Syriakrigen og redselen for det tomme rom

Syria er nå krigsteater for flere europeiske stormakter i tillegg til USA og oljediktaturene. Og dessuten Iran. Millioner er drevet på flukt, hele byer er lagt i grus, hundretusener er drept og lemlestet. Og bare de aller mest naive og troskyldige sjelene tror fortsatt at krigen dreier seg om demokrati. Den dreier seg om olje og gass, slik jeg har forklart tidligere, men også om noe mer. Hva er dette mer? Hva er de djupere årsakene til krigen?

Redselen for det tomme rom

I imperialismens tid har det hele tida vært en kamp mellom ulike stormakter. Kampen har dreide seg om markeder, tilgang til billig arbeidskraft, råvarer, energi, transportruter og militær kontroll. Og de imperialistiske landa deler opp verden seg i mellom etter styrkeforhold. Men de imperialistiske maktene utvikler seg ujamnt. England rådde en gang over hele verden, men ble tatt igjen og forbigått av USA, og på enkelte områder også av Tyskland. Denne ubalansen som da oppstår skaper grunnlag for en nyoppdeling av verden utfra det nye styrkeforholdet. Til sjuende og sist er krig den måten imperialismen bruker for å avgjøre hvordan denne nyoppdelinga skal bli.

Dersom et rike bryter sammen eller mister kontrollen over noen områder vil rivalene konkurrere om å fylle tomrommet. Imperialismen følger det prinsippet som Aristoteles i sin fysikk kalte horror vacui – redselen for det tomme rom.

I det tjuende århundret var det to enorme kriger som begge ble utløst på grunn av denne ubalansen. Verdenskrigene var kriger om hegemoni, om økonomi, om kontroll – om nyoppdeling. Etter 1. verdenskrig møttes stormaktene i Versailles for å slå fast det nye maktforholdet og den nye oppdelinga. Taperne i krigen, Tyskland, Russland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket, ble desimert og stykket opp, og enten gjort om til maktesløse enheter eller erobret av seierherrene.

Midt-Østen sli det så ut før første verdenskrig. Tynn grønn linje viser Det osmanske rikets tidligere yttergrenser.

Midt-Østen sli det så ut før første verdenskrig. Tynn grønn linje viser Det osmanske rikets tidligere yttergrenser.

Balkan, som hadde vært kontrollert av Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket, ble delt opp på denne måten. Jugoslavia ble konstruert av seierherrene i Versailles. Det osmanske riket mistet all sin kontroll over Midt-Østen og Nord-Afrika, og inn kom England og Frankrike og delte byttet mellom seg. Vi lever fortsatt med en konflikt som sprang rett ut fra 1. Verdenskrig og Versailles, nemlig palestinakonflikten.

Til venstre: Europa før 1. verdenskrig. Til høyre: Europa etter Versailles-freden

Til venstre: Europa før 1. verdenskrig. Til høyre: Europa etter Versailles-freden

Seierherrene i 2. verdenskrig møttes i Jalta på Krim og der bestemte Roosevelt, Churchill og Stalin den nye oppdelinga av Europa. Både Versailles-avtalen og Jalta-avtalen holdt seg gjennom hele den kalde krigen. Selv ikke opprøret i Ungarn eller Sovjets og dets alliertes innmarsj i Tsjekkoslovakia førte til noen endring av dette mønsteret.

Sovjetunionens sammenbrudd

Det dramatiske skillet kom ved innledninga til nittitallet. I 1991 opphørte Sovjetunionen å eksistere og snart var også østblokka en saga blott. Og dermed var balansen brutt, den som hadde opprettholdt den gamle orden. Og nå lå et enormt område klart for nyoppdeling. Det svekkede Russland klarte knapt å ta vare på eget territorium, og slett ikke det området som i sin tid var kontrollert av Sovjetunionen. Aldri noen gang tidligere har et så svært område ligget åpent for omfordeling. Det var resultetet av to forferdelige kriger som var kommet i spill igjen. Det kunne ikke føre til noe annet enn krig.
(Les: Krig i vår tid.)

World_pol495[sh copy
Dette la grunnlaget for USAs Eurasia-strategi, som dreide seg om å sikre kontrollen over den veldige eurasiske kontinentet. Det er denne kampen for nyoppdeling til fordel for i første rekke USA, som har ligget til grunn for de fleste krigene siden 1990: Somalia, Irak-krigene, Balkan-krigene, Libya, Ukraina, Syria.

USA har vært aktivt i spiss hele veien, og kampen for å utvide NATO østover og drive regimeskifter i form av såkalte ”fargerevolusjoner” har vært deler av denne kampen. Kuppet i Kiev, omdanninga av Ukraina til amerikansk koloni med nazistiske innslag og krigen i Donbass hører også med i dette bildet. Denne krigen stanser ikke før Russland er erobret og partert, eller har satt en stopper for USAs offensiv.

 

NATO medlemmer etter årstall_edited-2

USA har benyttet seg av Sovjetunionens fall til å rykke sin interessesfære langt østover

Men det var flere tjuver ute på samme marked. Først og fremst åpnet dette en enorm mulighet for tysk imperialisme, som jo hadde et visst tilbakeslag i perioden 1942–45. For det første ble det mulig å ta kontroll over det som hadde vært DDR, og for det andre ble det mulig å rykke fram de tyske posisjonene i det som hadde vært tyskkontrollerte områder tidligere. Det gjaldt ikke minst Balkan, med Kroatia i første rekke. Men det gjaldt også Tsjekkoslovakia, Polen, de baltiske statene og Ukraina.
Og det var Tyskland som utløste oppdelingskrigene for å partere Den føderale sosialistiske republikken Jugoslavia. Da Kroatia erklærte seg sjølstendig, var Tyskland først ute med anerkjennelsen, og det ble den utløsende faktoren for det som skulle bli krigen mellom Serbia og Kroatia (støttet av NATO), krigen om Bosnia-Herzegovina og Kosovo-krigen. Alt dette ble naturligvis framstilt som frigjøringskrigen med Serbia iført den svarte hatten. Men i virkeligheten var det kriger om imperialistisk nyoppdeling. Dette blir spesielt klart når vi ser på disse landas elendige status i dag. I Kosovo finnes den gigantiske amerikanske Bondsteel-basen, men for øvrig er landet så elendig stilt at folk flykter derfra i hopetall.

Tysk kapital er den største investoren i de Øst- og Sentraleuropa, så mye av den gamle innflytelse er tilbake igjen.

Midtøsten og Nord-Afrika

Da Sovjetunionen ikke lenger fantes, ble det mulig for USA, med støtte fra Saudi Arabia og Israel å angripe og ødelegge Irak. Dette var en relativt sterk, nasjonalistisk og sekulær stat. Landet hadde vært alliert med både USA og Sovjetunionen litt av og på. Men først da Sovjetunionen var historien ble det mulig for USA å invadere og ødelegge landet.
Det samme ble gjort med Somalia, som også hadde vært Sovjet-alliert.
Libya var en spesiell utfordring, for ikke bare var Gaddafi en sterk, nasjonalistisk og sekulær leder. Han ønsket å bryte med dollaren og skape et forent Afrika med gulldinaren som valuta. Det var å be om trøbbel fra Imperiet.
Israel har lenge ønsket å knuse sine arabiske naboer og Iran, og kunne bare støtte opp om USAs kriger for å oppnå det sionistene drømmer om – kontroll av landet fram til Eufrat.

Tyrkia og Saudi Arabia

Som nevnt var en av tapernasjonene i den første verdenskrigen Det osmanske riket. Sovjetunionens sammenbrudd fikk stortyrkiske imperialister til å drømme om et stor-tyrkisk rike fra Xinjiang til Balkan og fra Svartehavet til den arabiske ørkenen. Se Pan Turkism.

Tyrkisktalende folkegrupper

Tyrkisktalende folkegrupper

Disse tankene ble fremmet allerede på begynnelsen av nittitallet, men det er først med den stor-tyrkiske sjåvinisten Recep Erdoğan at tankene har blitt utformet til konkret og aggressiv politikk. Han ser seg sjøl i rollen til Suleyman den store, den fremste lederen av det osmanske riket.
Sør på den arabiske halvøya har ”vokteren av de to helligdommer” utviklet tilsvarende imperiedrømmer. Saudi Arabia ønsker å gjenskape sin versjon av Kalifatet bygd på wahhabismen og sharia. Et godt stykke på vei utfyller disse planene hverandre. De drar veksler på de samme mytene og de samme historiske nederlagene og har sett seg tjent med å alliere seg for å knekke de kreftene som kan hindre dem, det vil si i første rekke Syria og Iran. Landet fører en forbrytersk krig mot nabolandet Jemen og er en av hovedsponsorene for jihadistisk terror i verden. Kongedømmet er den største våpenimportøren i verden. I Riyadh har de ikke glemt hvor stort det arabiske imperiet var på sitt største.

Det arabiske imperiet

Det arabiske imperiet

Hodekapperne i Riyadh har brukt hundrevis av milliarder til en politisk/religiøs imperialisme i form av bygging av moskeer og koranskoler over store deler av verden. På mange måter opptrer IS/Da’esh som en spesialavdeling av de saudiarabiske og tyrkiske armeene.

Krigen i Syria er altså blant annet femte akt (eller noe sånt) av den store omfordelingskrigen som begynte etter at Sovjet forsvant, og det er ingen grunn til å tro at det er siste akt.

 

De neste planlagte artiklene i denne miniserien er

Kampen om den siste olje

Miljøkrisene og krigene

USAs forsøk på å bevare verdensherredømme

 

  35 kommentarer til “Syriakrigen og redselen for det tomme rom

  1. roger
    15. desember 2015 klokka 09:10

    Jeg er enig i noe av det Steigan skriver, men jeg mener at han sterkt bagatelliserer Israels rolle i det hele. Det som skjer i Midt-Østen, er en realisering av Oded Yinon-planen (se http://cosmos.ucc.ie/cs1064/jabowen/IPSC/articles/article0005345.html).

    Se også A Clean Break: (https://en.wikipedia.org/wiki/A_Clean_Break%3A_A_New_Strategy_for_Securing_the_Realm)

    • Pål Steigan
      15. desember 2015 klokka 10:37

      Det kan naturligvis virke som bagatellisering når jeg skriver så lite om Israel. Men hensikten er først og fremst å trekke opp et stort lerret og vise at vi er inne i en periode med omfordelingskriger. Jeg plasserer Israel i dette bildet, men har valgt å ikke gå inn på det i noen detalj.

  2. roger
    15. desember 2015 klokka 09:13

    Jeg er også uenig i at Tyskland har noen rolle i dette. Tyskland er fortsatt okkupert av USA, 70 år etter annen verdenskrig.

    • Erik P
      10. januar 2016 klokka 14:29

      Da har du ikke fått med deg, eller forstått Tysklands rolle som politisk bakspiller når Kroatia løsrev seg. Tyskland var så raskt ute med statsanerkjennelse, at det hele bare kunne være nøye planlagt og forberedt, som Steigan riktig beskriver.
      Kommentariatet i både Norge og verden for øvrig forsto dette og sa i fra at nå gikk det mot full krig i det tidligere Jugoslavia.
      Og det ble det. Men etnisk rensing, massemord og fortsatt opprør og uro,nå sist i Kosovo i siste uke.
      Det er lov å tenke seg om en gang til, politisk historie er en selvkorrigerende vitenkap, som alle andre vitenskaper!

  3. Ullern
    15. desember 2015 klokka 17:47

    “Syriakrigen og redselen for det tomme rom”

    En kan bare ta hatten (og skylappene) av for denne gode, korte oversiktsartikkelen fra Steigan.

    Dette er sånn omtrent summen av hva norsk ungdom burde sitte tilbake med av bilde over europeisk-basert historie de seneste ca. 100 år, etter 10 års obligatorisk skolegang. Godt historisk kartmateriale kombinert med kjapt gjennomtrengende og særlig ærlige kommentarer gjør historiematerialet lett tilgjengelig – for selv de lateste “elever”.

    Selvfølgelig finnes det svært mye mer å si om både denne epoken og opptaktene til den, såvel som om andre aktuelle tendenser av i dag. Men det kan vanskelig sies kortere og like omfattende pluss representativt for hendelsene.

    At oppsummeringen plasserer oss i Norge (som mottakere/lesere) midt i situasjonen for Europa med nærområder pr. i dag og derved gjør fremstillingen fullt relevant, er et pluss som (skole-)bøker og annet opplysningsstoff fra før internettets muligheter for bloggpublisering bare kunne drømme om.

    God artikkel. (- Nevnte vel det?-). Takk.

    – Ser med forventning frem til resten av denne visuelt lettfattelige “miniserien”. 🙂

    • Pål Steigan
      16. desember 2015 klokka 15:50

      Takk. Det er svært mye mer som kunne ha vært sagt og skrevet. Min oppgave har vært å trekke noen store linjer for å gjøre sprengstoffet og dynamikken synlig. Dette burde ha vært kjernepensum, men er det dessverre ikke. Derfor er også folk så lette å lure hver gang det lages påskudd for hver enkekt framrykking.
      Jeg holdt et foredrag for 20 ungdommer i 17-18 årsalderen for noen få dager siden der dette var første del. Etterpå ba de meg om å skrive det ned, slik att de kunne få med seg alt. Det er det jeg holder på med.

  4. 15. desember 2015 klokka 17:53

    “Our freedom is built on corruption, that’s why we go free” – er vel en passende kommentar etter å ha lest denne avslørende artikkelen (!) av Charlie Skelton, publisert juli 2012 i The Guardian.
    http://www.theguardian.com/commentisfree/2012/jul/12/syrian-opposition-doing-the-talking#comment-17113453

  5. Roy
    15. desember 2015 klokka 22:01

    Det det handler om er “regionalisme”. Har ingen lest Berzinsky? eller i det minste Thorbjørn Jagland? Den hyperintelligente mannen Jagland forteller det jo rett og slett som det er. Først skal man slå sammen nasjonene til regioner, deretter regionene til en global orden. Det er nesten som med “Mein Kampf” (ja, Hitler altså, ikke han andre). Ingen hadde lest boka, og ingen forsto Hitler hensikter. Hadde de bare lest boka, hadde de jo forstått hva Hitler tok sikte på. Men ingen forsto at det Hitler skrev, faktisk var det han mente. Alle trodde det var bare “retorikk”. Er ikke det litt sånn nå også? Når IS kunngjør at de har til hensikt å erobre Europa, tror våre eminente politiker at det bare er snakk. Kanskje fordi det er slik politikerne selv tenker? De ser jo ikke lenger framover enn fire år av gangen, og De ser jo ikke lenger framover enn fire år av gangen, og de tror at alle kunngjøringer kun er politisk taktikk og et spørsmål om hestehandel.

    • AF
      16. desember 2015 klokka 12:41

      Det er smart å la Jagland si slike ting. Da har man oppfylt demokratiets krav om åpenhet og en informert offentlighet, samtidig som man vet at nesten ingen hører etter, og de som gjør det tar for gitt at virkeligheten befinner seg i stikk motsatt retning av hvor Jagland peker. At det han sa plutselig for en gangs skyld skulle vise seg å gi den ringeste mening, er en såpass original idé at svært få kom på den muligheten. De vet hva de gjør … 😉

      • Roy
        18. desember 2015 klokka 22:25

        Akkurat! Noen ganger kan man faktisk skjule seg i åpent lende, nettopp fordi ingen regner med at man er dum nok til å befinne seg der.

        • AF
          4. januar 2016 klokka 13:05

          Siden vi først er inne på “Tenkeren fra Lier”, som Steigan så treffende har voksendøpt denne solstrålen av en eurokrat: Jeg vet ikke om du har lest den hysterisk morsomme politiske satiren “Kongepudler” av Anonym (som etter tre bøker sto frem som Per Kristiansen, tekstforfatter fra “Hallo i uken” gjennom 18 år)? Der finnes en av de fineste setningene i norsk litteraturhistorie:

          “To suksessfulle næringslivsledere som hadde fått dype røtter i arbeiderbevegelsen etter sine mange samtaler med Thorbjørn Jagland.”

  6. AF
    16. desember 2015 klokka 02:01

    Støtter de diverse rosende omtaler av artikkelen. Her har det sikkert vært gjort tøffe kutt og harde prioriteringer, og bare Steigan vet hvor mye stoff resultatet er kokt inn fra, men det er helt sikkert ganske mye. Når man leser en slik “Hundre års grusomhet – kakedeling for dummies” blir man selvfølgelig stadig sporet av i tanker om (og stundom milde indre protester mot) at det ene eller andre ikke er behandlet mer inngående, at ditt eller datt ikke er med osv., men det er jo bare slik at dette temaet er fryktelig mye både videre og dypere enn en slik artikkel kan håndtere mer inngående eller med fler eksempler uten å bli en helt annen type tekst. I sitt lille format mener jeg dette ble knallbra.

    Det er alltids noen klassiske valg av fokus og fortolkninger ute og går som alle som har Steigan noenlunde på kartet fra før vil kjenne igjen, og som noen, som alltid, vil være uenig i. Men Steigan er jo selv såpass tydelig på sine grunnsyn at det ikke bør være et problem. Ikke synes jeg det er spesielt mye tendensiøst i noen retning heller,* mer en litt annen sammenstilling av fakta og fortolket med et mindre naivt og mer machiavellisk blikk enn hos de mer stuerene kilder.

    Da er det vel ofte verre med “ekte” skolepensum, der de ideologiske føringene selvfølgelig alltid er like eller mer avgjørende, men ikke transparente eller forklart. Ullern er inne på noe over her, med “dette er sånn omtrent summen av hva norsk ungdom burde sitte tilbake med av bilde over europeisk-basert historie de seneste ca. 100 år, etter 10 års obligatorisk skolegang.”

    Det er nok ikke helt presis det de sitter igjen med, så her er det trykk på burde.

    Noen flittige skulkere som har for stort fravær til at inndoktrineringen har fungert skikkelig vil det selvfølgelig alltid være, og har de litt flaks/uflaks (stryk det som ikke passer) kan jo faktisk de komme til å havne på sporet av virkeligheten, siden de har mer tid til sånt enn de andre elevene som går på skolen støtt. Men om så skulle skje, er ikke det lærebøkenes feil, det er det jeg vil frem til! Staten gjør selvfølgelig så godt den kan for å unngå at befolkningen skal komme til skade eller havne i trøbbel! Makan.

    Men altså, godeste redaktør, du får ta det som en kompliment til artikkelen at våre tanker umiddelbart gikk i retning av forbedrede skolebøker og klassesett for store og små rundlurte nordmenn. 🙂

    Ser frem til neste i serien.

    *At jeg ikke synes det, sier muligens mer om at jeg er ganske enig med Steigan her, enn om noen form for nøytralitet, men det får jo de som ikke er like enige med ham evt. mene hvis de har lyst.

  7. jostein Bjoerkmo2
    16. desember 2015 klokka 05:32
  8. Erling Folkvord
    Erling Folkvord
    16. desember 2015 klokka 11:52

    Takk for grundig oversyn med dei lange linjene. Berre to ting som eg syns høyrer med:

    – Russland fører krig for å rykke fram sine eigne posisjonar i Midt-Austen, og gjer samtidig godt politisk/diplomatisk arbeid. Sjølv om Russland har vori på defensiven i alle fall sia Sovjetunionen braut saman, så har Putin neppe meir humane ambisjonar enn det gamle regimet i Sovjetunionen.

    – Vi bør sjå etter krefter i Midt-Austen som har slike mål at dei fortener politisk støtte på grunn av den framtida dei slåst for, og ikkje berre fordi dei forsvarar seg mot regionale og globale stormaktar. PKK i Tyrkia og nordlege Irak og det kurdiske sjølvstyret i Vest-Kurdistan (Rojava) i nordlege Syria er ei slik kraft, både politisk og militært. Den tverrkuturelle og sekulære ordninga med styringsråd på ulike nivå og innafor kantonar med stort sjølvstyre, kan vere ein modell som gir håp for folka i Midt-Austen etter omfordelingskrigane. Sia oktober har forsvarsstyrkane i Rojava alliert seg med nokre arabiske og andre grupperingar i Syrian Democratic Forces (SDF). No har dei visstnok ei forståing med Russland og USA for bakkekrig både retta mot IS-hovudstaden Raqqa og mot ulike jihadistgrupper vest for Eufrat, langs den tyrkiske grensa.
    Med den siste alliansen med Saudi-Arabia, Tyrkia osv. og med hovudkvarter i Riyadh, bør vi og merke oss at president Mesud Barzani i Den kurdiske regionen i Irak er med i denne alliansen og forsvarar den siste tyrkiske invasjonen i Irak. Fordi Barzani og partiet hans, KDP, er nokså aleine om dette standpunktet i Den kurdiske regionen, auker det faren for kurdisk innbyrdeskrig. Tyrkia vil ha stor fordel av det.

    • Pål Steigan
      16. desember 2015 klokka 12:31

      Takk. Nei, naturligvis har Russland stormaktsambisjoner, og naturligvis spiller Syria/Irak/Iran viktige roller i Russland geostrategiske politikk. Men jeg tror en svært viktig årsak til at Russland vil mose jihadistene i Syria/Irak er for å slippe å få dem hjem til Kaukasus og Moskva.
      Det kurdiske spørsmålet er veldig komplisert, ikke fordi det er vanskelig å se det rettferdige i den kurdiske kampen, men fordi det har vist seg å kunne brukes til å gjenoppdele stater og sette dem opp mot hverandre, slik USA gjør. Men jeg er enig med deg, PKK har spilt en positiv rolle i denne kampen nå, mens altså Barzani fortsetter å være imperialimens kurdiske agent.

      • Roy
        18. desember 2015 klokka 22:30

        Enig i at det kurdiske spørsmålet er kompliset. På den ene siden kan man si at kurderne fortjener en egen stat, på den annen side kan man man mistenke at en kurdisk stat ville bli like brutal og undertrykkende som andre stater i regionen. Det viser bare at virkelighetens verden er komplisert. Det finnes skjelden noen “quick fix”, slik man later til å tro i vår del av verden.

  9. Pelle
    16. desember 2015 klokka 16:58

    Det er påfaldende typisk:
    Nogen publicerer en artikel på nettet, som fremlægger en seriøs, videnskabelig analyse af imperialismen i dag, og straks fyldes kommentarfeltet af nazi-trolde, som spreder nazi-vrøvl: ‘Ola Henriksen’, ‘Bjørn’ og ‘Birgitta’. De røster hører ikke hjemme i et demokratisk offentligt rum. I tilfælde som dette er formålet naturligvis sabotage af debatten ved hjælp af nazi-spam. Hvorfor blander de sig ellers på en kommunists hjemmeside?
    Nazismen var og er det ultimative udtryk for den herskende klasses diktatur, borgerskabets diktatur – den ultimative fascisme, det ultimativt reaktionære. Det gjaldt i Tyskland dengang eller i Ukraine i dag. Nazismen er og bliver en forbrydelse.

    • Pål Steigan
      30. desember 2015 klokka 16:29

      Hei. Jeg er enig med deg i dette. Mitt problem er at jeg ikke rekker å være debattredaktør på min egen blogg. Samtidig ønsker jeg å ha stor takhøyde. Men jeg tar av og til en ryddeaksjon. Det fører dessverre til at det blir noe rare brudd i kommentarene, men sånn får det heller være.

  10. 16. desember 2015 klokka 22:48

    Jeg har aldri forstått hvordan vestlige kommentatorer ser at Khadafi eller Sadam var sekulær stats ledere, det vil si at de hadde bekjempet islamism. Jeg har lett overalt for å finne noen spor som viser at de to baatist lederne bekjempet islam , men har ikke lykkes i dette. Så¨vite jeg vet de baatist lederne hadde aldri bekjempet islamisme . Dette var umulig for dem fordi islamisme er islam. Og islam var nyttig for dem.
    Derimot bekjempet de de islamiske militanter som truet sine makt posisjon og dets fordeler. Igjen gjentar jeg det jeg sa en gang. Araber har aldri hatt en Kemal Ataturk. Dette er tydelig for alle unntatt de små borgerlige norske kommentatorer slik som dere her.
    De som kjenner litt til disse landene vet at disse diktatorene har alle fremmet islamisme (islam) i utdanningssystemet og media under deres regjeringstid, De hadde alltid ønsket seg en islamisme sterke nok for å hemme samfunnet og holde det i mørket til uvitenheten men ikke sterk nok til å ha seriøs politisk krav. Disse diktatorer har rett og slett endte opp med å bli overveldet av en islamisme som de har matet.

    https://kabylia.wordpress.com/2015/11/30/the-ballroom-of-the-hypocrites-the-algerian-minister-of-justice-believes-that-it-is-necessary-to-protect-the-arab-nation-of-islamic-terrorism/

    • Erik P
      9. januar 2016 klokka 19:36

      Godt poeng, og jeg er helt enig. Selv “revolusjonære” aktivister i de ulike frontene i opprøret i Libanon var muslimer, de såkalte “demokratiske” utbryterne fra PFLP, som iherdig ble forsøkt malt og presentert som genuine revolusjonære og nærmest ekte kommunister av russerne, ble totalt forvirret, satt ut og svar skyldig når spørsmålet om den palestinske arbeiderklassen ble brakt på bane – det hadde de aldri hørt om eller tenkt på….

      Riktignok gjorde DPFLA-folk litt narr av PLO og Al Fatah-folka “de er jo religiøse hehehehe”, men når alt kom tilalt lå en solid oppfostring i de muslimske grunnverdier i bunnen over alt og hele tiden.

      Jeg sier ikke at disse også var ute etter å innføre en islamsk republikk, som presteregimet i Iran. De var opptatt av å gripe makt, kaste ut jødene – alle sammen – og hadde ikke så store tanker om hvilket samfunn de ønsket seg. De ville ha blitt et lett bytte for prestene, etter en eventuell maktovertagelse.

  11. Erik P
    9. januar 2016 klokka 19:09

    Du overdriver nok sovjetunionens rolle en god del, her hører jeg gammelt slagg fra AKP-ML tida……
    Russerne leverte nok våpen i hytt og pine og trodde selv at de hadde kontroll, men både de og du overdriver innflytelsen de faktisk hadde. Det var snakk om støtte til fanatiske nasjonalister og fanatiske religiøse feks PLO, som LOT som de støttet den sosialistsike verden etter gammel muslimsk skikk, det er lov å lyve ovenfor sine fiender med koranen i hånd….

    Jeg opplevde det muslimske narrespillet på nært hold i 1974-75 i nært møte med folk fra PLO og PDFLP og ble, på tross av ateistisk livsinnstilling, nødt til å redefinere meg selv som “kristen” i møtet med innbitte jihadister i en tid da begrepet ikke var allment kjent.

  12. 12. juli 2016 klokka 22:05

    Alle kommentarer her handler om makt. Hadde det ikke vært en ide å blande inn folket som opplever dette helvete. Kan ikke fri fra tanken om de mest ivrige deltagerne i denne tråden er besatt av konspirasonsteorier.

  13. Nils Petter Mikkelsen
    17. desember 2016 klokka 11:36

    Artikkelen er interessant. Du viste et kart over utbredelsen av tyrkisk språk, som viste regioner/områder langt inne på russisk interessesfære. Hvis dette er oppdatert, er det da trolig av en allianse mellom Tyrkia og Russland vil holde utover å få en slags orden i Syria og de områder som ligger sydøst for tyrkisk grense. Russland er like interessert å holde orden i sin ‘backyard’ som USA er. . Tyrkias plassering mellom øst og vest har jo vært topp Nato tema iallfall siden Natopakten. Tyrkia har alltid vært nasjonalistisk i form og innhold, det som forener de er kriger mot nabostater, særlig Hellas. Taksim vs Enosis. Det er all grunn til å frykte at Erdogan fører landet tbtil ‘middelalderen’ hvor den vestlig orienterte befolkning ‘marginaliseres’ og ‘blir borte’, rømmer. Det er utrolig at Norge er med i galskapen, men det kan vel skyldes personlige ambisjoner hos politikere som bruker sitt land som stepstone, i stedet for å tenke sikkerhet for borgerne.

Legg inn en kommentar