oss 150 kroner!
Den 28. mai innstilte et flertall i Stortingets næringskomite på at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget om hvordan vi kan etablere beredskapslagre for matproduksjon.
De ber også regjeringa å sikre avtaler med dagligvarekjeder, kommuner og Forsvaret om beredskapslagre for mat i hele Norge.
Saken skal sluttbehandles 4. juni.
Flertallet i næringskomiteen utenom AP og Høyre gikk inn for dette etter at SP la fram et noe mer omfattende forslag i slutten av mars.
I komiteens merknader til saken trekker Frp og KrF fram at vi bør se hen til Finland.
Finland er et foregangsland på å ta matberedskap på høyeste alvor, i tillegg til kornlagre har landet har også en forsyningsberedskapssentral, som inneholder lager av blant annet frø, proteiner, flytende brensel og komponenter for framstilling av mineralgjødsel.
Mange mener at AP har glemt mat og matberedskap i sine planer, og de er altså heller ikke med på noen av tilrådingene i denne innstillingen.
https://www.bondebladet.no/norsk-matberedskap-stortinget-ser-hen-til-finland-modellen/s/5-150-160554
I 2003 ble de nasjonale kornlagrene i Norge lagt ned.
Mange husker nok bildene av sprenging av kornsiloer og i Oslo ble noen av siloene omgjort til studentboliger.
Allerede i 2012 utarbeidet Landbruksdirektoratet en rapport som anbefalte å gjeninnføre beredskapslager for korn i Norge. Men den blei lagt i en skuff.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag lanserte tidligere i år en beredskapsplan som krever at matvareberedskap finansieres utenfor jordbruksavtalen – som sivil beredskap på linje med forsvaret.
Det hjelper ikke bare å opprette matlagre, vi må også styrke matvareberedskapen gjennom å øke sjølforsyninga.
Dersom vi skal opprettholde politisk og sosioøkonomisk stabilitet i et land trenger vi matsikkerhet.
Vi er en av de landene med lavest sjølforsyning, vi importerer rundt 60 % av den maten vi spiser fra andre land. Vi trenger flere bønder og matprodusenter i Norge, da må vi legge til rette for størst mulig matproduksjon på lokale ressurser. Da må det være sosialt og økonomisk bærekraftig for bonden å bruke norsk areal til matproduksjon. Satser vi på flere bønder vil det gi økt bosetting og sysselsetting i distriktene.
Regjeringa vår fører en svært distriktsuvennlig politikk, sentraliseringa som pågår tømmer utkantene for folk, kommuner slås sammen og tilbud legges ned slik at de som ikke allerede har flytta gjør det når skoler og arbeidsmuligheter forsvinner.
Jeg har skrevet mange artikler om dette emnet her på steigan.no og når Totalberedskapskommisjonens rapport kom i 2023, da beskrev de manglene i vår beredskap.
Jeg er usikker på om jeg trur på denne tafatte regjeringa vi har når det kommer til matberedskap, men vi får vel gi dem en sjanse.
Vi trenger noen som står fram for utvikling av alle deler av landet vårt – ikke bare sentrale strøk. Norske småbrukere og bønder gjør mer enn å produsere mat. Får vi flere bønder vil vi også oppleve mer robust og langsiktig matforsyning, helsemessig trygg mat, god dyrevelferd, velholdte kulturlandskap, beredskap i hele landet og bosetting i distriktet. Det er positivt for storsamfunnet.
Det blir ikke matsikkerhet og økt sjølforsyning dersom vi alle flytter inn i 15-minutters byer.
