oss 150 kroner!
Kan den bli en avgjørende faktor i den nye kalde krigen mellom Kina og USA?
Hele det sørlige Afrika vil sannsynligvis havne innenfor USAs «interessesfære» og bli råvarebasen for den USA-ledede «globale Vestens» økonomiske konkurranse med Kina, drevet fram av «den fjerde industrielle revolusjonen».
Opptakten til det siste mellomvalget i USA dominerte det internasjonale nyhetsbildet. Derfor gikk det trolig mange vanlige observatører hus forbi at Angola og Tanzania i slutten av oktober kunngjorde at de var blitt enige om å gå i spissen for å etablere en jernbaneforbindelse mellom to hav gjennom det sørlige Afrika. Angolas Benguela-jernbane, som USA nå regner som en del av det landet kaller Lobito-korridoren, skal knyttes sammen med den kinesiskbygde Tanzania–Zambia-jernbanen (TAZARA) fra 1970-tallet gjennom Zambia og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Dermed skal denne visjonen virkeliggjøres.
Selv om regional økonomisk integrasjon alltid er positivt, og dette tiltaket kan bidra til større velstand for de i stor grad fattige befolkningene i de fire landene dersom det forvaltes på riktig måte, vil den viktigste konsekvensen sannsynligvis være at USAs geopolitiske innflytelse blir ytterligere befestet. USAs innflytelse over Angola, DR Kongo og Zambia har økt de siste årene. Sistnevnte land undertegnet endelig en lenge omdiskutert og kontroversiell helseavtale med USA i forrige måned. Forholdet til Tanzania er også i ferd med å bedre seg, etter å ha vært anstrengt det siste året.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herTrump 2.0 gjennomfører en «strategi for å nekte tilgang» (Strategy of Denial), som har som mål å hindre Kina i å få tilgang til ressursene og markedene landet trenger for å opprettholde sin utvikling som supermakt. I det sørlige Afrika ønsker USA å fortrenge Kina fra landets dominerende posisjon i mineralindustrien i DR Kongo. Denne omfatter blant annet mineraler som coltan og kobolt, som er uunnværlige for «den fjerde industrielle revolusjonen» (4IR). Det samme gjelder Kinas posisjon i kobberindustrien, både i DR Kongo og i nabolandet Zambia, som ikke har kystlinje.
Målet er å redusere Kinas kontroll over disse ressursene kraftig som en del av USAs politikk for økonomisk frikobling, en politikk Washington deretter vil kreve at landets partnere følger. Hensikten er å legge et strukturelt økonomisk press på Kina for å tvinge landet til å bøye seg for USAs krav om en skjev handelsavtale som vil institusjonalisere Kinas relativt underordnede status i den framvoksende verdensordenen. Dersom dette mislykkes, er USAs reserveplan å dele denne verdensordenen i to. Dette scenarioet er kjent som «Chimerica» eller «bi-multipolaritet».
Den uforholdsmessig store betydningen mineralindustrien i det sørlige Afrika – inkludert DR Kongo – har for den fjerde industrielle revolusjonen, har nylig gjort regionen til en økonomisk slagmark i den kinesisk-amerikanske delen av den nye kalde krigen. Slik situasjonen er nå, vinner USA terreng når det gjelder tilgang til disse ressursene, men foreløpig ikke på bekostning av Kina. I framtiden vil USA imidlertid sannsynligvis ty til en kombinasjon av «kreativt diplomati» og hybridkrigføring for å presse disse landene til å erstatte Kinas rolle i mineralindustrien med vestlige aktører.
Som det ble påpekt her, «mangler Kina både evnen og viljen til å håndheve tilbakebetaling av gjeld med militære midler, mens USAs kontroll over vestlige finansielle og juridiske institusjoner begrenser Kinas handlingsrom på disse områdene». Det samme gjelder internasjonal voldgift dersom landene ulovlig trekker seg fra kontrakter med Kina. Enkelt sagt ligger mineralressursene i det sørlige Afrika åpne for USA å sikre seg. Men Washington vil kanskje først sørge for at den sørafrikanske jernbanen mellom to hav (Southern African Bi-Oceanic Railway – SABOR) blir satt i drift, slik at importkostnadene kan reduseres før USA foretar et slikt maktpolitisk framstøt.
Med dette i tankene ser USA ut til å være i ferd med å forberede en politikk som i nær framtid skal presse Kina ut av mineralindustrien i det sørlige Afrika. Den nøyaktige tidsrammen er imidlertid ennå ikke klarlagt, ettersom den avhenger av når SABOR blir ferdigstilt, og muligens også av en påfølgende optimalisering av jernbanen for å redusere importkostnadene mest mulig.
Uansett vil hele det sørlige Afrika, med mindre det inntreffer en uforutsett og dramatisk hendelse, sannsynligvis havne innenfor USAs «interessesfære» og bli råvarebasen for den USA-ledede «globale Vestens» økonomiske konkurranse med Kina, drevet fram av den fjerde industrielle revolusjonen.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Andrew Korybko.
