Politiet skal få bestemme hva du kan si

Herskerne går til videre skritt for å sensurere vekk det de ikke liker. I et nytt utspill tar Ap’s nestleder Hadija Tajik til orde for at politiet skal kunne bøtelegge «netthets». De som føler seg fornærmet skal kunne ta skjermdump av en påstått ytring og sende den til politiet. En påstått skjermdump er selvsagt «bevis» som aldri hadde kunnet vært brukt i en rettssal. Å fabrikere en skjermdump er svært enkelt.

Netthets får for lite konsekvenser, det vil vi gjøre noe med 💪

Geplaatst door Arbeiderpartiet op Donderdag 27 juni 2019

På spørsmål om om hvordan politiet skal verifisere at skjermdumpene er ekte svarer ikke Tajik, men sier:
Det er fagfolk som må bestemme rammene, men vi har gebyrer for overtredelser og administrative sanksjoner på en god del i samfunnet vårt allerede, og man kan benytte denne muligheten bedre enn det som blir gjort i dag. Politiet har jo altfor lite å gjøre som det er. De har sikkert masse ekstra hender til å vurdere tusenvis av innsendte skjermdumper.

(Satirekonto)

Når er noe «hets»?

Når noe skal straffes må det først bevises at det er begått et lovbrudd. Om du anklages for å ha kjørt for fort er det ikke nok at noen opplever det som at du har gjort det, dette er noe som kan måles etter konkrete parametre og etterprøves. På hvilken skala skal ytringer vurderes for å avklare om de kvalifiserer som «hets» eller ikke?
Er det i hvilken grad en person føler seg fornærmet som skal bestemme hva som er «netthets»?

Vi må tåle fornærmelser

En mye bedre løsning enn å straffe folk for ytringer er selvsagt at vi heller forholder oss til at folk har forskjellige meninger, noen velbegrunnede som de makter å uttrykke på en saklig måte, mens andre ikke makter dét, og tyr til personkarakteristikker i stedet. Det er ikke edelt, men det er ikke farlig.

Folk som har lært seg «det pene språket» og garnerer sine ad hominemutspill med fjonge ord og begrep kan bite minst like godt fra seg som de som Hajik så nedsettende kaller «rebell i kjellerleiligheten» (hennes versjon av «deplorables»). Lars Gule er førsteamanuensis  på OsloMet, en såkalt «respektabel» debattant, men kaller folk som kritiserer ham «dumme» i full offentlighet. Er dét hets? Burde en som han straffes hardere all den tid han burde kunne forventes å beherske språket sitt i en høyere grad enn en som «bare» har tiårig skole?

Jeg kunne sendt politiet noen titalls meldinger jeg har fått på Facebook og Twitter, så hadde de hatt enda litt mer å sysle med. Men jeg har faktisk forstått hvordan «slett» og «blokker»-funksjonene benyttes. Hadde noen reelt truet meg hadde jeg naturligvis anmeldt dette til politiet og krevd vedkommende straffet. Men ord er bare ord, det er opp til meg om de kan «skade» meg eller ikke.

De som faktisk skader

De som virkelig driver netthets er de «respektable», de som regner seg som «de gode». Det er de som truer annonsører til å boikotte Resett.
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) , psykologspesialist Karl Eldar Evang, Karin Andersen (SV), TV-anmelder Christopher Pahle i Dagbladet, Jusprofessor Olav Torvund ved UiO søker å forvolde skade, de går inn for at folk skal miste levebrødet sitt fordi de ikke liker Resett. Disse er altså fiender av ytringsfriheten. Fremfor å produsere argumentere rettet mot konkrete utsagn i Resetts artikler driver de såkalt «brunbeising» og ikke minst – de stempler alle som leser Resett som rasister. Bedriftene som etterkommer kravene om boikott sier med sine handlinger rett ut at «Vi ønsker ikke leser av Resett som kunder. »
Hva blir det neste? Å nekte folk med «feil» holdninger strømleveranse eller lov til å handle mat i butikker?
Poenget med ytringsfrihet er ikke at den skal gjelde for de vi er enige med eller liker. Den må være total.

Egen opplevelse

I fjor ble jeg selv gjenstand for en kampanje på Twitter der diverse personer truet min samarbeidspartner gjennom 11 år, Apolloreiser. De hevdet at jeg var transfob og forlangte at de, og Aftenposten som tilbød reise med meg til sine abonnenter måtte avslutte samarbeidet. Dessverre gjorde de det, til tross for at ingen av partene kunne fremlegge noe sitat fra meg som viste at det var noe hold i anklagene. Det er selvsagt fordi slike ikke finnes. Men disse «krigerne» ødela altså en del av mitt inntektsgrunnlag og de to aktørene jeg samarbeidet med ga etter etter bare noen timer etter at kampanjen på Twitter hadde startet. Jeg har aldri fått noen unnskyldning fra noen av dem.


Også Mette Hanekamhaug i Sanitetsforeningen og Anette Trettebergstuen gikk ut i pressen og «tok avstand» fra «mine holdninger». Det var mye korrespondanse frem og tilbake der jeg ba om hvilke konkrete sitater de baserte disse uttalelsene på, men det kunne de naturligvis ikke, fordi de ikke finnes. At de på denne måten forsøker å score «godhetspoeng» på min bekostning om noe imaginært, noe de ikke engang kan forklare eller dokumentere viser at det er apartheidsystem når det gjelder hva som regnes som «hets» og hva som ikke gjør det. Disse har klart hetset meg i den grad at det har forvoldt målbar skade, ikke såre følelser, men i kroner og øre.

Hvor går terskelen?

Jeg har blitt beskyldt for «transfobi» og «hat» fordi jeg påpeker åpenbare biologiske materielle fakta fremfor å gi etter for vrangforestillinger. Argumenter på sak er mangelvare fra motparter som fremmer påstander om «hat».
Bør jeg anmelde Morten Hegseth Riiber (VGTV/TV2) som nylig skrev «Kari Angelique Jaquesson – Kødder du eller har det rabla helt for deg
Om jeg hadde påstått meg krenket og hevdet at jeg opplever dette som hets, hvem skulle da kunne påstått det motsatte? Følelser lar seg ikke verifisere.

«Politiet bør få tilført nok ressurser og kompetanse når det gjelder arbeidet med hatefulle ytringer» sier Tajik og Aasen-Svensrud. Det er jo kostelig, tusenvis av ordentlige lovbrudd ligger henlagt, selv med kjent gjerningsperson fordi politiet mangler ressurser, men nå skal det altså graves frem millioner til å etterforske påståtte «hatytringer» og «hets».

Det er selvsagt en uting å tillegge folk følelser, uansett, men om en skulle ytre seg «hatefullt», kan man forby det? Hvem skal bestemme at et utsagn er ytret «med hat». Om personen nekter for «hat» skal da en annen kunne fastsette stemningsleiet vedkommende er i under ytringen?

Enkelte har åpenbart vanskelig for å tåle at andre er uenige med dem, eller at andre kritiserer dem for det de gjør, og ytrer og de kaller alt slikt «hat». Men enkelte grupper og personer er det akseptert å uttrykke hat mot. Det er nærmest ingen grense for hva som kan sies om Donald Trump, Bashar al Assad, Vladimir Putin uten at dette vekker oppsikt hos de som nå roper på politiet. Trond Giske og Per Sandberg er norske eksempler.
Det er lov å uttrykke hat mot det en selv oppfatter som nazister, rasister, kjøttetere, pelsdyroppdrettere, andre som ikke går på den rekken og i den takten som det som har blitt kalt «skravleklassen» dikterer.

Folk må få si det de vil.

Vi har lover som setter grenser allerede. det er ikke lov å oppfordre til diskriminering eller vold. Det får holde.

Et lite utvalg i løpet av en uke:

FN: Syrias ambassadør Jaafari om Sikkerhetsrådets likegyldighet overfor forbrytelser fra USA-koalisjonen

Den syriske FN-ambassadøren Dr. Bashar Jaafari leverte en av sine sterke uttalelser under det 8535.møtet i FNs sikkerhetsråd den 28. mai 2019. Han fremhevet hykleriet og løgnene til den vestlige «P3» – USA, Storbritannia og Frankrike, og oppfordret Sikkerhetsrådet til å utføre sine oppgaver i henhold til FNs charter, internasjonal lov og Sikkerhetsrådets egne vedtak.

Takk, herr President,

Tillat meg først å ønske velkommen min kjære venn, Russlands utenriksminister til dette møtet, og takke ham for de verdifulle forklaringene han nettopp har lagt fram.

Herr President,

Det engelske ordtaket sier, og jeg siterer:
Words may lie, but actions will always tell the truth”
«Ord kan lyve, men handlinger vil alltid fortelle sannheten«,
og sannheten som ikke lenger er skjult for noen, er at det syriske folks lidelser er forårsaket av forbrytelsene til de mange navngitte terroristorganisasjonene, og med forskjellige lojaliteter, og de utenlandske terroristkrigerne i sine ranker, i tillegg til de direkte aggresjonsforbrytelsene, krigsforbrytelsene og forbrytelser mot menneskeheten begått av US-koalisjonen og dens verktøy, og dens proxy-militser, samtidig med barbarisk økonomisk terror.

Og sannheten som ikke lenger er usynlig for noen, er at det humanitære aspektet har blitt brukt fra begynnelsen av sikkerhetsrådets medlemslands regjeringer, både i dette rådet og utenfor dette rådet, som et redskap for å ramme mitt land, i forsøk på å sverte innsatsen til den syriske statens institusjoner, og å forvrenge oppfatningen av dem og egge den offentlige mening mot dem.

Hvordan kan noen tro på , at de på denne måten, det som regjeringene i disse landene hevder i sine hånlige uttalelser stammer fra bekymring for det syriske folkets sikkerhet?

Hvor lenge skal rådet deres forbli ute av stand til å ivareta prinsippene i Folkeretten og Charteret og tvinge disse aggressive statene til å slutte, og holdes ansvarlige for sin aggressive fremferd mot mitt land?

Noen kolleger pekte på situasjonen i Idlib. I min uttalelse til deg den 17. i denne måneden forklarte jeg realiteten situasjon der under kontroll av terroristorganisasjonen Hay’at Tahrir Al-Sham (HTS) .

Forresten er HTS (Al-Sham Liberation Organization) Nusra Front, og Nusra Front er al-Qaida i Levanten, og al-Qaida i Levanten stammer fra al Qaida-organisasjonen i Irak og al Qaida-organisasjonen i Irak kom fra al-Qaida i Afghanistan, noe som betyr at vi alle snakker om noe som heter al-Qaida, uansett hvor mange navn de tar, alle er terroristenheter, slik deres ærede rådet anser det

Så i min uttalelse datert 17. mai forklarte jeg virkeligheten i situasjonen der, under kontroll av HTS-terrororganisasjonen og dens tilknyttede enheter over store områder av Idlib, dens terrorangrep på de trygge områdene rundt og sentrene til syriske og russiske styrker, som min kollega, utenriksminister i Russland, har trofast dokumentert.

Jeg venter fortsatt på svarene deres på spørsmålene jeg stilte til dere, spesielt når det gjelder hvordan ville dere vil te dere dersom dere møter lignende forhold med terroristorganisasjoner som styrer en av byene deres og bruker den som en base for å ramme andre byer og underminere sikkerheten og stabiliteten.

Vi har ett spørsmål, Belgias ambassadør, på vegne av den humanitære pennbæreren, stilte fem spørsmål, vi har ett spørsmål, som jeg stilte akkurat nå. Dette er det viktige spørsmålet.

Når vil dere innse, mine herrer, at den retten vi utøver, er den samme rettigheten dere har utøvd for å håndtere terrorangrepene på Bataclan-teatret, Charlie Hebdo-avisen i Paris og terrorhandlinger i Nice, London, Boston, Brussel og andre steder?

Terroristene dere opplevde i deres land var naturligvis ikke utstyrt med tyrkiske rakettbraketter og -tanks, tungt militært utstyr, avanserte amerikanske kommunikasjonsteknologier eller et media som opererer som leiesoldater for å fremme dem, inkludert amerikanske Bilal Abdul-Kareem, korrespondent for terroristorganisasjon Nusra Front, for Britiske Sky News og amerikanske CNN, heller ikke med vestlige eksperter på kjemiske våpen, slik det er tilfelle med terrorister som holder på de sivile i Idlib.

Møtet som ble organisert for to dager siden av den tyrkiske etterretningstjenesten, og som inkluderte representanter for Nusra Fronten og organisasjonene til Izzat-hæren, Ahrar al-Sham, Soquour Al-Sham og Jaysh Al-Ahrar, tilbakeviser all den propagandaen som har funnet sted de siste årene om den såkalte moderate syriske opposisjonen. Det demonstrerer også helt tydelig støtten og sponsingen disse myndighetene har besørget til disse væpnede terrororganisasjonene.

For å bekrefte ordene med et bilde, er dette bildet av lederne til terroristorganisasjonene som møttes i Idlib for to dager siden i regi av den tyrkiske etterretningstjenesten. Møtet ledes av lederen av Nusra Fronten, terroristen Al-Jolani, sammen med andre terroristorganisasjoner sponset av den tyrkiske regjeringen og land i dette rådet.

Jaafari: «Dette bildet av de «moderate duene»s møte idlib.»

Det som er viktig er at noen av de på bildet, sittende med Nusra Front, som kontrollerer 99% av Idlib, noen av disse deltok i Astana (møter), noen av dem er forpliktet, de er forpliktet til å ikke kjempe sammen med Nusra Front mot den syriske staten og dets allierte, og de er også forpliktet til å respektere forståelsen av Astanaavtalen, inkludert etableringen av et nedtrappingsområde.

Herr President,

Hvor lenge vil rådet Deres ignorere lidelsene til titusenvis av syriske sivile fra områdene der det befinner seg ulovlige utenlandske styrker og dets proxymilitser?
Å ignorere disse menneskenes lidelser viser igjen mengden av løgner og hykleriet til enkelte hva gjelder å håndtere humanitære saker, og la meg raskt påpeke aspektene av denne lidelsen:

For det første USAs og dens proxymilits terroristorganisasjon Maghaweer Al-Thawra som fortsetter forfølgelsen å holde tusenvis av sivile fanget i Rukban-leiren i den okkuperte regionen Al-Tanf, og forhindrer dem i å reise tilbake til sine hjemområder og nekte å avvikle leiren.

Vi oppfordrer Sikkerhetsrådet til å pålegge USA å slutte å hindre de felles syrisk-russiske anstrengelsene for å få slutt på lidelsene til de som bor i leiren, som hittil har gjort det mulig for mer enn 12.000 mennesker å forlate den.

Her ønsker jeg at det registreres en reservasjon mot hva fru Ursula sa i sin uttalelse da hun oppfordret de syriske myndighetene til å tillate en tredje konvoi å entre al-Rukbaleiren i Al-Tanf. Dette gir inntrykk av at de som hindrer humanitære konvoier å komme inn i Al-Tanf, er den syriske regjeringen. Formuleringen din gir dette inntrykket.
Jeg ønsker å korrigere denne informasjonen for deg: OCHA vet og du vet og FNs generalsekretær vet og hele verden vet og dette rådet vet at den syriske regjeringen gikk med på den første konvoien mens de amerikanske okkupasjonsmyndighetene nektet i 40 dager å tillatte den første konvoien i å komme inn.

Du vet og OCHA vet og generalsekretæren vet og dette rådet vet at den syriske regjeringen godkjente den andre konvoien mens USA, okkupasjonsmakten, nektet å tillate den i fire måneder.

Og du vet det, og alle vet det, og OCHA vet det, og generalsekretæren vet det, at i henhold til Genèvekonvensjonene fra 1949 er okkupasjonsmakten ansvarlig for beskyttelse av sivile. USAs okkupasjonsmakt i Al-Tanf-regionen, under Genèvekonvensjonene, er ansvarlig for å gi mat, medisin og humanitær hjelp til de som er under okkupasjonen. Vennligst korriger meg hvis jeg tar feil.

For det fjerde, hva gjør amerikanske styrkene over en del av mitt land? Hva er OCHAs stilling eller stillingen til dette rådet til dette? Hva gjør amerikanerne over en del av mitt land?

For det andre er situasjonen i al-Hol-leiren nordøst i landet ikke mindre dårlig enn i al-Rukban-leiren. Leiren er under kontroll av en amerikansk proxy-milits som kaller seg SDF – Syriske Demokratiske Styrker. En milits som vokste opp i skyggen av den amerikanske koalisjonen som lot medlemmer av terrororganisasjonen ISIS slutte seg til sine ranker. Den har begått, med full støtte fra den amerikanske koalisjonen, mange massakrer, drevet undertrykkelse av, fengsling av og tortur mot syrerne som krever sine rettigheter og tilbakeføring av syriske statlige institusjoner til å utøve sin oppgaver i de områdene der de befinner seg.

Her kan vi ikke unnlate å påpeke hva USA og SDF-gjengene driver med, stjeler olje og smugler kulturgjenstander og syriske nasjonalressurser, smugler dem ut og forsøker å kvele den syriske økonomien og skape en krise som rammer syrere i deres daglige liv.

For det tredje må vi sette en stopper for lidelsene til vårt folk i de områdene hvor styrkene fra det invaderende tyrkiske regimet blir ulovlig utplassert. I denne sammenhengen oppfordrer vi Sikkerhetsrådet til å handle besluttsomt og umiddelbart for å stoppe fremferden til det tyrkiske regimet som har som formål å endre identiteten og den demografiske karakteren til disse syriske regionene og hindre at det erdoganske regimet forstyrrer den syriske enheten og den territoriale integriteten til den syriske arabiske republikken. Og gjøre slutt på hans illusjoner om gjenoppstandelsen av det ottomanske sultanatets epoke, som har forsvunnet, uten retur.

Jeg sier dette heller enn å høre min kjære kollega, den britiske ambassadøren takke de tyrkiske myndighetene for deres humanitære hjelp i Idlib.
Den syriske arabiske republikken bekrefter at tilstedeværelsen av utenlandske militære styrker på sitt territorium uten samtykke er aggresjon og okkupasjon og vil bli behandlet på dette grunnlag.

Vår visjon er klar, vi vil ikke spare på noe i anstrengelsene for å befri vårt folk i Idlib fra kontrollen til terrororganisasjonene, som tar dem som menneskelige skjold, samt å sette en stopper for de gjentagende angrepene fra disse terroristorganisasjonene på uskyldige sivile i de omkringliggende landsbyene og byene.

Vi oppfordrer alle berørte stater til å trekke sine tilbake sine borgere fra de utenlandske terroristkrigerne, som anslås å utgjøre titusener, fra mitt land umiddelbart, for å svare for sine forbrytelser og for å sikre at de ikke blir gjentatt, fremfor for å resirkulere disse terroristene til å fortsette sin terrorisme i andre land, som for eksempel Afrika og andre steder.

I denne sammenhengen ønsker jeg å spørre representanter fra vestlige land i dette rådet: hvordan kan medlemmer av terroristorganisasjoner og utenlandske terroristkrigere forflytte seg til Libya, Afghanistan, Sentral-Asia og Nigers grense til Algerie og andre land uten å støtte og beskytte fra innflytelsesrike regjeringer?

Vi har gjentatte ganger advart mot disse landenes forsøk på å investere i terrorisme for å underminere sikkerheten og stabiliteten til enkelte land for å tjene sine politiske agendaer.

Vårt andre spørsmål er: Har FN-sekretariatet, som har et samarbeidsforhold med 38 internasjonale organisasjoner og institusjoner som er involvert i å motvirke terrorisme, mislykkes i å identifisere de regjeringer som støtter terrorisme som har målrettet rammet mitt land i åtte år? Som om dette var en veldig kompleks filosofisk sak, lik det å finne ut hvilket kjønn engler har.

Vi er fast bestemt på å frigjøre alle deler av vårt nasjonale territorium fra enhver ulovlig tilstedeværelse av utenlandske styrker. Dette er en lovlig suverenitetsrett i samsvar med Folkerettens prinsipper, charterets bestemmelser og resolusjonene i dette rådet og i samsvar med Astana-avtalene som alle har bekreftet den syriske arabiske republikkens suverenitet, enhet og territoriale integritet .

Herr President,

Mitt lands delegasjon gjentar kravet om at OCHA må oppfylle sitt ansvar og å få FN i bildet av det syriske folkets humanitære og levende lidelser, som er et resultat av de unilaterale økonomiske tiltakene som USA, Den europeiske union og andre land har tvunget på mitt land, Syria, som har en negativ innvirkning på områder av livet for alle sivile borgeres, inkludert medisinske tråder som brukes i operasjoner. De hindrer det syriske helsedepartementet fra å skaffe medisinske tråder som brukes i kirurgiske operasjoner.


Å ignorere denne formen for økonomisk terrorisme som utfyller terrorismen til terrororganisasjoner og deres sponsorer, er uakseptabel og bør ikke fortsette.

Vi oppfordrer igjen OCHA å avstå fra å inkludere grunnløse påstander produsert og fremmet av fiendtlige elementer på FN-kontoret på FN-kontoret i tyrkiske Gaziantep og på OCHA-hovedkvarteret (HQ) for å oppfylle agendaen for USA og dens allierte i sine rapporter.

For å konkludere, herr President,
Noen medlemmer av dette rådet, nemlig USA, Storbritannia og Frankrike, fortsetter å engasjere seg i svik og bedrageri for å implementere politikken til sine regjeringer for å dominere verden og bringe den tilbake til koloni-, mandat- og formynderepoken.


Disse landene fortsetter å utnytte rådets plattform for å beskytte terrorister og hindre fremgangen til den syriske hæren i møte med terroristorganisasjonene som støttes av disse landene, herunder å be White Helmets-terrorister, Nusrafrontens desinformasjons- propaganda-arm om å fabrikere påstått bruk av giftige kjemikalier igjen, og anklage den syriske regjeringen for å ha ansvaret, noe som ikke er merkelig for de to landene som produserte løgnen om masseødeleggelsesvåpen i Irak, og som ligner på det som skjedde da den syriske hæren skred frem i Øst-Ghouta, Aleppo og andre steder, ser vi utstedelsen av uttalelser fra overordnede tjenestemenn fra de landene jeg har henvist til, og deres ambassadører i dette rådet advarer og truer med bruk av kjemiske våpen, som om disse tjenestemenn og disse ambassadørene sier til væpnede terroristgrupper i Idlib at den eneste måten å redde deg er at kjemiske våpen brukes. Så, fortsett og bruk giftige kjemikalier mot sivile i Idlib.


Så jobb på med å fabrikere bevis og bringe inn falske vitner, som vanlig, og manipuler åstedsscenen som du gjorde før, og da vil vi være klare med våre medier og politiske evner til å anklage den syriske regjeringen og gripe inn for å redde deg.

Dette er det som har skjedd før, og dette bør forhindres i å skje igjen i nåtiden og i fremtiden.

Takk herr President.

Video med engelsk teksting:

Ungdomspartier fremmer bordeller, men hva med driften?

Med jevne mellomrom dukker det opp forslag om å opprette bordeller i Norge for å få «ordnede forhold» rundt prostitusjon. Selv om flere av de politiske partiene ønsker å fjerne, eller i alle fall er imot sexkjøploven, er ungdomspartiene frempå med slike utspill som vi nå har sett fra FpU i dette leserinnlegget. Også Unge Høyre og Unge Venstre har kommet med slike utspill.

Tonning Riise er visst ekstra glad i å ta for seg av berusede ungpiker på fest, og det var utarbeidet sikkerhetsrutiner for å «passe på» når han var på ungdomsfester. Han vil også ha rett til å kjøpe sex om han vil.
Denne gangen er det FpU som er frampå.

En kan undres om de i det hele tatt har tatt seg bryet med å undersøke forholdene der det finnes legale bordeller. Hadde de gjort det hadde vi neppe hørt mer fra dem, forholdene er avskyelige, umenneskelige, og helt inkompatible med medmenneskelighet og verdighet. Argumentene disse pro-prostitusjonsaktivistene fremmer faller til steingrunn når en undersøker virkeligheten.
Mer vold, mer ekstreme krav til «tjenester» kundene kan kreve, mer menneskehandel, konsekvensene er godt beskrevet i en rekke fora i en årrekke.

Her tas opp en rekke problemstillinger som bør avklares av ungdomspartiene som ivrer slik for «ordnede forhold»:

Hvem skal godkjenne og drifte?
«Skal stat/kommune NGOer (ikke-statlige organisasjoner) faktisk drive bordeller, eller skal staten/kommunen opprette en etat for godkjenning av tilrettelagt virksomhet for sexsalg?
Hva består godkjenningen av? Skjenkeregler, bygningsforskrifter, eller at etablissementet ikke sprer sykdommer?

Hva skal gi grunnlag for å gi konsesjon?
Hva skal til for å miste den?

Sykdommer, skader og smittevern
Hvem har erstatningsansvar ved eventuell smittespredning, er det bordellet, staten, bydelsoverlegen, kunden eller den prostituerte selv?
Hvordan skal HMS-regler for beskyttelse av øyne, slimhinner og hud mot andres kroppsvæsker overholdes? Skal det utarbeides eget verneutstyr, eller skal vanlig sykehusutstyr benyttes?

Trygghet og arbeidsmiljø
Hva slags garantier skal prostituerte og kunder ha for trygghet både som kunde og selger?
Skal man ha dørvakter, ordensvakter?
Hva skal disse gjøre ved voldssituasjoner med være seg med kunder, prostituerte eller begge deler?
Hva slags garanti for hygiene skal et slikt anlegg tilby? Som hotell, badeanlegg eller campingplass, eller enda verre som gjeldende standard på asylmottak, eller på sykehjem?

Jus, skatt og rettigheter
Betyr dette forslaget at prostitusjon utenfor bordell skal gjøres ulovlig?
Skal bordellet, den prostituerte og/eller kunden beskattes av staten?
Skal kjøp av sex dersom dette nødvendigvis må bli lovlig også bli en rettighet?
Kan man se for seg at samfunnet vil måtte følge kunder til bordell ved hjelp av helsepersonell? Problemstillingen er relevant dersom sex kun skal kunne selges fra bordell og ikke på annen måte. Målsetningen i forslaget er jo uttrykkelig å få prostitusjon vekk fra gata og inn på bordell.
Skal det være noen regler for prissetting?
Hva skjer ved tvistemål der kunde mener seg ikke å ha fått avtalt tjeneste?
Skal bordeller kunne tjene penger som hoteller, eller ha regler mot å ta overskudd som skoler og sykehjem?
Hvordan tilpasse yrkets gjennomføring sett opp mot regelverk mot seksuell trakassering i arbeidslivet?

Når har kjøper eller prostituert krav på eventuelle erstatninger som følge av sykdommer, skader eller slitasje ved virksomheten?
Her kan man gjerne utdype med en oversikt over hvilke belastninger som kan resultere i krav om yrkesskadeerstatning og hvilke type belastninger som må regnes som typiske for yrket og derfor uten å gi den type rettigheter i folketrygden?


Beliggenhet
Dersom man ønske dette hvor mener man bordeller bør reguleres til å befinne seg? Sentrum? Innenfor skjenkeringen? I boligområder? Skal det være regler for avstand til skoler, barnehager og religiøse bygg? Regler for åpningstider?

Vilkår for ansettelse og lønn
Hvordan skal prostitusjon kunne bedrives under dagens lovregulering av arbeidslivet? Hvem skal lede arbeidet med å utarbeide HMS-regler, allmenngjøring av lønn, tariff, rett til fast ansettelse dersom man ikke er vikar og tilpasse yrket til arbeidsmiljøloven.
Skal prostituerte være ansatte, eller leietagere i bordellene?
Skal prostitusjon være å anse som arbeid? Hvordan harmonerer man da dette mot regelen om at alle som melder seg arbeidsledige og mottar støtte er forpliktet til å si ja til arbeid de kan tilbys?
Hvis unntak hvorfor skal denne typen arbeid omfattes av unntak?
Skal prostituerte kunne sykemeldes ved sykdom? Hvordan skal systemet med medarbeidersamtaler og oppfølging fra arbeidsgiver i sykemeldingsperiode følges? Hvem skal være arbeidsgiver? Her er det greit med en tittel på stilling.
Hva er poenget med å regulere noe man mener er legitim næringsvirksomhet? Og hvorfor mener man det trengs ExitProgrammer til noe man mener er vanlig arbeid?

Likestillings- og diskrimineringsloven
Skal prostituerte straffes om de avviser å betjene noen på bakgrunn av hygiene, hudsykdommer, vekt, alder, funksjonsnivå, eller annet? I så fall, skal påtalemyndighetene stå for dette? Skal kjøpere kunnen kreve bestemt kjønn, alder, utseende, rase, funksjonsnivå o.l på den prostituerte. I så fall, hvordan skal slikt avvik fra likestillings- og diskrimineringsloven formuleres?

Forsikring og organisering
Skal forsikringselskap plikte å tegne yrkes- , skade, syke- ufør- og pensjonsforsikring for prostituerte om disse skal være selvstendig næringsdrivende?
Hvilke fagforbund skal de prostituerte høre til?

Markedsføring
Skal det være tillatt å reklamere for bordeller og tjenestene de tilbyr i alle medier, herunder TV? Om ikke, hvorfor ikke om dette lovlig næring?

Hvem skal betjene sexkjøperne?
Flere og flere generasjoner av disse unge «liberale» finner veien inn på Storting og i regjeringer. Selv er de nok temmelig sikre på at de aldri vil måtte stille sine kroppsåpninger til rådighet noen titalls ganger i døgnet, så det er åpenbart ukomplisert å lansere slike forslag. For fattige kvinner fra Øst-Europe, Afrika og Asia som setter helse og liv på spill i Europas bordeller er det hverken pensjonspoeng, forfremmelser eller velferdsgoder å få.

1981: Det tok mange år å få loven som kriminaliserer kjøperne, de som driver markedet for prostitusjon. Evalueringen viser at det har hjulpet. Etterspørselen har sunket. Å legalisere stimulerer fler til å bli kjøpere og øker etterspørselen. Å få nok kvinner til å stille «frivillig» er umulig, så med legalisering øker også menneskehandel, vold og trusler. Se til Tyskland og andre som har drevet dette eksperimentet og som nå leter etter en vei ut av det.

Dette innlegget er skrevet med inspirasjon og med sitater fra et meget interessant notat som ble publisert på Facebook i forbindelse med Unge Høyres utspill om samme tema for noe år siden.

Sexkjøpsloven – ti år!

«Å kriminalisere kundene gjør bare at prostitusjonen går under jorden» er et av de hyppigste argumentene fra de som synes det er greit å kjøpe seg adgang til andres kropper for egen forlystelse. Men det er jo et temmelig svakt argument. Finner kundene frem kan selvsagt også politiet finne frem – om de vil, da.

For selv etter 10 år synes det ikke være noen særlig politisk vilje til å bruke ressurser på å «ta» kjøperne. Det er dumt, for det er kjøperne som driver markedet.
Uten kunder, intet marked. Så hvor blir det av pengene, programmene og kampanjene? Kvinneorganisasjonene har stått på i tiår for å få på plass en slik lov, en lov som fungerer, og det er all grunn til feire. Nå må det settes muskler bak loven.

Asta Beate Håland fra Kvinnegruppa Ottar skriver i Klassekampen:

«I år er det ti år siden sexkjøpsloven ble en del av det norske lovverket. Sexkjøpsloven var en viktig milepæl og jubileet er vel verdt å markere. Norge har i ti år hatt en lov som forbyr å kjøpe seksuelle tjenester, basert på forståelsen at sexkjøp er seksualisert vold og utnytting av ulike maktforhold. Formålet med sexkjøpsloven var å forebygge og redusere menneskehandel, få ned antall kunder og å påvirke holdninger. Loven var basert på erfaringer og innspill fra kvinner som har vært i prostitusjon, og tar deres opplevelser av krenkelser på alvor.

«Den nordiske modellen», som denne lovgivningen blir kalt, sprer om seg, og stadig flere land på flere kontinenter ser til den nordiske prostitusjonslovgivingen. EU-parlamentet og Europarådet vedtok i 2014 å gå inn for den nordiske modellen i EU sine medlemsland, altså tilrå ensidig kriminalisering av kunder og halliker. For loven virker.

Medlemmer av Kvinnegruppa Ottar utenfor Stortinget etter at sexkjøpsloven ble vedtatt i 2008

Medlemmer av Kvinnegruppa Ottar utenfor Stortinget etter at sexkjøpsloven ble vedtatt i 2008

Prostitusjonspolitikk handler om menneskesyn og kvinnesyn, og har stor innvirkning på hvordan samfunn utvikler seg. En politikk som går ut på å ha områder i det offentlige rom som er forbeholdt menn, der det bare er kvinner til salgs som er velkomne, gjør noe med likeverdet mellom kjønnene, for å si det enkelt. Jeg har bodd en stund i Tyskland, og vet noe om hvor mye krefter det koster å ikke ta innover seg den dagligdagse og nedverdigende handelen med kvinner, som der er normalisert og ikke til å unngå.

Etter ti år er sexkjøpsloven fortsatt omstridt. De nåværende regjeringspartiene utenom Krf, er imot, men også i den rødgrønne regjeringen var det motstand. Derfor har loven aldri blitt fulgt opp med noen holdnings- eller opplysningskampanjer, slik Sverige gjorde da de kriminaliserte sexkjøp ti år før Norge. Exit-programmer mangler, helsetilbudet til prostituerte har blitt svekket og ofre for trafficking får ingen beskyttelse fra den norske staten. I mange politidistrikt har loven knapt blitt håndhevet. Likevel virker den.

Sexkjøpsloven ble i 2014 evaluert av Vista Analyse.  Rapporten var forbilledlig klar og slo ettertrykkelig fast at etter bare fem år hadde loven hatt effekt: Omfanget av prostitusjonshandelen hadde minsket, med både færre prostituerte og færre kunder som resultat. Det fantes ingen indikasjoner på økt vold mot prostituerte, og de mente at prostituertes forhandlingsposisjon var styrket overfor kundene, ved at slemme, voldelige og ufine horekunder lettere kunne anmeldes. Sist, men ikke minst: Loven har påvirket folks holdninger, spesielt blant unge menn, til å bli mer negative til sexkjøp.

Ideelt sett skal lover være et uttrykk for «alminnelig rettsoppfatning», en oppsummering av et samfunns moral og maktforhold. Men mange lover, som for eksempel røykeloven, veitrafikkloven, og altså sexkjøpsloven, er også tenkt å ha en normskapende effekt, Ingen har hevdet eller trodd at sexkjøpsloven med et trylleslag skulle stanse all prostitusjon.  Men vi har hevdet at en lov om prostitusjon som har et innebygget maktperspektiv, basert på en erkjennelse av de ulike maktforholdene mellom de som er utsatt for prostitusjon og menn som ønsker å kjøpe sex, vil redusere prostitusjonshandlene. trafficking av kvinner over landegrensene spesielt. Og at en slik lov vil fungere normsettende som signal om at kjøp av kvinner ikke er akseptert.

Manglende ressurser til exitprogram, oppholdstillatelse for trafficking-ofre, som gjør kvinner mer utsatt for såkalt «re-trafficking», og instrukser og prioriteringer for politiet, handler om manglende politisk vilje, både fra regjering og storting.

Etter ti år med sexkjøpslov, er det på tide å bli ferdig med å diskutere for og mot sexkjøpsloven, men konsentrere oss om å håndheve den ved å bøtelegge horekunder, og samtidig styrke innsatsen overfor de som er utsatt for prostitusjon.

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen, og på Kvinnegruppa Ottars nettside

Kvinneorganisasjonene har kjempet i tiår for å kriminalisere de som driver sex-industrien,
nemlig kjøperne.

Venezuela – Eva Bartlett besøker vanlige folk, Trump fortsetter å true befolkningen.

Journalisten Eva Bartlett som nylig var i Oslo og holdt innlegg på Mot Dag-konferansen om sine møter med vanlige folk i Syria, er nå i Venezuela og besøker vanlige arbeidere for å formidle deres perspektiv. Det er arbeiderklassen som lider som konsekvens av den økonomiske krigen mot landet, men det er overklassen som klager, demonstrerer og går inn for militær og annen invasjon av USA.

«Det er ikke noen humanitær krise her i Venezuela, men vi er utsatt for en økonomisk blokade.»
» Dette er psykologisk og økonomisk krig mot oss.»

Samtidig som disse kvinnene forteller om hverdagen under den USA-ledede blokaden fortsetter Donal trump og hans klan å true den venezuelanske befolkningen. Russland kom USA i forkjøpet og har både soldater og avskrekkende våpen på plass i Venezuela for å hjelpe til å beskytte landet fra det notorisk aggressive USA.


Vår lille verden

Det er svært lite av det som skjer i verden vi får vite om gjennom norske og vestlige medier. Å tro at en har oversikten over hva som skjer ved å belage seg på informasjon fra Dagsrevyen, TV2-nyhetene, CNN, BBC og avisene er som å kikke inn i et akvarium med et svært begrenset antall arter og tro at en kjenner havet.
En kan få inntrykk av at noen saker er bredt dekket, men det er ikke sant. Det er et smalt utvalg, og det er en ensidig perspektiv. Et eksempel er krigen mot Syria.

Jeg vet ikke hvor mange mennesker jeg har møtt som tror Syria er en konflikt, ikke et land, eller som tror at hele landet ligger i ruiner og at det knapt er noen mennesker i igjen der.
Pressen har holdt syrere usynlige siden 2011, har aldri snakket med folkevalgte myndigheter, har kun presentert krigsherrenes perspektiver og løyet om at det er en borgerkrig som rammet landet. Ennå har «faktabokser» det som påstand.
Løgnene i pressen var grunnen til at jeg reiste til Syria i 2017 og tilbake igjen i fjor. Jeg visste jo at de løy, men jeg ville bringe tilbake mine egne øyenvitneskildringer, bilder og intervjuer.

Det skjer mye i verden, store kongresser vi aldri får vite om, demonstrasjoner, ekte folkeopprør som i Frankrike blir dysset ned, mens falske «fargerevolusjoner» blir dekket som om de var ekte. På steigan.no dekkes disse på en helt annen måte enn i massemediene.
Jeg håper flere nordmenn begynner å lese steigan.no, der er det virkelig mange saker som tar for seg ting de store mediene aldri skriver om, men også perspektiver de ikke gir spalteplass. Du hadde ikke visst om at det har vært enorme demonstrasjoner i Jemen om du ikke leste steigan.no.

En del av kjempedemonstrasjonen i Sana’a. Foto: Krar Al-Moayed

I tillegg – les utenlandske, ikke-vestlige medier, uavhengige nettaviser, blogger og kanaler. Det skjer så mye positivt i Syria, og landet står skulder til skulder med Palestina og Jemen. Men slikt får vi ikke vite om i norske massemedier.

Stor konferanse i Damaskus

«Yemeni Day of Steadfastness«

Jemens ambassade i Syria organiserte denne uken et stort arrangement for å markere «Yemeni Day of Steadfastness» «Jemens standhaftighetsdag» i samarbeid med flere partier, organisasjoner og syriske og palestinske føderasjoner.

Ambassadørene for en rekke land, representanter for de palestinske fraksjonene, studenter fra flere arabiske land og medier, menneskerettighetsaktivister og sosiale personligheter deltok.
Arrangementet ble innledet ved å hedre ofrene og deres sjel og med fremføring av nasjonalsangene til Jemen, Syria og Palestina.

Jemens ambassadør Nayef Al-Gans undertreket at selv om deler av landet er okkupert er ikke det jemenittiske folket beseiret eller kampen avsluttet. «Så lenge det er folk som står imot invasjonen og forsvarer landet sitt og folket, vil angriperne bare lide enda mer nederlag og tap.» sa han.

Jeg kan ikke se at norsk presse har sitert noen myndighetspersoner eller vanlige sivile fra Jemen, akkurat som de ikke vier noen plass til folkevalgte venezuelanske representanter, eller syriske folkevalgte representanter.

Det er derfor den uavhengige journalistikken er så viktig. Og den teller, det viser den enorme innsatsen for å sensurere oss. De som til nå har hatt stålkontroll på hva vi skal ha lov til å vite taper. Det ble bekreftet da det glapp ut av munnen på tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.» Hun savner de «gode gamle dager» da alle kunne marsjere i takt.

US State Department vil ha journalister til å lyve om Venezuela og Oslo Freedom Forum er med i bildet.

En talsmann for US State Department klager over at ikke journalister kaller Juan Guaido, mannen USA har utnevnt til «interimpresident» for Venezuelas, men omtaler ham som opposisjonsleder eller selverklært president.
Det viser seg at
Talspersoner for State Department holder redegjørelser for pressen og samlingen av pinlige øyeblikk med åpenbare løgner er lang.

En av de få som tar til motmæle er Jimmy Dore og seniorreporter for AP Matt Lee.
I denne sendingen viser Jimmy Dore en episode der Lee konfronterer State Department. Det pinlige øyeblikket der talspersonen tas i løgn er ubetalelig.

Dore tar også opp den merkelige figuren med det norskklignende navnet «Thor Halvorsen», men faktisk heter Thor Leonardo Halvorssen Mendoza som står bak organisasjonen «Oslo Freedom Forum«.

Halvorsen Mendoza er venezuelansk, etter eget utsagn norsk statsborger, en selverklært Putin-hater og er i tillegg fetteren til Juan Guaido. Hvordan ble Mendoza norsk statsborger? Farfaren hans skal ha vært norsk, men både han og foreldrene hans er født i Venezuela. Så på hvilket grunnlag har denne personen fått norsk pass?

Oslo Freedom Forum har ingenting med Oslo å gjøre. Oslo Freedom Forum driftes av skinnorganisasjonen «Human Rights Foundation» som riktignok styres av en nordmann. Per Elvestuen, er en slags internasjonal «mr.fix-it»-mann og bror til Ola Elvestuen (V), men dette er ikke en norsk organisasjonen. Human Rights Foundation er et grelt eksempel på hvordan man kan bare finne på et navn og få et skinn av troverdighet, men om man går organisasjonen nærmere etter i sømmene finner vi noe ganske annet enn det de utgir seg for å være. Oslo Freedom Forum har hatt samarbeid med og invitert terrorister som Raed Fares og White Helmets.
Hvordan disse har fått visum til Norge er verdt en sak i seg selv.

En annen sak er å finne ut om Oslo Freedom Forum, som altså ser ut til å være aktive i regimeskifteovergrepet mot Venezuela fremdeles får offentlige midler. I artikkelen «Gir millioner til sine egne» (2010) satte Klassekampen søkelys på den tette koblingen mellom Venstre som var pådrivere for at Oslo Freedom Forum skulle få penger fra Oslo Kommune, men også andre fremtredende politiker som Kristin Clemet er med på dette. Alle de andre omtalte politikerne forsøker også å bagatellisere sine tette bånd til denne neo-conorganisasjonen.
Vi er bare en av mange samarbeidspartnere for Oslo Freedom Forum. Vi bidrar med arbeidskraft, kontor, telefon og liknende praktiske ting, sa Clemet til Klassekampen.

Sanner (H) er bare én av mange begeistrede norske politikere som «digger» Oslo Freedom Forum – et navn som på ingen måte beskriver organisasjonens egentlige virke.

Oslo Freedom Forum er tilbake med nytt arrangement i mai i år.

Jimmy Dore dro til Oslo på konferansen i 2018 for å dekke den, men ble raskt klar over hva denne organisasjonen egentlig handler om.

Oslopolitiet henla 55.448 saker i 2018, men vil etterforske dine indre følelser.

Politiet henla 55.448 saker bare i Oslo i fjor. I 3337 av sakene var den mistenkte gjerningspersonen kjent, men politiet henla sakene på grunn av manglende kapasitet. 337 voldssaker, 437 narkotikasaker, 13 sedelighetssaker – alle med kjent gjerningsperson – er blant de 3337 sakene som er henlagt på grunn av kapasitetsproblemer.

Budskapet kan ikke sies tydeligere: «Kjør i vei, forbrytelser er vi ikke så opptatt av, vi har annet å drive med!»

Og «annet», det kan være å ta deg om du sier eller mener noe som en annen føler seg krenket over, da kommer politiet mannsterke!

Politet skal nå sette alle kluter inn mot? Følelsene dine. Det er nemlig ikke lov å hate noen, og i alle fall ikke gi uttrykk for det.
Men hva er hat egentlig, og hvordan kan en annen enn du selv vite hva du føler?
Det er ikke hva du sier eller hvordan du sier det, det er hva andre føler om det du sier, eller måten du sier det på som avgjør forbrytelsens alvorlighetsgrad. Eller hva de mener å fornemme av holdninger eller følelser i deg.

Politiets kunngjøring bør vekke oppsikt

Politiet går ut med oppfordring til publikum:

«Politiet ønsker tips om diskriminerende og hatefulle ytringer som blir publisert eller delt på internett. «
«En diskriminerende eller hatefull ytring er å true eller håne noen.
Ytringen kan også fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen. Dette kan skje på grunn av en persons etniske opprinnelse, for eksempel hudfarge eller språk. En annen grunn kan være en persons religion eller livssyn. En tredje grunn er seksuell orientering. En fjerde grunn er nedsatt funksjonsevne. Disse fire gruppene har rett på vern etter 
straffeloven § 185«

Det er altså ikke bare hva du sier, men du er også ansvarlig om det du sier kan få noen andre til å føle hat eller forakt.

«I tillegg ønsker politiet tips om diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noen på bakgrunn av en persons kjønn, alder, yrke, politiske sympatier, interesser, tilhørighet, yrke, bosted eller sosial status.

Disse gruppene vernes ikke av straffeloven § 185, men kan knyttes til andre straffebud i straffeloven. Et eksempel er 
§ 266 hensynsløs atferd.

Ser du at noen blir utsatt for dette? Da kan du tipse oss. Er dette noe som skjer med deg? Da anbefaler vi at du tar kontakt med lokalt politi. Du kan også anmelde forholdet hos dem.

Hvilket rettslig grunnlag har du?
Diskriminerende og hatefulle ytringer reguleres overordnet av ytringsfriheten nedfelt i 
Grunnloven § 100.

Flere norske lover setter grenser for ytringsfriheten. Eksempler på dette er straffeloven, arbeidsmiljøloven og diskrimineringslovgivningen.

Siste avsnitt er det verdt å merke seg:
«Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Vi kan derfor ikke beskrive dem generelt her.»

Målrettet lovgivning
I flere amerikanske delstater og både i Storbrittania og Frankrike er det intens aktivitet for å sidestille motstandsytringer eller kritikk mot forbrytelsene til Israel eller personer som driver sionistisk politikk med antisemittisme slik at dette kan gi grunnlag for rettslig forfølgelse. I Frankrike er forfatter og debattant Alain Soral dømt og straffet for sine meninger. Han er en av de få som tar til orde mot den ekstremistiske sionistiske fløyen i det franske samfunnet. Han stiller det «forbudte» spørsmålet om hvor lojaliteten ligger – i Frankrike eller til Israel?
Etter at lederen for den mektige CRIF og en rekke fremtredende jødiske franskmenn, en god del med dobbelt statsborgerskap i Israel, har gått ut og angrepet de gule vestene for å være «antisemitter» , ønsker å forby dem, sier Soral. «Det er ikke de gule vestene som skal bevise at de ikke er antisemitter, det er den jødiske fløyen som må avklare om de er med eller mot folket.»

Kan man forby følelser?
Men skal det være forbudt å hate? Og, er det lov å hate visse grupper, personer, adferder, men ikke andre? Vi har allerede lover mot diskriminering, trusler, oppfordring til vold mot personer. Her finnes altså lover om «hatkriminalitet», det vil si at dersom en person er voldelig mot en person på bakgrunn av legningen til vedkommende regnes dette som en mer alvorlig forbrytelse, selv om handlingen og konsekvensene er de samme som i en annen «vanlig» legemsfornærmelse.

«En diskriminerende eller hatefull ytring er å true eller håne noen.»
heter det i meldingen fra politiet. Det kan bety at dersom noen f eks gjør narr av utseendet til en politiker så skal vedkommende kunne straffes for dette.

Transaktivister vil at også deres «kategori» skal omfattes av «hat»-lovgivningen. Med andre ord, om det står en naken mann foran meg og jeg kaller han for en mann, men han insisterer på at han er en kvinne og jeg nekter å gå med på det, skal jeg kunne tiltales som utøver av hat eller hån.


Politiavhør etter limerick
I Storbrittania har flere personer blitt innkalt til avhør hos politiet på bakgrunn av ytringer, for eksempel om at personer med penis ikke kan være en kvinne. Harry Miller delte en limerick på Twitter og ble kalt inn til politiavhør.

Limericken som Miller hadde retweeted som stilte spørsmål ved om såkalte transkvinner er kvinner. Teksten inneholdt utsagnet «Dine bryster er laget av silikon, din vagina går ingen steder.» Dette er beskrivelse av sannheten.
Politiet måtte medgi at det ikke var begått noen forbrytelse som sådan, men hendelsen ble likevel registrert som en hathendelse og mannen som hadde klaget inn limericken blir i rapporten omtalt som «offer».

Politimannen belærte Miller: «Jeg har vært på kurs og det du trenger å forstå er at du kan få et foster med en kvinnelig hjerne som utvikler mannlige kroppsdeler, og det er en transseksuell person.» Det er usant.

Firebarnsfaren ble gjort oppmerksom på etterforskningen mot ham fra medarbeidere i bedriften hans etter at disse hadde blitt kontaktet av politiet da de ønsket å komme i kontakt med ham.
Mannen som hadde klaget på tweeten hadde klart å spore opp Millers arbeidssted, til tross for at det ikke var oppgitt noen opplysninger om hverken hans fulle identitet eller arbeidssted på hans Twitterkonto.
Klagen innlevert til politiet hevdet også at Millers arbeidssted var «utrygt» for transpersoner på grunn av Millers kommentarer på sosiale medier.

Twitter driver tanke- og meningssensur – skal politiet drive med det samme?
Twitter er en av de sosiale mediene som driver hardest klappjakt på alle som ikke aksepterer transideologien. Svært mange som protesterer mot idéen om at menn kan «bli» kvinner har fått kontoen sin blokkert. Selv faktiske transpersoner som Jenn Smith og Miranda Yardley er blokkert fra Twitter. De er altså transpersoner, såkalt «non gender conforming», det vil si at de bruker klær, sminke, hårstil tradisjonelt forbeholdt kvinner, men de er begge tydelige på at de er menn. «Born male, thus always male» som Smith hadde på sin Twitterkonto. Det er nesten ingen plattformer igjen for de som protesterer mot den aggressive transideologien som spesielt den såkalte venstresiden er pådrivere for.
Det er snart kun tenketanker på høyresiden og religiøse kanaler som lar meningsmangfoldet slippe til om dette fenomenet.

Jenn Smith og Miranda Yardley er menn. Da aksepteres de ikke av transaktivister eller Twitter. Hadde de krevd å bli kalt kvinner hadde de vært akseptert.


Stevner Twitter
En av dem er journalisten Megan Murphy som har stevnet Twitter.
De anklager henne for «hatytringer», men stevningen fra Murphy viser at Twitter lyver for å fremme en bestemt politisk agenda og beskytte pedofile.
Mannen som Murphy omtalte fantaserer om å «hjelpe småpiker med å sette inn tamponger», henger inne på dametoaletter i vente på at piker skal komme inn. Denne personen blir av en eller merkelig grunn beskyttet i den grad at bare å nevne navnet hans gjør at folk blir blokkert.

Jeg har også vær utestengt fra Twitter siden 25.januar. Kontoen min er synlig for andre, men jeg har ikke tilgang til den. Her er «forbrytelsen» min:

Jeg har benyttet meg at klagemuligheten til Twitter, men har etter én måned ikke fått svar.