Den desperate kampen om den siste olje (og gass)

0

Olje er strategisk råvare nummer én! Uten olje og gass går det moderne samfunnet slik vi kjenner det i oppløsning, sammenbrudd og hungerkatastrofer følger. Glem den såkalte Paris-avtalen. Fossile energikilder utgjør fortsatt 85% av forbruket. Hele den moderne kapitalistiske produksjonsmåten, inklusive landbruk, transport, handel og lagring er totalt avhengig av olje, kull og gass. Men det er få store olje- og gassprodusenter, og de store forbrukerne har stort sett ikke egne kilder å øse av. I den forrige artikkelen så vi på kampen for å gjenoppdele verden etter Sovjetunionens sammenbrudd. Nå skal vi se på det stadig mer desperate kappløpet etter olje og gass.

Olje og gass ruler

Verdens land har angivelig blitt enige om å fase ut fossil energi. Problemet er bare at de ikke har sagt noe av betydning om hvordan det skal skje i virkelighetens verden. For faktum er at etter 30 år med klimamøter utgjør fossil energi fortsatt 85% av verdens energimiks. Olje, gass og kull er det som holder det moderne (og ikke fullt så moderne) samfunnet gående. Og så lenge det er slik vil særlig olje/gass være strategisk råvare nummer én. (Strategisk råvare nummer to er korn, det kommer vi tilbake til.)

world energy mix

I 2013 så verdens energimiks slik ut som vist på plansjen (kilde: BP). Petroleum 32,4%, naturgass 23,7% og kull 30,1%. Fossil energi 86%. Det moderne industrialiserte jordbruket forutsetter et svært høyt forbruk av fossil energi, hele veien fra pløying, gjødsling og såing og fram til transport, pakkin og lagring er det olje og gass hele veien. I 1994 krevdes det 1500 liter oljeekvivalenter å brødfø én amerikaner ett år. Den globaliserte verdenshandelen er et energisluk av dimensjoner, så det er ikke blitt mindre siden da.

Industri, transport, handel, ja til og med telekommunikasjon og internett – for verden som helhet dreier det seg om olje og gass. (Vi i Norge er heldige som har så mye fornybar vannkraft, slik at hos oss er energimiksen annerledes. Men for verden som helhet er dette bildet.) Internettet tok i 2010 ca. 10% av USAs energiforbruk.

Inntil man har funnet en annen energikilde som kan erstatte de fossile, og man har redusert energibehovet ved å skape andre måter å produsere, leve og kommunisere på, så vil særlig olje/gass fortsette å være kongene på haugen.

Stopp olje- og gassforsyninga i morra, så tar det moderne samfunnet, slik vi kjenner det, slutt om noen uker, og sultedøden og den desparate nøden inntrer.

Energikildene er (svært) ujamnt fordelt

The good Lord didn’t see fit to put oil and gas only where there are democratically elected regimes friendly to the United States. Occasionally we have to operate in places where, all things considered, one would not normally choose to go. But, we go where the business is.

Kartet viser de største oljeeksportørene og oljeimportørene (kilde: Wikipedia og CIA World Data)
Kartet viser de største oljeeksportørene og oljeimportørene (kilde: Wikipedia og CIA World Factbook) Oljeeksportørene Venezuela og Canada utenfor kartet.

Verdens to største land, Kina og India, er samtidig store oljeimportører. Det samme er de største industrilanda i Europa. Kampen for å sikre seg den livsviktige oljen er derfor en knallhard kamp for å overleve som industrinasjoner.

gasseksport gassimport
Eksport og import av naturgass. Kilde: Wikipedia og CIA World Factbook

Av den enkle grunn at ressursene og forbruket er så ujamnt fordelt handler svært mye av utenrikspolitikken om kontroll over olje- og gasskildene og transporten av dem fram til forbrukerne. Krigen i Afghanistan handlet delvis om mulige olje- og gassledninger fra Sentral-Asia. Krigene i Irak, Libya, Ukraina og Syria handler direkte om kontroll over og rørledningstransport av olje og gass.

Det energifattige Europa

I en kort periode var Storbritannia et olje- og gasseksporterende land. Den epoken er slutt. Nå importerer øyriket mer olje og gass enn det produserer.

Kilde: http://mazamascience.com/OilExport/
Kilde: http://mazamascience.com/OilExport/

EU har prøvd å redusere avhengigheten av olje- og gassimport ved å gi direktiver om vind-, bio- og solenergi. Men problemet er at dette er subsidierte energiformer, og kostnaden pr kW/t er til dels mye høyere enn de fossile energiene. EUs naturgass kommer fra noen svært få eksportører:

eu natural gas origin

Norge og Russland står for omtrent en tredel hver av EUs naturgassimport. USA har som kjent framprovosert krisa i Ukraina og har beordret EU til å innføre sanksjoner mot Russland, men det er enklere sagt enn gjort for EU. Sanksjonene skader EU-landa nesten like mye som de skader Russland – enklte ganger kanskje mer.

Pipelineistan

Kampen om traseene for olje- og gassledninger er svært bitter, og jo mindre fossil energi industrilanda er, jo skarpere blir denne kampen. USAs marionetteregime i Ukraina går inn for å skade salget av russisk olje og gass til Europa, sjøl om landet sjøl er totalt avhengig av denne transporten. Derfor jobbet Russland med en plan om å føre gass mot sør og opp gjennom Balkan – det såkalte South Stream-prosjektet.

south stream2

Dette prosjektet er skrinlagt på grunn av press fra USA, til stor sorg og skade for mange EU-land, ikke minst Italia og landa på Balkan.

Krigen i Syria handler også i svært stor grad om olje og gass, slik jeg viser i artikkelen: Syriakrigen – it’s the gas, stupid!

Det lille oljediktaturet Qatar, som er verdens rikeste land, har ifølge Financial Times investert tre milliarder dollar i jihadistene i Syria. For Qatar, som er verdens tredje største gassprodusent, er dette ikke noe stort beløp. Men det har gjort grupper som IS rike på penger og våpen. Qatar er forresten en del av Obamas «allianse av de villige» som skal føre an i kampen mot IS.

Qatar ønsker seg en sunni-kontrollert olje og gassledning fra Persiabukta til syrisk havn ved Middelhavet. Men da må først regjeringa til Bashar al Assad fjernes og erstattes med en oljemarionett.

qatar pipeline

Norske myndigheter har i hvert fall siden juli 2015 visst at olje fra IS-kontrollerte områder i Syria smugles til Tyrkia og selges der til svært lave priser.  Dette framgår av en hemmeligholdt rapport som konsulentselskapet Rystad Energy har utarbeidet på oppdrag for Utenriksdepartementet.

oljesmugling is

Til sammen understreker alt dette det som er hovedpoenget mitt her, nemlig at industrilandas mangel på olje og gass gjør dem så desperate, at det ikke er den løgn de ikke er i stand til å servere eller ikke den forbrytelse de ikke er i stand til å utføre  for å å sikre seg tilgang til olje og gass.

PS:

De finnes også et drama knyttet til rørledningene i Sentral-Asia fram til Kina, men det får bli tema for en annen artikkel.

 

De neste planlagte artiklene i denne miniserien er

Miljøkrisene og krigene

USAs forsøk på å bevare verdensherredømme

 

 

 

 

Forrige artikkelFull skjæring i EU – finner ingen løsning på krisa
Neste artikkelSverige og Fahrenheit 451
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).