oss 150 kroner!
Torsdag kom Budsjettnemda for jordbruket med grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør. Disse tallene viser at inntektsgapet mellom gjennomsnittsbonden og andre folk vil være på 63.000 kroner i 2026.
https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/grunnlagsmateriale-til-jordbruksforhandlingene
I budsjettforliket mellom Ap, Sp og Sv i desember 2021 ble det vedtatt at bøndene skal jamstilles uavhengig av type produksjon, hvor i landet de driver eller størrelse på gården.
Dersom Stortingets mål om 50% sjølforsyning skal nås er det lang vei å gå, det må puttes mye penger i potten for å tette inntektsgapet for gjennomsnittsbonden og kompensere for økte kostnader på gjødsel, drivstoff og andre innsatsfaktorer.
Kravene skal leveres 29. april fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og 8. mai presenterer Staten sitt tilbud.
Jeg minner om denne, dersom du tenker at jordbruksforhandlingene ikke er angår deg:
Forskning.no har tidligere denne måneden analysert rapporten regjeringen kom med om forsyningssikkerheten i landet vårt i krise og krig. De peker på 15 anbefalte tiltak for å bedre forsyningssikkerhet:
Prioritet A
1. Etablere nye og/eller fylle eksisterende regionale lager: Regionale beredskapslagre for mat, drivstoff og innsatsfaktorer gir kortere forsyningslinjer og økt robusthet ved transportbrudd. De reduserer sårbarheten ved sentraliserte lagre og gir bedre utholdenhet lokalt.
2. Etablere nasjonale beredskapslager: Nasjonale lagre av kritiske innsatsvarer og drivstoff gir en strategisk buffer ved langvarig importsvikt. Tiltaket øker statens handlingsrom i krise og krig.
3. Sikre krafttilgang: Tiltaket skal sikre stabil strømforsyning og reservestrøm til kritiske noder i mat‑ og drivstoffkjeden. Dette reduserer risikoen for kaskadeeffekter ved strømbrudd.
4. Tydeliggjøre reguleringsmekanismer: Klare regler for prioritering, rasjonering og omfordeling reduserer usikkerhet og hamstring. Det styrker forutsigbarheten for både sivile og militære aktører.
5. Kartlegge dobbeltroller og nøkkelkompetanse: Identifisering av kritisk personell og overlappende roller reduserer risikoen for bemanningssvikt. Tiltaket gir bedre kontinuitet i drift ved mobilisering eller sykdom.
6. Inngå sivil‑militære beredskapsavtaler: Formelle avtaler med næringslivet sikrer Forsvarets tilgang til mat, drivstoff, transport og tjenester. Avtalene bør være klare før krise oppstår.
7. Styrke digital sikkerhet og teknologisk robusthet: Tiltaket skal beskytte forsyningskjedene mot cyberangrep og digitale driftsavbrudd. Det omfatter både IKT‑systemer og operasjonell teknologi (OT).
8. Øke internasjonalt samarbeid: Tettere samarbeid med særlig EU og Norden styrker tilgang til varer ved importsvikt. Samarbeid gir også bedre koordinering av tiltak og prioriteringer.
9. Etablere felles planforutsetninger: Felles antakelser og scenarioforståelse på tvers av sektorer gir bedre samordning. Det reduserer risikoen for motstridende beslutninger i krise og krig.
Prioritet B og C
10. Øke og etablere skalerbar egenproduksjon: Tiltaket skal øke nasjonal produksjonskapasitet som kan skaleres raskt ved behov. Dette gjelder blant annet mat, drivstoff og kritiske komponenter.
11. Styrke transportinfrastruktur: Robust transportinfrastruktur reduserer risikoen for logistikkbrist. Tiltaket retter seg særlig mot sårbare korridorer og knutepunkter.
12. Sikre driftsrobusthet ved Mongstad: Tiltaket skal sikre kontinuerlig drift ved Norges eneste raffineri. Dette er avgjørende for nasjonal drivstofftilgang i krise og krig.
13. Redusere handelsbarrierer: Midlertidige lettelser i toll, avgifter og administrative krav kan sikre raskere import av kritiske varer. Tiltaket gir større fleksibilitet i knapphetssituasjoner.
14. Planlegge reguleringstilpasninger: Forberedte unntak i regelverk, som for eksempel kvalitetskrav og avgifter, gjør det mulig å omstille raskt. Dette bør planlegges i fredstid.
15. Distribuere beredskapsinformasjon til befolkningen: God og tydelig informasjon kan dempe hamstring og etterspørselssjokk. Tiltaket bidrar til stabilitet og tillit i befolkningen.
Regjeringens rapport kan leses her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-forsyningssikkerhet-i-krise-og-krig/id3151100
Vi leser også at statsministeren sier at det kan bli behov for tiltak ved en eventuell drivstoffmangel i Norge, og mener økt bruk av hjemmekontor kan være et av dem.
https://www.bygdeposten.no/store-ber-bonder-forberede-seg-pa-drivstoffmangel/s/5-10-803011
Hjemmekontor er ikke akkurat noe for bønder, og at Norge har satt seg i en slik situasjon er helt ubegripelig.
Jeg anbefaler å lese denne artikkelen fra steigan.no: Støre truer med rasjonering i oljenasjonen Norge.
I oljenasjonen Norge burde dette være totalt unødvendig. Er det mangel på drivstoff kan ikke regjeringa skylde på krisa i Midtøsten, men bare på seg sjøl. Norge har mer enn nok olje.
Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er klar på at staten virkelig må bla opp, hvis Stortingets mål om 50 prosent selvforsyning skal være realistiske å nå.
Til Nationen sier han dette når grunnlagstallene blei lagt fram:
Skal vi produsere nok mat her i landet, må unge folk ha tro på en framtid i landbruket. Grunnlagstallene er ikke et tak for hvor mye vi kommer til å kreve, men et gulv. Vi kommer til å kreve det vi mener næringa trenger.
Bjørn Gimming leder i Norsk Bondelag, er også tydelig på hva disse tallen betyr for årets Jordbruksoppgjør, Nationen skriver blant annet dette:
Et så stort inntektsgap vil føre til et høyt jordbruksoppgjør, sier Gimming.
Ved forrige jordbruksoppgjør så det ut til at inntektsgapet var tettet. Dagens ferske tall viser at det ikke er slik, blant annet fordi bøndene har hatt mye høyere kostnader knyttet til vedlikehold og investeringer enn vi trodde i fjor. At inntektsgapet viser seg å være betydelige høyere enn vi la til grunn i fjorårets jordbruksoppgjør, vil selvsagt påvirke størrelsen på årets krav, sier Gimming.
https://www.nationen.no/et-sa-stort-inntektsgap-vil-fore-til-et-hoyt-jordbruksoppgjor/s/5-148-893852
Året 2026 er Beredskapsåret, og det er Regjering og Storting som har ansvar for matforsyninga i landet vårt. Bøndene skal ikke gjøre dette på «dugnad».
Vi må kreve at våre penger brukes på det som er viktig for oss her i landet vårt og ikke sendes rundhåndet ut av landet, matberedskap og økt sjølforsyning bør og skal prioriteres.
Den 10.april skreiv jeg dette på Steigan.no; Småbrukerne har planen – vil politikerne lytte?
Norsk Bonde- og Småbrukarlag lanserte 7. mars en beredskapsplan som krever at matvareberedskap finansieres utenfor jordbruksavtalen, matvareberedskap er sivil beredskap på linje med forsvaret.
Planen kan leses her: https://www.smabrukarlaget.no/media/3ephwbyd/plan-for-beredskap_digital-distribusjon-lav-opploesning.pdf
Følg med når faglagene legger fram sine krav den 29. april.
