Vaksinene skaper nye dollarmilliardærer

0
Stéphane Bancel, (innfelt), toppsjef i Moderna, er blant de nye dollarmilliardærene.

Covid-19-vaksinene har allerede skapt minst ni dollarmilliardærer fordi aksjene til selskapene som har utviklet dem har gått til himmels. Dette skriver CNN på sine nettsider. De som topper lista blant de nye milliardærene er Stéphane Bancel, toppsjef i Moderna og Ugur Sahin, toppsjef i BioNTech, som begge nå har en aksjeformue på 4 milliarder dollar ifølge en analyse som er gjort av People’s Vaccine Alliance, ei kampanjegruppe som omfatter Oxfam, UNAIDS, Global Justice Now og Amnesty International.

De nye dollarmilliardærene fra vaksineindustrien er:

  1. Stéphane Bancel -Modernas toppsjef ($4.3 milliarder )
  2. Ugur Sahin, CEO medgrunnlegger av BioNTech ( $4 milliarder)
  3. Timothy Springer – immunologog og grunnleggende investor i Moderna ( $2.2 milliarder)
  4. Noubar Afeyan – Modernas styreleder ( $1.9 milliarder)
  5. Juan Lopez-Belmonte–styreleder i ROVI, et selskap som pakker og distribuerer Moderna vaksinen ( $1.8 milliarder)
  6. Robert Langer – vitenskapsmann og grunnleggende investor i Moderna ( $1.6 milliarder)
  7. Zhu Tao medgrunnlegger og seniorforsker i CanSino Biologics ( $1.3 milliarder)
  8. QiuDongxu, medgrunnlegger nestleder i styret i CanSino Biologics ( $1.2 milliarder)
  9. Mao Huinhoa, også medgrunnlegger nestleder i styret i CanSino Biologics ( $1 milliard)

Modernas aksjekurser har økt 700% siden februar 2020, mens aksjene i BioNTech har økt 600%. CanSino Biologics’ aksjeverdi er gått opp med 440%. De ni milliardærene har en samlet formue på 19,3 milliarder, et beløp som ville ha kunnet skaffe vaksiner til 780 millioner mennesker i fattige land, sier kritikerne.

Dette forsterker inntrykker av koronakrisa som klassekamp der ikke bare do som var de rikeste dollarmilliardærene på forhånd har økt sine formuer med gigantbeløp, men der de eksperimentelle vaksinene også har skapt et nytt sjikt med folk som er rekruttert inn i klassen av dollarmilliardærer. Dette skjer samtidig med at lockdownpolitikken har gjort hundrevis av millioner mennesker svært mye fattigere.

«Disse milliardærene er det menneskelige ansiktet til den enorme fortjenesten mange farmasøytiske selskaper har skapt på grunn av monopolet de har på disse vaksinene,» sa Anne Marriott, Oxfams helsepolitiske leder, i en uttalelse. «Disse vaksinene ble finansiert av offentlige penger og burde først og fremst være et globalt offentlig gode, ikke en privat profittmulighet,» la hun til.

Transparency International: – Dårlig innsyn i vaksineindustriens handlinger

En rapport fra Transparency International avslører et mønster med dårlig gjennomsiktighet og en urovekkende trend fra regjeringer som sensurerer nøkkelopplysninger om sine bestillinger fra legemiddelfirmaer.

For Whose Benefit? Til fordel for hvem? er en grundig studie av utvikling og salg av verdens 20 fremste COVID-19-vaksiner, inkludert de som er utviklet av AstraZeneca, Moderna og Pfizer / BioNTech.

Gjennom detaljert analyse av kliniske forsøksdata og nesten 200 kontrakter for vaksinesalg fram til mars 2021, avslører rapporten et mønster med dårlig gjennomsiktighet og en urovekkende trend fra regjeringer som sensurerer viktige detaljer i sine bestillinger fra legemiddelfirmaer.

Analysen av 183 kontrakter for 12 forskjellige COVID-19-vaksiner avslører at bare 7 prosent av vaksinekontrakter mellom utviklere og myndigheter ble publisert gjennom offisielle kanaler. Bare en kontrakt (0,5 prosent) ble publisert uten utelatelser. De fleste har hele sider med strykninger som tilslører kritisk informasjon av offentlig interesse.

Men det også føyes til at det heller ikke har vært åpenhet om hvordan alle de offentlige milliardene som er pøst inn av skattebetaleres penger er blitt av.

2. mai 2020 gikk en en håndfull europeiske ledere ut med en erklæring som var undertegnet av Italias daværende statsminister Giuseppe Conte, Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, president i Det europeiske råd Charles Michel, EU-president Ursula von der Leyen og Norges statsminister Erna Solberg. Der heter det at de sammen vil ta et initiativ for å skaffe 7,5 milliarder euro for å utvikle en vaksine mot covid-19.

Vaksineprodusenten Pfizer regner med å omsette covid-19 vaksiner for 15 milliarder dollar, eller omtrent 130 milliarder kroner, i 2021 meldte selskapet i februar 2021.

«De vanlige mistenkte» Vanguard, State Street og BlackRock er blant de seks største eierne av Pfizer, og Oljefondet er inne blant de ti største eierne. Pfizer samarbeider tett med vaksinealliansen Gavi og Bill & Melinda Gates Foundation. Norge har gitt milliarder til Cepi som igjen er partner med GSK, Merck, Johnson & Johnson, Pfizer, Sanofi og Takeda. Det er en stor havresekk, men så er det da også mange bukker til å passe på den.

Pfizer er blant de selskapene som bruker mest penger i USA på lobbying overfor Kongressen, det vil si bestikker Kongress-medlemmer. Og svingdørspolitikken mellom det offentlige og selskapet fungerer også slik den skal: I 2019 gikk toppsjefen for FDA, altså den offentlige etaten som kontrollerer vaksineindustrien i USA, Scott Gottlieb, av, og gikk inn i direksjonen for Pfizer.

En forretningsadvokat som ønsker å være anonym sier til steigan.no at avtalen mellom Cepi og Norge er under enhver kritikk når det gjelder kontroll og gjennomsiktighet.

Samtidig har de rikeste blant dollarmilliardærene investert tungt i å skaffe seg lydige medier og journalister som sørger for at offentligheten får vite minst mulig om det spillet de driver:

Les: Kjøper seg lydige medier: Bill og Melinda Gates Foundation ga hundrevis av millioner til BBC

Journaliststudie: Bill Gates gir store beløp til mediene og får spesialbehandling tilbake

Hvor mange norske journalister får støtte fra Bill Gates?

Forrige artikkelWall Street har tatt stadig sterkere kontroll over Schibsted
Neste artikkelItalia: Stadig flere vaksinerte tester positivt for covid-19
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).