Coca-cola og Nestlé vil privatisere et av verdens største vannreservoarer – og Brasil forhandler

0
Aquífero Guanani er en av verdens største reservoarer av ferskvann

I grenseområdene mellom Brasil, Paraguay, Uruguay og Argentina finnes et av verdens aller største grunnvannsreservoarer, Aquífero Guanani, som det kalles i Brasil. Nå pågår et strategisk politisk spill der multinasjonale selskaper med Coca-Cola og Nestlé i spissen prøver å sikre seg kontrollen over disse enorme vannressursene, og det viser seg at Brasils kuppresident Michel Temer spiller med. Dette skrev Correio do Brasil i 2016.

Multinacionais querem privatizar uso da água e Temer negocia

I etterkant oppsto det en polemikk i Brasil, der det ble hevdet at dette ikke stemmer, at det var «falske nyheter». Men nå skriver Correio do Brasil igjen i januar 2018 at Temer har hatt møter med toppledelsen i både Coca-Cola og Nestlé og at møtene skal ha handlet om privatisering av grunnvannet.

Temer skal ha møtt disse toppsjefene under møtet i milliardærklubben World Economic Forum i Davos, og han opptrådte utvilsomt offentlig sammen med Nestlé-sjef Paul Bulcke.

Avisa skriver at Temer hadde private møter toppsjefen i Ambev, som også er en drikkevaregigant, og med James Quincey, toppsjefen i Coca-Cola, og med sjefen for Dow Chemical.

Nestlé, Coca-Cola, Pepsi, Ambev og Dow Chemical er alle med i noe som kalles 2030 Water Resources Group, som er et konsortium av multinasjonale selskaper, statlige aktører, finanskapital og FN-organer.

2030 Water Resources Group

Deres mål er en global privatisering av alt drikkevann i et såkalt privat-offentlig partnerskap. Det hele sukres naturligvis med en masse miljøretorikk og NGO-nytale. Men det det handler om er at private selskaper skal ta kontrollen over drikkevannet i verden under paraplyen til den såkalte 2030-agendaen, som igjen er en del av det som kalles global governance.

Denne interessegruppa for milliardærer har etablert noe som kalles São Paulo Program, og det handler utvilsomt om privatisering av vannet i Brasil.
Skal vi si at Correio do Brasil har sitt på det tørre?

Strategiske ressurser

Grunnvannsreservoaret Aquífero Guanani hører utvilsomt til menneskehetens store ressurser, nå og for all framtid.
Med et samlet areal på 1,2 millioner km² er to tredjedeler av reservatet på brasiliansk territorium, i undergrunnen av Goiás-statene, Mato Grosso do Sul, Minas Gerais, São Paulo, Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul. »

Etter den konservative seieren i Argentina og kuppet i Brasil er veien lagt åpent for videre arbeid med privatisering. Bare Uruguay stemmer imot.

De store drikkevannsselskapene tapper grunnvann på flasker, setter til noen mineraler og kaller det «mineralvann». Slik øker prisen i noen tilfeller med mer enn tusen prosent. Selskaper som Nestlé, Coca-Cola, Pepsi Cola og Danone har kjøpt opp en massevis av vannselskaper rundt omkring i verden og markedsfører seg under mange forskjellige navn, men i virkeligheten er det denne lille klubben av multinasjonale selskaper som står bak.

Oljefondet eier 2,65% i Nestlé SA, 1,67% i Danone, 0,77% i Coca-Cola (11,85 milliarder kroner), 0,93% (12 milliarder) i PepsiCo. Så vi er i høyeste grad med på den globale kampen for å sikre privat kontroll over drikkevannet.

 

Les også:

Den stille krigen om vannet

Krigen om vannet er i gang – vårt Nestlé fører an

 

Forrige artikkelKunstsilo-saken koker i Kristiansand. Det er tid for en time-out!
Neste artikkelNynazister skryter av briefing med NATO-offiserer
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).