Sverige og Fahrenheit 451

19. desember 2015

I Ray Bradburys roman Fahrenheit 451 har hovedpersonen, Guy Montag, i oppgave å brenne alle forbudte bøker. Bradbury sjøl sa i et intervju i 1956 at dette var inspirert av forfølgelsene av annerledes tenkende under McCarthysmen:

I wrote this book at a time when I was worried about the way things were going in this country four years ago. Too many people were afraid of their shadows; there was a threat of book burning. Many of the books were being taken off the shelves at that time.

Mange vil se på dette som en nyttig dystopi, men vær obs, snart kommer Guy Montag til et bibliotek nær deg – i hvert fall hvis du bor i Sverige.

I Sverige har RFSL – Riksförbundet för homosexuellas, bisexuellas, transpersoners och queeras rättigheter etablert det de kaller hbt-certifiering. Blant de institusjonene som er sertifisert på denne måten er nettopp biblioteker. Kenneth Lundgren har tatt opp dette på bloggen lindelof.nu og skriver:

I Biblioteksförenings rapport står det också som en av punkterna ”att tänka på”:

Fundera kring hur du väljer berättelser, litteratur för bokprat och högläsning ur ett normkritiskt och mångfaldsperspektiv.

Jag är rädd att några av mina favoriter som Tom Sawyers äventyr och Huckleberry Finns äventyr då ligger pyrt till. Visserligen så lever inte varken Tom Sawyer, Huckleberry Finn eller den senares vän slaven Jim i gängse (nu bespottade) kärnfamiljer. Men visst förmedlar dessa böcker till barn och ungdomar konventionella könsroller.

Jag blir även fundersam när jag läser i den kristna tidning Inblick en artikel av Göran Jacobson att:

Den förändring som skett i Sollentunas bibliotek i samband med certifieringen har i många stycken handlat om en ren utrensning av böcker som inte passar in i de normer som certifieringen bygger på samtidigt som ‘godkänd’ litteratur har köpts in.

I en artikkel i Samtiden, som er gjengitt i Morgenbladet skriver journalisten og forfatteren Jesús Alcalá en artikkel med tittelen Advarsel: rasefare der han går djupere inn på hva som skjer, og konsekvensene av det. Han forteller om et besøk på Moderna Museet i Stockholm. Utstillingen var verker av Nils Dardel.

Det ene maleriet heter Svarta Diana og forestiller jaktgudinnen, her svart, inne i jungelen. Diana holder et spyd, og ville dyr flykter fra henne. Maleriet er naivistisk og eventyraktig. Det andre maleriet har Dardel kalt Huvudjägarens eftermiddag, og det forestiller nettopp en hodejeger. Bildet har et tydelig slektskap ned sør- og mellomamerikansk etnisk kunst.

Ved siden av Svarta Diana står advarselen: «Vi er oppmerksomme på den stereotype fremstillingen av Diana, og dette er ikke et syn Moderna Museet deler (…) selv om Nils Dardel høyst sannsynlig ikke var rasist, levde han i en tid med et annet verdigrunnlag enn vi har i dag. I løpet av våren kommer Moderna Museet til å arrangere en paneldebatt om hvordan man i dag skal forholde seg til historiske fakta av diskutabel karakter …» Ved siden av Huvudjägarens eftermiddag kan man lese: «Vi er oppmerksomme på den stereotype fremstillingen av den blodtørstige villmannen, og dette er ikke et syn Moderna Museet deler …»

Dette er det som i USA kalles trigger warnings, som tydeligvis er blitt en del av museums- og bibliotekshverdagen i Sverige. Alcalá har undersøkt dette videre og skriver:

Dokumenter jeg nå har lest om bibliotekenes og museenes arbeid, og svar på spørsmål jeg har stilt svenske museums- og biblioteksledere, forteller at overbevisningen om rasifiserings- og hvithetsnormen har vokst seg sterk. Bøker man har mistanke om formidler stereotyper, henvises til bibliotekets kjellermagasin, eller lukes ut og kasseres.

Guy Montag, altså. Fahrenheit 451 er kommet til et land nær deg. På sine nettsider forteller Solna bibliotek stolt at de er hbt-sertifiserte. Men de forteller ikke hvilke bøker som er fjernet for å skape et sertifisert miljø.

Korstoget mot uønsket litteratur og kunst føres under «progressive» faner. Man er «anti-rasistiske», «feministisk», «inkluderende» og hva det måtte være. Men bokutryddelsen har sine direkte forgjengere. De tyske nazistene snakket om Entartete Kunst, kunst som de så på som «utartet» og «degenerert». Kort etter Hitlers maktovertakelse i 1933 begynte nazistene å tenne bokbålene. Kunstnere og musikere ble fjernet fra lærerstillinger og kuratorer som hadde vist sympatier med den degenererte kunst ble avsatt og erstattet med medlemmer av NSDAP.

Det er mulig denne sammenlikninga vil falle enkelte «progressive» tungt for hjertet. Men ideen om å desinfisere bibliotek og museer for uønsket litteratur og kunst er en alen av samme stykke. Dette er liberal fascisme, enten man skjønner det eller ikke. Dette er tankegodset til Joseph McCarthy. Det var under mccarthyismen USA fikk sin Comics Code Authority, som nettopp gikk ut på å verne de uskyldige mot skadelig innhold.

Disse «krenkelsesprofetene» er ekstremt autoritære og undertrykkende i all sin «progressive inkludering». Det fikk den gamle feministen Germaine Greer merke i Cardiff. Ultrafeminister hadde fått det for seg at hun angivelig hadde krenket transer og de klarte derfor å hindre henne i å tale på universitetet.

Jeg vet ikke om noen har forsøkt seg med hbt-sertifisering av biblioteker og museer i Norge. Men dette er en internasjonal trend som sprer seg fort, så det er all grunn til å være på vakt.

Kampanje