oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
Energiminister Marte Mjøs Persen hevder at liberaliseringen av kraftmarkedet har «tjent oss godt». Dette er en politisk snakkeboble som brukes til å forsvare en stadig mer vanvittig energipolitikk. Realitetene viser at Mjøs Persen med «oss» ikke mener det norske folk.
Energiloven trådte i kraft 1. januar 1991. Da var Gro Harlem Brundtland statsminister i Norge. Loven omgjorde offisielt den norske kraftforsyningen fra et samfunnsgode til en vare på et kommersielt, angivelig fritt marked. Gjennomføringen har skjedd gradvis. Brikker har falt på plass under veis.
Energi Norge har på sin nettside liggende en graf som viser den historiske utviklingen i strømprisen i realverdi fra 1952 til 2018. Det gir oss en mulighet til å vurdere effekten av kommersialiseringen, der Energi Norge helt riktig skriver at vi var «tidlig ute».
I 1996 spratt total pris opp i 1 krone pr. kilowattime. Et tiår seinere nådde den kr. 1,20. På den tida var dette kraftpriser uten sidestykke siden 1952. Ikke minst har avgiftene til staten økt jevnt og trutt, og bidrar til økt totalpris.
Grafen viser at liberaliseringen ikke bare medførte markant prisvekst. Prisen kunne også fluktuere ned. Økt uforutsigbarhet ble født. Kombinert med dagens smartmålere og timeprising, vet jeg knapt nok lenger hva strømmen koster når jeg bruker den.
Sjøl om tendensen er tydelig, har lovens fulle effekt først vist seg i høst. En viktig årsak til det, er den gradvise utbyggingen av eksportkabler til utlandet. De har først fra i år av fått en så stor kapasitet at vi reelt sett er integrert i EUs kraftmarked.
Systemet virker helliberalistisk. Det ligger åpenbart ingen begrensninger inne, verken når det gjelder pris eller hensyn til fyllingsgrad i våre kraftmagasiner. Flyten går til den som betaler best.
Grafen går bare fram til 2018. Høstens priseksplosjon gjør en total strømpris på kr. 1,20 til en vits, eller en drøm fra fortida. Det dekker knapt nok ren strømpris lenger, eks. moms og andre avgifter.
Dessverre er dette framtida, eller rettere sagt begynnelsen på den. Med stokk tonedøve politikere som terper videre på det grønne skiftet, vil kraftprisen fortsette sin himmelferd. Vi er pionerene, som har gleden av å oppleve det grønne helvetes fødsel på kroppen.
Dagens situasjon er stemt fram av et øredøvende stortingsflertall, med de globalistiske parkameratene Høyre og Ap i spissen. Så langt tyder alt på at de akter å holde fast på kursen.
Det blir med litt almisser for å ta brodden av almuens protester. Det har alltid virket før.
