Konspirasjon og fake news

0
Av Kari Elisabet Svare.

Til tross for at Støre har fått bytta ut halve regjeringa på grunn av snusk og fanteri, glir verre handlinger oljeglatt utenom offentlige søkelys. At politikere lyver, er velkjent. Jeg finner det påfallende at bare meningsmotstandere av gjengs eller gyldig oppfatning, kalles konspirasjonsteoretikere, og kun teorier som avviker fra det herskende syn fake news.

Begrep som valgflesk og politisk spill har for lengst glidd inn i vokabularet. Sånn er det bare, sier folk og rister litt på hodet. Også mediene er medskyldige siden de videreformidler alt fra uriktigheter til direkte feil forestillinger.

De, som konspirerer, benytter falske budskap for å oppnå en skjult hensikt. Hvor er Faktisk.no når politikerne sprer falske fakta? Klarer de å gjennomskue finansakrobatenes bakenforliggende målsetting? Eller hvordan veltalende lobbyister, konsulenter og såkalte eksperter påvirker politiske prosesser og vedtak? Det burde ikke være konspiratorisk å kalle godt betalte påvirkningsagenter for det de er.

Politikerne lyver om langt mer alvorlige saker enn reiseregninger, aksjekjøp og plagiering. Hvem står for eksempel bak «Fornybar Norge» og vil ha oss til å tro at alt som kalles grønt og bærekraftig ikke bare er utmerket, men tvingende nødvendig i kampen for klodens klima. Når de falske påstandene avkles, kommer en kamp mot, ikke for levelige kår til syne.

Les: Fornybaradelen på Arendalsuka

«Konspirasjon», skriver Store Norske, «betyr sammensvergelse eller komplott». De som slutter seg sammen i dag er de bemidlede. Det er ikke én mektig person som skal overmannes, men massevis av småfolk uten påvirkningskraft, midler og makt. De, som tror at demokrati er synonymt med folkemakt fordi vi kan putte en seddel i urna hvert fjerde år, lar seg bedra. Og alle som opprettholder illusjonen, sprer fake news. Selv om de tror på sitt virkelighetsbilde og ikke lyver bevisst.

Tenk om politikerne kunne innrømme at Energiloven inngått i 1991 har ført til feilslått praksis? Ble de lurt? Til å tro det var en fordelaktig lovendring? Først i etterkant forstår de fleste at å gjøre et nasjonalt gode om til en børsregulert markedsvare, bare er gunstig for topper i kraftbransjen, strømspekulanter og den slags. For folk og næringsliv derimot er det omvendt.

Les: Energiloven – Torpedoen under arken har endelig eksplodert

Utenlandskabler skulle føre til noen øres prisøkning. At dette var en gedigen løgn, oppdaget vi etter at vedtaket var blitt realitet, og ingen er blitt ansvarliggjort. Vi har fått flere lærepenger, men tilliten til politikerne er fortsatt større enn den burde være.

Når lederne for LO og NHO påstår at situasjonen i Norge er prekær fordi kraftbehovet øker, er dette en sannhet med modifikasjoner eller en løgn der viktige faktorer er utelatt. Droppes kraftkrevende og unødig virksomhet, som datalagring og elektrifisering av oljeplattformer, har vi faktisk nok. Googles nye senter, som skal bygges i Skien, vil forbruke 5% av hele Norges strømforbruk. Det er mye! Og kan føre til en betydelig økning av strømprisene i Sør-Norge. «Mer lønnsomt enn skogdrift», kommenterte godseier Løvenskiold, som ikke vil si hva han fikk for tomta han har solgt til Google, et pengemektig konsern i verdensklasse. Det er ikke grønt med ufornuftig forvaltning av kraftressursene vi har. Å forringe naturressurser og bygge vilt i vei, vil vise seg å bli nok et feilsteg. Men først i framtida, når reversering er umulig.

Les: Sannheten om Google og Skien

Det at Norge trenger dobbelt så mye kraft for å unngå høye strømpriser er absolutt fake news. Voldsom kraftutbygging gir ikke billigere kraft. Jo mer som produseres, uansett kraftkilde, jo mer eksporteres, så lenge vi beholder dagens system. Det glemmer de å si og håper at jo oftere dette med kraftbehovet gjentas, jo mer tror folk at det er sant.

Vi har politikere, som går imot råd fra eget klimautvalg og «Verdens Internasjonale Energibyrå», IEA, som bryter naturavtalen og cop-avtalen og får kjeft av EU fordi de har godkjent gruvedrift på havbunnen. Greenpeace og Natur og Ungdom vant nylig et klimasøksmål. Klimakonsekvensene ved godkjenning av tre nye olje- og gassfelt i Nordsjøen er ikke utredet, slik Høyesterett tidligere har stilt krav om. Dermed bør de stanses. Men hva gjør Staten? De anker.

Det å saksøke en stat, slik de to klima-og miljøorganisasjonene har gjort, er både tid- og ressurskrevende. Hvordan finansierer Staten sine saksomkostninger? Om ikke med norske skattekroner? Temmelig frekt vil jeg si. Alt for å pumpe olje så lenge det går. Eller til ekstreme værforhold gjør det umulig å fortsette.

Elektrifisering av oljeplattformer og storstilt vindmøllebygging er avslørt som ulønnsomt, men regjeringa fortsetter ufortrødent å snakke om solidaritet og redningsaksjon jordklode og misbruker grønnfargen grovt.

Les: Vanviddet i det «grønne skiftet»

Vindturbiner legger beslag på store naturområder, og etter omtrent 25 års drift vil vi ha digre dynger av ikke-gjenvinnbare rotorblader. Enkelte over 100 meter lange. En vindturbin er minst 50 ganger mer materialkrevende enn en gassturbin. Utvinninga av materialer som kobber, litium, nikkel og aluminium beslaglegger et 50 ganger større areal og produserer 50 ganger mer søppel og forurenser 50 ganger så mye, skriver Bjørn Vassnes i Klassekampen 25. januar. Uansett om tallene stemmer hundre prosent eller ei, er saken den samme: Tar vi alle sider ved produskjonen med blir sluttsummen ugunstig og gal.

Han fortsetter med å slakte grønn hydrogen. Framstillinga av denne enrgikilden krever så mye strøm at resultatet går i minus. Man får visstnok bare tilbake 1/3 av krafta som forbrukes i produksjonsprosessen. Dagens høye strømpriser skaper ytterligere ulønnsomhet. Et annet klimatiltak kalles «karbondyrking». «Logikken i denne prosessen er brutalt enkel, men potensielt ødeleggende for landbruket. Ved å la land ligge brakk reduserer bøndene klimagassutslippene», skriver Thomas Fazi.  Ikke rart at bondestanden er rasende. Å legge ned jordbruk i ei tid med kriser, ikke ei men flere, i sikte. Hvor idiotisk er vel det?

Når Equinor ønsker å elektrifisere Melkøya handler det om en særnorsk CO 2-avgift som skal økes til 2000 kroner per tonn innen 2030. Dette skriver Hogne Hongset i Klassekampen. Derfor blir det billigere for dem å hente strømmen fra land, men dyrt for oss forbrukere. Med andre ord vil styresmaktene belaste oss for tiltak som gir null utslag på klodens klimaregnskap. Gassen, som frigjøres skal selvsagt selges og bli forbrent, et annet sted.

Les: Regjeringa vil elektrifisere Melkøya – vil støvsuge Finnmark og Troms for kraft

I et ideelt og fornuftstyrt samfunn ville kun overskuddsstrøm bli solgt ut og i beste fall erstatte kullkraft. Det grønne skiftet og fornybar-ideene kommer fra en finanssektor som har funnet nye kilder de kan utnytte og utbytte. Synd at venstresida ikke ser det, men lar seg villig bruke.

Falske nyheter og ekte konspirasjon gjelder ikke bare energisektoren og grønt bedrag. Løgnere, som rettferdiggjør og bidrar i krig, bør tiltales og ende i ICC. Denne internasjonale domstolen er opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider.

Ellers har årets vintervær så langt vært til besvær for mange. Biler, busser, tog og fly satt ut av drift. Folk snødde inne. Nødnett lå nede. Ny teknologi volder besvær. Men hva hvis dette bare er starten? En gruppe forskere, som slapp til i «The Guardian», meddelte at orkanene på jorda har blitt så sterke at de sprenger dagens kategori fra 1 til 5. Skalaen for vindstyrke må derfor utvides. 

Kari Elisabet Svare

Forrige artikkelBønder i Tsjekkia har åpnet egne butikker – lei av lav betaling
Neste artikkelJohan Galtungs kritiske stemme vil bli savnet