Om Arbeiderpartiet som kapitalens parti

0
Terje Skog
Terje Skog

(Refusert i Klassekampen.)

Jonas Bals er fortsatt bekymret (i et innlegg i Klassekampen den 5. nov. 2014) over at det i Debattbok 2013 blir hevdet at AP er et parti for kapitalen. For meg er det mer bekymringsfullt at det åpenbare ikke ses. Dette bekrefter det særegne ved AP, nemlig å framstå for arbeiderklassen som noe annet enn hva det i virkeligheten er.

Bals må uttale seg om han er av den formening at vi lever i et klassesamfunn hvor borgerskapets rikdom er hentet gjennom utbytting av arbeiderklassen. I neste omgang må han bedømme AP ut fra et slikt grunnlag. Man kan ikke gjøre som Bals, forfekte betingelseløs enhet i fagbevegelsen. Man må stille seg spørsmålet om enhetens grunnlag. Hva om dagens tafatte ledelse i fagbevegelsen er et resultat av å være underkastet en borgerlig ideologi? Det som splitter er tåkelegging av våre felles klasseinteresser.

I ethvert kapitalistisk samfunn vil det, som en del av samfunnets overbygning, gro fram borgerlige arbeiderpartier. Det er derfor verdt å merke seg at det som er vist av reell kampvilje og den relative gode takhøyden i dagens norske fagbevegelse i all hovedsak er et resultat av den kampen som ble ført på 70- og 80-tallet mot en ledelse i AP og fagbevegelsen som praktiserte overvåkning og krevde kadaverdisiplin.

Generelt er å si at AP, verken i opposisjon eller posisjon, har framført standpunkter som har svekket kapitalens makt til fordel for fagbevegelsen. Oppblomstringa av bemanningsbyråer, sosial dumping, ja innføring av et løsarbeidersystem, er et resultat av en villet politikk fra AP og andre borgerlige partier. AP er ikke bare for EØS, med sosial dumping som et nødvendig resultat, de er for full innlemmelse i EU med innføring av Euro og hele pakka. I virkelighetens verden inntar AP her et standpunkt som innebærer avvikling av parlamentarismen og innføring av et embetsmannsvelde. Er det dette Bals søker oppslutning om?

Vi lever i en tid hvor det er dype problemer i den kapitalistiske produksjonsformen. Kampen fra kapitalens side for å hindre nedgang i profittandelen føres brutalt ved å øke den absolutte utbyttinga og ved privatisering av offentlig virksomhet. Våre øyne ser at den sosialdemokratiske bevegelsen i Europa ikke betyr annet enn å være en del av dette systemet. Har AP forfektet en annen linje enn sine frender? Klassekampen skjerpes, ikke fordi vi har med onde kapitalister å gjøre, men fordi systemet skranter. Vi trenger en annen type fagbevegelse, en fagbevegelse som tør å sette fredsplikten til side og som fremmer diskusjonen om kapitalismens endelikt.

Bals forfekter at kampen mot sosial dumping har lite med EØS-medlemskapet å gjøre. Tvert imot er et av kjernepunktene i EØS-systemet målet om en svekket fagbevegelse. Ideen som ligger til grunn er økonomisk vekst som resultat av fri bevegelse av tjenester og arbeidskraft. I en slik sammenheng er fagbevegelsen en brysom klamp om foten. Den geniale måten å sette fagbevegelsen til side på består i at de enkelte nasjonale fagbevegelser verken har forhandlings- eller inngripenrett overfor kapital som opererer fra ”sine” hjemland. Polsk (eller annen utenlandsk) kapital kan fritt by sine tjenester i Norge med sine nasjonale ansatte og etter sine nasjonale vilkår. Fagbevegelsen i Norge har ingen forhandlingsrett overfor disse. Det er rett og slett opprettet et marked hvor fagbevegelsen er ekskludert. Dette er tilbake til start for fagbevegelsen, og er grunnlaget for et kontinuerlig press med trussel om at andre er villig til å gjøre jobben billigere. Dermed er fagbevegelsens grunnleggende oppgave, nemlig å organisere for å skape monopol på varen arbeidskraft, satt til side. Fagbevegelsen er med dette satt i en klemme som er vanskeligere enn hva den noen gang tidligere er blitt utsatt for. I fagbevegelsens barndom ble det kjempet fram rettigheten til nasjonale tariffavtaler. Tilsvarende oppgave, med internasjonale tariffavtaler, er et langt mer komplisert lerret å bleke. Den strategiske oppgaven er internasjonal organisering og samarbeid.

Det blir derfor ganske freidig av Bals når han hevder at det ikke er framkommet krav som kunne være gjeldende for å hindre sosial dumping uten medlemskap i EØS. Et Norge utenfor EØS kunne innført, hvis det var nødvendig, en rekke regler angående landoverskridende tjenester, som i EØS-systemet forbys. For eksempel kunne det vært innført bestemmelser om å følge norske tariffvilkår. Et annet tiltak kunne være å utvide fagbevegelsens aksjonsrettigheter. Til og med innafor EØS-systemet fins det tiltak, som ikke er tilstrekkelig for å hindre sosial dumping, men allikevel et tiltak som vil gjøre situasjonen gunstigere for fagbevegelsen, men som AP overhodet ikke vil gå med på, nemlig en rettighet for fagbevegelsen til å innføre allmenngjøring av tariffavtaler. Saken er den at EU, med APs viten og vilje, har en erklært målsetning om et todelt arbeidsmarked med en kjerne av faste ansatte kombinert med et løsarbeidersystem. Dette er bakgrunnen for at AP har kjempet igjennom opphevelsen av sysselsettingsloven som forbød bemanningsbyråer og har innført Vikarbyrådirektivet som legaliserer og setter i system bemanningsbyråene. Vi blir ikke kvitt sosial dumping ved opphør av EØS-medlemskapet, men det er en betingelse for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

Terje Skog

Heismontør

Les også: Soria Moria slott – eller sosialdemokratiet og krisa

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.