Natos Libyakrig: Først ødelegger vi landet, deretter dreper vi lederen. Til sist stjeler vi pengene.

2
Sirte ble redusert til en grushaug gjennom NATOs humanitære krig (Der Spigel)

Av Manlio Dinucci.

Etter at Emmanuel Macron mislyktes med å løse Libya-krisen, så er det nå Guiseppe Contes tur til å prøve. Det stemmer at Roma er et bedre sted enn Paris til å løse dette, siden de har støtte fra Det Hvite Hus.


Denne artikkelen av Manlio Dinucci ble først publisert i den italienske avisa Il Manifesto. Oversatt til norsk fra engelsk av Ingunn Kvil Gamst og publisert i Derimot.no.


Men det er liten sjanse til at det kan bli noen framgang siden disse «snille gudmødrene» faktisk er de samme som de store stygge ulvene som nylig fortærte Libya.

En nymåne (et symbol for Islam) designet som en stilisert jord-halvkule, flankert av en stjerne og ordene «For/med Libya» representerer en verden som nå «ønsker å være på Libyas side». Dette er logoen til «Konferanse for Libya», organisert av den italienske regjeringen. Italias trefargete flagg er plassert nedenfor bildet av halvmånen og den halve jordkloden.

Denne internasjonale konferansen fant sted den 12. og 13. november i Palermo på øya Sicilia. For syv år siden var dette hovedbasen der NATO, under kommando av USA, startet krigen for å ødelegge staten Libya.

Krigen var forberedt ved å finansiere og bevæpne visse stammeområder og islamistgrupper i Libya som var fiendtlige til regjeringen i Tripoli. De skulle infiltrere landets spesialstyrker. Blant  disse gruppene var det tusenvis av kommandostyrker fra Qatar, kamuflert som «libyske opprørere».

Så, i mars 2011 startet USA og NATO angrepet – og det varte i sju måneder. Det ble gjennomført 30 000 flyvninger. 10 000 av angrepsturer, og de brukte mer enn 40 000 bomber og raketter.

Italia tok også del i denne krigen, med støtte fra politiske grupper både fra høyre- og venstresiden. Ikke bare brukte Italia sin flystyrke og sin marine, men de tilbød også USA og NATO bruk av sju flybaser – Trapani, Sigonella, Pantelleria, Goia del Colle, Amendola, Decimomannu og Aviano.

Havnebyen Sirte før og etter NATOs «frigjøring»

Med denne krigen i 2011 knuste NATO staten Libya som ligger på sørkysten av Middelhavet, rett mot Italia. Dette var en stat som hadde oppnådd – riktignok med visse bemerkelsesverdige indre  variasjoner – «et høyt nivå av økonomisk vekst og menneskelig utvikling» (noe Verdensbanken erklærte i 2010). «Landet er overlegent de andre afrikanske landene».

Beviset på dette er nesten to millioner immigranter, de fleste av dem afrikanere. De hadde funnet arbeid i Libya. Samtidig hadde Libya gjort det mulig å utvikle andre deler av Afrika ved å bruke sin egen suverene statskasse. De var også interessert i å utvikle en egen afrikansk valuta.

E-postene fra USAs utenriksminister Hillary Clinton beviser at USA og Frankrike kom til enighet om å blokkere dette, uansett hva det ville koste, Gaddafis plan var å få til en afrikansk valuta, som skulle være et alternativ til dollar og CFA-francen som var innført av Frankrike i 14 tidligere franske kolonier.

Etter ødeleggelsen av staten Libya og mordet på Gaddafi fulgte en kaotisk situasjon. Det oppsto fæle kamper, både inne i Libya og internasjonalt, for å fordele krigsbyttet – de enorme olje- og naturgass-reservene og  de enorme undergrunns vannkildene i den nubiske ørkenen – dette hvite gullet. Vannet vil i framtiden være mer verdt enn «det svarte gullet». Det libyske territoriet i seg selv er av stor geostrategisk betydning.

Landets suverene statskasse på rundt 150 milliarder dollar hadde den libyske staten investert i utlandet. Disse midlene ble «frosset» i 2011 i de viktigste europeiske og amerikanske bankene – eller med andre ord – stjålet.

For eksempel – av de 16 milliarder euro av libysk verdi som ble blokkert av Euroclear Bank i Belgia og Luxemburg har mer enn 10 milliarder forsvunnet. «Siden 2013», sier RTBF (Radio Television Francophone Belge) så har «hundrevis av millioner euro, tatt fra diss midlene, blitt sendt til Libya for å finansiere borgerkrigen som har ført til en alvorlig migrant-krise».

Mange afrikanske immigranter i Libya har blitt fengslet og torturert av islamistiske militser. Nå som landet er i hendene på menneskehandlere og internasjonale manipulatorer, er Libya blitt hovedlandet for transitt for en kaotisk migrantflom, som hvert år, i Middelhavet, fører til flere ofre enn NATO-bombene gjorde i 2011.

Vi kan ikke tie stille – noe til og med de som organiserte møtet i Palermo gjorde. Sannheten er at opphavet til denne menneskelige tragedien er kriger satt i gang av USA og NATO – kriger som for sju år siden ødela et helt land i Afrika.

 

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

 

Les om Libya-krigen på steigan.no.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Slangen Slangen says:

    Norges deltaking i Libyakrigen er ein krigsforbrytelse.

    Nokre år etter Irakkrigen hadde Tony Blair 50 mill.pund på konto.

    Stoltenbergs oppførsel dei siste åra minner om ein korrupt manns.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere