Hjem Internasjonalt

Hyklersk og hult

0
«Hold opp å kalle det en krig», sier Francesca Albanese. «Det finnes ingen palestinsk hær, flåte eller flyvåpen bare sivile som slaktes, Israel utraderer et folk og stjeler deres land».

Den 9. november markeres hvert år. For å minne oss om hvor grusomme konsekvensene kan bli når hat mot grupper eller folkeslag får utvikle seg hemningsløs. Vi må ha øynene åpne og sørge for at det ikke skjer på ny, sies det. Jeg gremmes.

Kari Elisabet Svare.

«Når verden sover», heter Francesca Albaneses nye bok. Hun er FNs spesialoperatør og forkjemper for det palestinske folket, et ubetalt verv, som krever stort mot. Israel har aktive pressgrupper, som ikke bare sverte, straffer og motarbeider folk som henne, men og motarbeider FNs høyeste domstol.

I 1938 ble synagoger brent, butikker smadret, mennesker mishandlet og drept. Nå har drap og terrorisering av palestinere tatt helt av, over 70.000 palestinere myrdet de tre siste åra. Skoler, universiteter, sykehus, kulturelle bygg, hjem, veier, vann bombet. «Aldri mer» er tomme ord. Verden sover.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

«Det palestinske folkets rett til selvbestemmelse har blitt krenket gjennom flere tiår», skriver Albanese. «Undertrykkelsen er uten sidestykke». Mens noen går i fakkeltog for å markere gammel urett, utspiller det seg en systematisk utradering av befolkningen i Gaza samt en brutal eskalering på Vestbredden, uten at verden iverksetter tiltak slik vi er forpliktet til gjennom Folkemordkonvensjonen.

Det iskalde vinterregnet vasker bort telt, mens Israel fortsatt bomber sporadisk og mennesker skytes rett ned. Det er villet og bevisst. Palestinerne på Gazastripen har vært innesperret bak en mur sien 2007. Netanyahus vil ta militær kontroll over 70% av området. Målet er snart nådd. Arealet palestinerne har til rådighet skrumper, det meste ligger i ruiner, vann og jord er forurensa, butikker og virksomheter ødelagt. Det finnes ingen vei ut, ingen trygge steder. Israel holder igjen det meste av mat, nødhjelp og medisiner. Befolkningen strupes på fjerde året. Ren, skjær ondskapen utspiller seg mens verden sover.

Det palestinske folkets rett til selvbestemmelse har blitt krenket gjennom flere tiår. Allerede etter okkupasjonen av palestinsk og syrisk land i 1967 utstedte «Den Internasjonale Domstolen» en resolusjon om uttrekning, som ikke ble etterfulgt. Bygging av muren i Jerusalem, bosetting på okkupert grunn, kollektiv avstraffing, fengsling av mindreårige og bruk av tortur er brudd på både humanitær rett og folkeretten. I stedet for å etterfølge internasjonal lov, pådrar Israel seg stadig flere krigsforbrytelser og sanksjonerer Den internasjonale Domstolen etter beste evne. Palestinerne vet at FN ikke hjelper. At verden sover med åpne øyne.

Visst har jødene lidd mye, blitt forfulgt og gasset ihjel. Etter krigen var ikke de overlevende velkomne i Europa. De måtte dra annen steds hen, men det gir dem ingen rett til å påføre andre grusomheter.

Staten Israel forvrenger systematisk forestillingen av hva som er rettferdig og sant. Omskriver okkupert land til «omstridt» og beskriver seg selv som evige ofre omgitt av fiender de har rett til å forsvare seg mot.

«Hold opp å kalle det en krig», sier Francesca. «Det finnes ingen palestinsk hær, flåte eller flyvåpen bare sivile som slaktes, Israel utraderer et folk og stjeler deres land».

Både palestinere og folk som støtter deres sak motarbeides. Selv blir Francesca og andre kalt antisemitter og utsettes for hets, uthenging og straff. Er hun redd? «Selvfølgelig», svarer hun. «Ikke bare for meg, men barnet mitt og familien. Jeg mottar mange dødstrusler». Det koster å stå opp for rettferdighet. Hun har min fulle og hele respekt. For det er uutholdelig at verden sover.

Kari Elisabet Svare

Forrige artikkelDen sørafrikanske jernbanen mellom to hav