oss 150 kroner!
Norsk offentlighet har fått et alvorlig problem: Vi er i ferd med å erstatte saklig debatt med moralsk stempling, utfrysing og kollektiv fordømmelse.
Det er fullt legitimt å kritisere journalister, politikere og mediehus. Makt skal tåle motstand. Journalistikk skal tåle gransking. Offentlige personer må tåle tøffe spørsmål. Slik fungerer et sunt demokrati.
Men noe skjer når debatten slutter å handle om handlinger, journalistikk og fakta — og i stedet blir et oppgjør med hvem folk kjenner, har kjent eller har vært knyttet til privat. Da beveger vi oss bort fra rettsstat og opplyst offentlighet, og over i ren flokkmentalitet.
Ingen skal være fredet fra kritikk. Men ingen skal heller reduseres til et sosialt stempel.
Det må være mulig å mene at mediedekning har vært ensidig eller urimelig uten å bli avskrevet som ekstrem, farlig eller moralsk suspekt. På samme måte må det være mulig å forsvare grunnleggende menneskeverd uten å bli beskyldt for å støtte alt et menneske noen gang har vært assosiert med.
Problemet i dag er ikke bare polarisering. Problemet er at altfor mange virker mer opptatt av å knuse mennesker sosialt enn å diskutere sak. Det krever ingenting å følge mobben. Det krever ingenting å delta i offentlig uthenging når stemningen allerede er avgjort. Det krever derimot ryggrad å holde fast ved prinsipper når det er upopulært.
Et modent samfunn klarer å skille mellom saklig kritikk og sosial utradering. Hvis vi mister den evnen, mister vi også noe langt større enn en debatt: Da mister vi anstendigheten.
