Hvilke verdier ønsker NRK å dyrke?

NRKs Verdibørsen inneholdt 15. november en helt ukritisk koseprat med konvertitten Pål Salahdin Refsdal som helt uhindra fikk lov til å reklamere for den nye boka si og påstå at Al Qaeda-terrorister han har tilbragt åpenbart hyggelige stunder med er «svært tilbakeholdne med å angripe sivile». Vi snakker altså om den samme terrorgruppa som skal ha stått bak 911 hvor det ble drept ca 3000 sivile.

Kampsang for drap

Kampsangen fra 0:56 i programmet oppfordrer til drap på alawitter og kristne. Det er altså «poesien» Refsdal snakker så pent om rett etterpå.

Refsdal påstår også at Vesten ikke har «handlet» i Syria (mens Vesten i virkeligheten har ført krig mot Syria siden 2011), at syriske myndigheter har brukt kjemiske våpen og at 90 % av drapene på sivile i Syria blir begått av myndighetene, fortsatt uten oppfølgende spørsmål fra Jostein Gjertsen, et av NRKs mange mikrofonstativer. Og det er ikke første gang NRK lar Refsdal få breie og briske seg.

Hva blir det neste, at NRK lar nazister få prate om hvor hyggelig de har det hver gang de møtes?

Sikkert er det i alle fall at NRK aldri har tillatt at tilhengere av det sekulære og populære «regimet» i Syria får prate uhindra. For fortielse og diskreditering av disse er det som må til for å lure det norske folk til å akseptere USA/NATO/Norges og NRKs krigføring mot Syria, et folk som imidlertid ikke lenger lar seg lure av NRK og de andre NATO-medienes propaganda.

Det med kjemiske våpen er i beste fall en halvsannhet. For det finnes til og med (minst) en terrorgruppe som for lengst har innrømmet bruk av slike våpen: Jaysh al-Islam, som dessuten regjerte i det området som hevdes å ha blitt rammet av et kjemisk angrep i april 2018. “On April 8, 2016, a spokesman for the rebel group admitted that “forbidden” weapons had been used against Kurdish militia and civilians in Aleppo».

Men ikke nok med det, også USAs utenriksdepartement har innrømmet at terrorgrupper i Syria har brukt kjemiske våpen, ved å advare mot å reise til Syria nettopp på grunn av den faren. «Tactics of ISIS, Hayat Tahrir al-Sham, and other violent extremist groups include the use of suicide bombers, kidnapping, small and heavy arms, improvised explosive devices, and chemical weapons». Her lå reiserådet før det ble slettet: Her link til en artikkel som bl.a. inneholder skjermdump av reiserådet som ble slettet.

Åpenbart partisk

Påstanden 90 % stammer fra en åpenbar partisk organisasjon, Syrian Network for Human Rights, som roper på regimeskifte og invasjon. SNHR er en av grunnene til at FN ga opp å holde oversikt over antall drepte i krigen, da tallene fra de forskjellige «tellekorpsene» sprikte i alle retninger. Tallene ble mao brukt som en del av propagandakrigen.

Refsdal hevdet videre at han ikke vet hva slags samfunn disse jihadistopprørerne ønsker seg. Men det bør i alle fall han, konvertitten, vite: sharialover med steining, pisking, halshogging av vantro osv. Så hvorfor i all verden tier han om det? Og hvorfor gravde ikke Gjertsen mer i det spørsmålet?

Det Thomas Hegghammer (introdusert som «en av verdens mest kjente og respekterte eksperter på terrorisme og voldelig islamisme») sa etterpå er mer objektivt og beskrivende, men det fungerer i denne settingen som aksept og godkjennelse av hva Refsdal sa. Sandpåstrøing.

Altså: jeg tviler ikke på Hegghammers ekspertise og at terroristene er glade i poesi osv, som både Refsdahl og Hegghammer påpeker. Men hvorfor skulle de ikke være glade i poesi? Og hvorfor er det akkurat Al Qaeda NRK ufarliggjør på denne måten? Hvorfor ikke eksempelvis Ku Klux Klan eller Vigrid? Det må være fordi Al Qaeda er på NRK/NATO/Norges side i krigen mot Syria, Iran og Russland. Jeg ser ingen annen forklaring.

Til slutt utdrag av Dagbladets anmeldelse:   «når man leser denne boka, blir identifiseringen med trosfeller ganske så tydelig. Det ser man også når forfatteren sjøl flere ganger bruker «bror» og «brødre» om geriljasoldatene han er sammen med. Når de dør, er de heller ikke ofre, men alltid «martyrer»……Han har også en tendens til å være apologetisk. Nusrafronten som nå har byttet navn og inngår i gruppa Hay’at Tahrir al-Sham, står på verstinglista hos Amnesty International og Human Rights Watch, men det skulle man ikke tro når man leser denne boka. Jeg synes også Refsdal begår en av journalistikkens store feil når han blir med en lokal «justisminister» til et fengsel i Idlib og uten motforestillinger synes å godta fangenes utsagn om hvor bra de har det».