012. Til å begynne med var nettområdet lett å manøvrere i, men det har blitt mer tildekket med årene. Her kunne man følge med og se hvilke globale selskaper som etter hvert kom med. De utvalgte selskapene vil bli viktige aktører i videreføringen av globaliseringen.
    Takk for linken til The 2030 Water Resources Group. Den kjente jeg ikke til, siden jeg den gangen jeg gravde som mest konsentrerte meg mest om FN-systemet. Her er linken til business-avdeling i FN.
    https://business.un.org/

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

1 flere kommentar

Deltakere

Historisk kommentararkiv

10 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.