– Hva skjedde med de menneskevennene som ville redde Libya med bomber?

0

– Hva skjedde med de menneskevennene som ville redde Libya med bomber?

Det er Glenn Greenwald og Murtaza Hussain som stiller dette spørsmålet på nettstedet The Intercept.

Bare tre år etter at NATOs militære intervesjon i Libya tok slutt og ble hyllet av sine tilhengere som en strålende suksess, er landet i et totalt sammenbrudd. Så omfattende er volden og anarkiet der at «knapt noen libyer kan leve et normalt liv,» skrev Stephen Kinzer fra Brown University i Boston Globe forrige uke. Forrige måned måtte det libyske parlamentet som ikke har noen fungerende hær til å beskytte seg mot godt bevæpnede militser, flykte fra Tripoli og søke tilflukt på en gresk bilferge. New York Times rapporterte i september at «regjeringen i Libya sier … at den har mistet kontroll over departementene sine til en koalisjon av militser som har tatt over hovedstaden, Tripoli, noe som markerer enda en milepæl i oppløsningen av den libyske staten.

AP melder 9.11.2014 at den libyske byen Darnah nå erklærer sin lojalistet til Den isamske staten (IS). Darna er dermed den første byen utenfor Irak og Syria som knytter seg til «kalifatet». De har allerede sine egne shariadomstoler som dømmer folk til steining og pisking.

Så Greenwald og Hussain stiller spørsmålet:

Hvor ble det av de menneskevennene som påstp at de var drevet av dyp og nobel omtanke for det libyske folkets velvære da de agiterte for NATO-intervensjon?

Dette spørsmålet bør stilles i Norge også, landet som mer enn noe annet gikk i spissen for å bombe og ødelegge Libya. De ramlet over hverandre alle sammen i Stortinget i sin omtanke for menneskerettighetene i Libya, Martin Kolberg (A),  Karin S. Woldseth (FrP),  Erna Solberg (H),  Bård Vegar Solhjell (SV),  Trygve Slagsvold Vedum (Sp)  og Dagrun Eriksen (KrF).

På NATOs toppmøte i Paris 19. mars 2011 sa Jens Stoltenberg:

Dette er et sannhetens øyeblikk. Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene.

Når vi leser om tilstanden i det Libya de skapte, er vel historiens dom allerede nokså klar.

 

Forrige artikkelOm Arbeiderpartiet som kapitalens parti
Neste artikkelUavhengig studie: – TTIP vil ta fra Europa 600.000 arbeidsplasser!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).