Gjør gullgruve av forbrukslån

8
Øyvind Andresen
Øyvind Andresen

Jeg har tidligere skrevet om hvordan det i Norge drives ågervirksomhet som kynisk utnytter kundene med skyhøye renter og aggressiv markedsføring. Dagens Næringsliv 13/10 avslører hvordan Axo Finans gjør gullgruve på å formidle forbrukslån med ulovlige metoder.

DN skriver:

På fire år har Axo Finans og gründer Stig Arff (62) tjent 75 millioner kroner på å formidle forbrukslån. Nå får agenten påpakning fra Forbrukerombudet for ulovlig markedsføring. Stig Arff startet Axo Finans midt i finanskrisen.

Selskapet er såkalte agenter som formidler lån og refinansiering på vegne av en rekke banker som Bank NorwegianDNBSantanderyA BankResurs Bank,Komplett BankBluestep Finans og Nordax Bank.

gullgruve

DN skriver videre:

Nordmenns økte appetitt på forbruksgjeld, og usikrede lån har ikke bare gitt glade dager for forbruksbankene som Bank Norwegian, yA Bank og Komplett Bank. Mye har også dryppet på et anonymt mellomledd, nemlig agenter som gjør det mulig for privatpersoner å søke om lån hos en bunke banker samtidig.

En av disse er Axo Finans. På fire år har selskapet, som kontrolleres og ble grunnlagt blant annet av Stig Arff, hatt et samlet resultat før skatt på 75 millioner kroner.

Nordmenns usikrede forbruksgjeld nærmer seg i dag rundt 90 milliarder kroner, og stadig flere banker har kastet seg inn i kampen om å tilby lån med skyhøy rente.

– Etterhvert som flere aktører kommer til, blir markedet mer og mer uoversiktlig. Vi kan derfor fremstå som et forenklende bindeledd mellom bankene og forbrukerne. Vi er en ren formidler og en klassisk «one stop shop», sier Stig Arff (62) i Axo Finans.

Han sier ideen til Axo Finans kom på plass midt under finanskrisen høsten 2008. Arff hadde da blant annet erfaring fra Citybank. I 2009 og 2010 satt Arff i styret i Nesodden Arbeiderparti.

Forretningsideen til Axo Finans er å hente inn kundens opplysninger, sende det til samarbeidsbankene og deretter sammenstille tilbudene til kunden. Axo Finans får provisjonsinntekter fra banken dersom kunden slår til på tilbudet, som oftest en gitt prosent av lånesummen.

Det blir stadig bedre butikk, og særlig i fjor gikk det unna.

I 2015 økte Axo Finans salgsinntektene med 70 prosent til 77 millioner kroner. Det ga et resultat før skatt på 35 millioner kroner, noe som tilsvarer en resultatmargin på 45 prosent.

—–

I årene 2013 til 2014 har han og de andre eierne tatt ut 33 millioner kroner i utbytte fra morselskapet Axo.

Forbrukerombudet har lenge vært bekymret for stadig mer aggressiv markedsføring av usikret kreditt, og har bedt Barne- og likestillingsdepartementet om strengere regler. Ombudet ønsker regler for å dempe det det mener er høyt reklamepress og påtrengende markedsføring.

Nå får Axo Finans påpakning av Forbrukerombudet for det ombudet mener er ulovlig markedsføring.

«Refinansier kredittkortgjeld inntil 500.000 kr og få bedre lån», sto det på tekstmeldingen med «Axo Finans» som avsender, sendt den 26. september.

På billeddelingstjenesten Instagram dukket det omtrent samtidig opp et bilde av to griser med solbriller opp som sponset innhold fra kontoen «axofinans», med et tilbud om refinansiering av inntil 500.000 kroner på dagen.

– Vi krever at markedsføringen endres, sier fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet.

Ombudet mener blant annet at Axo ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om pris i markedsføringen.

Min kommentar:

Det har vært en kraftig øking i usikrede lån, ikke minst blant unge mellom 18 og 25 år. Og tidene er usikre – boligprisene er høye, ledigheten øker – og forbrukspresset er høyt. At både unge og eldre kan gjøre dumme innkjøp, gir ikke ågerkarene moralsk rett til å utnytte disse menneskene.

Den voksende ågervirksomheten viser hvordan kapitalen strømmer til finansiell spekulasjon der profitten er høyest. Med enkle virkemidler kunne denne sektoren reguleres slik at mange mennesker unngår å bli gjeldsslaver. Men det finnes liten politisk vilje til å gjøre det.

Se også:

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Her tar OyvindAndresen opp et viktig spørsmål. For noen år tilbake var det en diskusjon om disse lånene. Det ble hevdet at rentene på disse er alt for høye. Svaret fra Banker som gir lånene var at de høye rentene var der fordi de måtte ha dekkning for tapene som følger med. Det er jo snakk om usikkrede lån. Men hvor usikkrede er de? Jeg kjenner til et tilfelle der en Dame jeg kjenner ikke greide å betale. Hva skjedde? Jo långiveren var etter henne som om det lille hun eier kunne taes fra henne. Forskjellen på sikrede og usikkrede lån forsvant som dugg for solen. Pengene skulle indrives åkke som.
    I USA går det for tiden en mengde rettsaker for å indrive slike lån. Folk som har mistet jobben og lever i fattigdom blir saksøkt fordi de ikke lenger har mulighet å betale. Etter amerikansk lov er långiver like ansvarlig som låntager i slike tilfeller. Argumentet långiverne bruker om høye renter for å ta eventuelle tap, er falskt. Låntakerne burde i det minste få opplyst hvordan disse «usikkrede» lånene fungerer. Hvordan de risikerer å miste eiendeler de måtte ha. Mens vanlige lånerenter er på vei mot 0, taes det opp mot 25% renter på disse lånene. Åger? Det er reine tjueriet!

  2. Takk for interessant kommentar.
    Her er det fritt fram for kyniske kapitalister for å profittere på menneskers ulykke.
    Å komme i gjeldsfengsel for et ungt menneske, må være et helvete.
    Det forundrer meg at ikke de politiske ungdomsorganisasjonene på den såkalte venstresida ikke tar fatt i dette i stedet for å prioritere saker som leksefri skole og kampen mot fraværsregler (eller mer liberal ruspolitikk).
    Ågervirksomheten viser jo hvordan det økonomiske systemet virker i dag. Som jeg har skrevet tidligere:
    Markedsføringa om å ta opp forbrukslån, er svært aggressiv. Med nye lån kan du refinansiere gamle lån, og slik kan man holde det gående en stund mens gjelda vokser og katastrofen nærmer seg, altså et miniatyrbilde på hvordan kapitalismen virker globalt.
    Øyvind

  3. Helt riktig som Halvorsen kommenterer her. Det finnes ikke usikrede lån, eller lån uten sikkerhet. Alle lån er knyttet til person og det er personen som i realiteten utgjør lånets sikkerhet. Det gjelder forøvrig også lån med pantesikkerhet, som kun er en sikkerhet i tillegg til låntager.

    Lån uten sikkerhet betyr altså bare at låntager i utgangspunktet ikke tilbyr noe annet enn seg selv som pant for lånet, men ved mislighold av lånet kan långiver via inkasso og namsmann ta utlegg (pant) i låntagers bolig, bil, hytte osv, samt utlegg i inntekt, som lønn eller pensjon.

    I Norge fungerer dette systemet slik at långiver kan være temmelig sikker på at låntager må betale tilbake lånet med renter. Faktisk er det god butikk å drive tvangsinnfordring på misligholdte forbrukslån. En av de store på dette området er skipsreder Fredriksen. Han kjøper også misligholdt gjeld og overtar innfordringen.

    Å tilby «lån uten sikkerhet» er i høyeste grad misledende. Dette skaper et inntrykk av at långiver tar en sjanse på å tape utlånet dersom låntager får problemer med å betale tilbake. I realiteten vil låntager bli forfulgt resten av livet og faktisk også etter sin død.

  4. Øyvind Andresen

    Et par feil i din kommentar. For det første må ingen lenger i gjeldsfengsel, den loven er avskaffet. Men mange må leve som gjeldsofre og det kan kanskje føles som et gjeldsfengsel. Nå er det imidlertid mulig for gjeldsofre å komme ut av en fastlåst vedvarende insolvens via gjeldsordningsloven. Alle som har problemer med gjeld bør vurdere denne muligheten.

    Det er også feil å rette kritikken mot «kyniske kapitalister». Ikke for at de ikke finnes, men de fleste kapitalister følger bare de lover og regler som gjelder når de profitterer på de mulighetene som finnes. Kritikken må selvsagt rettes mot dem som bestemmer spillereglene, altså politikerne.

    • «Gjeldsfengsel» er ment som en metafor.
      Selvsagt er politikerne ansvarlig for å bestemme spillereglene. Men de opererer innenfor et globalt økonomisk system som tjener de aller rikeste. De alle fleste politikerne står på de mektiges og lobbyistenes side, nesten uansett parti, med noen hederlige unntak.

      Men dette fritar ikke kapitalistene for et ansvar som spekulerer i og utnytter andres ulykke. Tvert imot er det viktig at aviser som Dagens Næringsliv trekker fram slike folk som Stig Arff som er så grådige at de til og med bryter de reglene som tross alt finnes for markedsføring.

      Kan han se seg sjøl i speilet? Han er tydeligvis sosialdemokrat som tidligere styremedlem i Nesodden Arbeiderparti. (Eller kanskje dette sier mer om dette partiet enn det sier noe om Arff).

      Og i krise- og krigstider veit vi at det alltid dukker opp grådige mennesker som skruppelløst tjener egne interesser på bekostning av flertallet. Historia har dømt slike mennesker.

  5. Er det ikke pussig dere, at Stig Arff og andre ågekarer fra bank og finans aldri blir inviterte til å delta i Luksusfellen? Det er jo de som i virkeligheten burde være hovedpersonene. Helt enig i at det er totalt misvisende å kalle dette lån uten sikkerhet. Det betyr bare at selskapet ikke får pant i eiendom eller andre verdisaker. Men hvis låntager ikke kan betale, blir det utpanting likevel. Forskjellen er bare at beløpet blir mye større på grunn av de ekstremt høye rentesatsene.

    Hvis myndighetene ville, kunne de selvsagt regulere dette markedet ved feks. å sette øvre grense på renter, kreve reell kredittsjekk, bekytte låntager ved å kreve at bankene tar større risiko etc. Styringsrenten er i dag på 0,50 prosent, kredittkortgjeld har en rente på mellom 15 og 34 prosent. Det må være omtrent umulig å tape penger på dette. Bankene kan låne penger nærmest gratis, som de så låner ut til ågerrente til folk som har dårlig råd og/eller ikke skjønner hva de utsetter seg for, ikke minst gjelder dette ungdom. Eller folk som er desperate fordi de ikke klarer kravet til egenkapital ved kjøp av bolig. Det er dessuten tillatt å drive med regelrett spamming for å markedsføre denne lugubre virksomheten. Rettsvesenet og namsmannen, betalt av deg og meg, sørger så for å drive inn pengene hvis den fattige låntageren ikke evner å betale renter og avdrag.
    Etter min mening er dette legalisert kriminalitet.

    Det jeg imidlertid spør meg selv om er følgende: Er det EØS-avtalen som avgjør lovene også på dette området? Hvis det er slik at Stortinget har inført EU-retten (direktiver fra Brussel) også her, betyr jo det at Stortinget hverken kan forandre eller oppheve aktuelle lovparagrafer. Noe som ville være nok et argument for å få en folkeavstemning om EØS-avtalen.

  6. Poenget er at fokus må rettes på dem som kan gjøre noe med dette. Det er for eksempel mulig å innføre et rentetak på utlån, for eksempel NBs styringsrente pluss max ti prosent.

    Slik det fungerer i dag finnes det ingen øvre grense på rentekravet. Jeg har hørt om lån med rente helt opp på 3800 prosent!

    Jeg tror det kan være behov for å informere bedre om konsekvensene ved å ta opp såkalte lån uten sikkerhet. Her kan kanskje forbrukerombudet forbedre seg?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.